Parkinsons sykdom

Sist oppdatert 05.06.2015

Parkinsons sykdom er en nevrologisk tilstand preget av skjelving, stivhet i ledd og trege bevegelser.

Parkinsons sykdom er en nevrologisk tilstand som karakteriseres ved skjelvinger, stive ledd, ubalanse, samt ukontrollerte, spontane og trege bevegelser. Tilstanden kan debutere med besvær omkring enkle hverdagslige oppgaver, slik som å reise seg fra en stol. I tillegg kan det hos personen i begynnelsen oppstå en økt følelse av tretthet. Siden kan man oppleve skrivevansker på grunn av skjelvinger, eller at man rett og slett opplever det vanskeligere å holde hånden stødig. Tilstanden kan komme gradvis, og således oppfattes som irriterende, da hverdagslige oppgaver blir vanskeligere å få til.

Ved Parkinsons sykdom degeneres den anatomiske strukturen Substantia Nigra (den svarte substans) i hjernen av ukjente årsaker. Fordi denne strukturen står for en stor andel av dannelsen av nevrotransmitteren dopamin, vil prosesser som avhenger av dopaminet rammes. Medikamenter som søker å begrense utviklingen av Parkinsons sykdom prøver derfor å erstatte dette dopamintapet. Parkinsons sykdom sees oftest hos de over 70 år, men utvikles fra 50-årene og oppover. Omtrent en prosent av befolkningen utvikler Parkinsons sykdom. Svært, svært få utvikler Parkinsons sykdom før de har fylt 40 år.

Symptomer

Ofte opplever den med Parkinsons sykdom at dagligdagse oppgaver blir vanskeligere på grunn av skjelvinger og ubalanse med spontane og ukontrollerte bevegelser.

Ved Parkinsons sykdom ses ofte skjelvinger, ubalanse, stivhet i ledd samt ukontrollerte, spontane og langsomme bevegelser. Dermed kan gangen kan bli ustødig, og enkle dagligdagse oppgaver som å skrive og/eller å reise seg fra stolen kan bli vanskeligere. Alt i alt kan Parkinsons sykdom derfor oppfattes som en begrensende sykdom og således føles slitsom og irriterende. Over lengre tid kan Parkinsons sykdom få innvirkninger på det følelsesmessige, slik som depresjon med nedstemthet, tiltaksløshet og nedsatt motivasjon.

Andre symptomer som hukommelsestap og langsommere tankegang er også en del av sykdomsbildet. Andre typiske plager som gradvis kan utvikle seg er svelgevansker, tyggevansker, talevansker og vannlatingsproblemer. Søvnproblemer er også hyppig tilstede.

Behandling og forebygging

Behandlingen av Parkinsons sykdom går ut på å begrense utviklingen av sykdommen.

Fysisk aktivitet er av de viktigste faktorene for å hindre videre utvikling av Parkinsons sykdom. Å holde seg i bevegelse er altså viktig for å hindre videre utvikling. Fysikalsk behandling, slik som fysioterapi, utgjør også en grunnstein i behandlingen av Parkinsons sykdom. I tillegg til fysisk aktivitet finnes enkelte medikamenter som kan støtte i å begrense utviklingen av Parkinsons sykdom. Da Substantia Nigra (den svarte substans) i hjernen, som står for dannelsen av dopamin, er den strukturen som hovedsakelig går i henfall ved Parkinsons sykdom, vil medikamenter som erstatter eller hindrer tap av dopamin kunne hjelpe. Det kan henholdsvis være slik som kunstig levodopa eller dopamin-agonister.

For enkelte prøves kirurgi for å behandle Parkinsons sykdom. Da legger man inn en elektrostimulator i hjernen, det kalles Deep Brain Stimulation (DBS). Når en slik elektrostimulator er lagt inn, er det viktig å kombinere og tilpasse tilstanden med medikamenter. De fleste opplever en betydelig bedring av symptomer etter DBS-behandling av Parkinsons syndrom.

Undersøkelse og diagnostikk

Diagnosen Parkinsons sykdom kan stilles på bakgrunn av kliniske funn på legekontoret, men ofte stilles diagnosen hos en nevrolog.

Parkinsons sykdom karakteriseres ved skjelvinger, stive ledd samt trege bevegelser. Mange opplever vansker omkring trivielle oppgaver, med gradvis økende besvær. Sykehistorie med typiske funn ved undersøkelsen hos legen vil kunne bekrefte eller avkrefte om Parkinsons sykdom foreligger.  Ved mistanke sendes personen videre til nevrolog, der tilstanden konstateres og behandling igangsettes. Viktig er det å huske på at flere andre tilstander kan ha liknende symptomer som Parkinsons sykdom.

Årsak

Parkinsons sykdom skyldes degenerasjon av substantia nigra (den svarte substans).

Ved Parkinsons sykdom går dopamindannende nerveceller til grunne og forårsaker dopaminmangel. De dopaminproduserende nervecellene som går til grunne ved Parkinsons sykdom, befinner seg i de såkalte basalgangliene i hjernen. Det er særlig den biten av basalgangliene som kalles den svarte substans (substantia nigra) som gradvis går til grunne. Denne degenerasjonen av dopaminproduserende nerveceller fører til skjelvinger, stivhet i ledd og trege bevegelser.

Selv om det foreløpig er ukjent hvilke og hvor mange gener som er involvert i Parkinsons sykdom, antas gener å ha sammenheng med utviklingen av tilstanden. I gamle skrifter fra 4500 år siden mener man at tilstanden Parkinsons sykdom er omtalt.

Prognose

Etter debut av Parkinsons sykdom kan det være store variasjoner i funksjonsgrad hos den enkelte.

Mange med Parkinsons sykdom vil føle en vesentlig bedring av symptomene ved fysisk aktivitet og medikamenter. For andre vil Deep Brain Stimulation (DBS) være eneste måte å unngå symptomene på. Den nyere utviklingen av medikamenter som brukes ved behandling av Parkinsons sykdom, har også ført til en økt forventet levealder for personer med Parkinsons sykdom. Hos dem som behandles med Levodopa over lengre tid, sees ofte det som kalles on-off-fenomenet. Det vil si at tilstanden kan svinge frem og tilbake med mye skjelvinger og stivhet, kalt "off", til lettere opphør av symptomene, kalt "on".

Fakta om Parkinsons sykdom:

Parkinsons sykdom er en nevrologisk tilstand preget av skjelving, stivhet i ledd og trege bevegelser. I tillegg er det vanlig med ubalanse, samt ukontrollerte, spontane og trege bevegelser. I begynnelsen er det også vanlig med en økt tretthetsfølelse.

Fysisk aktivitet og moderne medisiner kan bidra til et godt funksjonsnivå hos mange med Parkinsons sykdom. For noen vil en operasjon med elektrostimulering i hjernen, kalt Deep Brain Stimulation, gi god effekt.

Det er flest personer over 70 år som får Parkinsons sykdom.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Kristoffer Tunheim

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Nevrologiske sykdommer:

Nevrologiske sykdommer omfatter et vidt spekter av tilstander, mange av dem alvorlige og til dels invalidiserende. Noen av sykdommene er relativt vanlige, slik som migrene og andre former for hodepine, mens andre er svært sjeldne og kun forekommer hos noen få pasienter per år i Norge.

Fakta om Sykdom hos eldre:

Sykdom hos eldre, geriatri, omfatter sykdommer som er spesielle for eldre mennesker. Typiske alderdomssykdommer er demens, Parkinsons sykdom, beinskjørhet og skader og slitasjeforandringer i bevegelsesapparatet. Forekomsten av sykdom generelt øker med alderen. Derfor er vanlige sykdommer som hjerte- og karsykdom, diabetes, infeksjoner og kreft også hyppige i denne aldersgruppen.

I tillegg opplever alle at syn og hørsel blir dårligere, bevegelighet og tempo blir nedsatt, og mange opplever redusert hukommelse. Aldringsprosessen fører også til en gradvis nedsatt reservekapasitet i de forskjellige organene. Dette fører til en økt sårbarhet for sykdom og påkjenninger, det gjør at eldre tåler sykdom dårligere.

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk