Utslett

Exanthem

Sist oppdatert 28.01.2016

Utslett er synlige forandringer i huden som kan ha forskjellig utseende, ulik utbredelse og en rekke forskjellige årsaker.

Definisjon

http://www.klikk.no/helse/doktoronline/helseleksikon/allmennmedisin/hudsykdommer/rosen/De fleste utslett er røde i fargen, men de kan i noen tilfeller være mer brunlige, blårøde eller hvite. Utslett kan opptre i form av flekker (makler), kuler (papler), knuter (noduli), væskefylte blemmer (vesikler), pussfylte blemmer (pustler) og vabler (kvadler). Ofte kan utslettet også gi andre hudforandringer som skjelling, skorper, sår eller spekker.

Kløe er et vanlig ledsagersymptom ved utslett. I tillegg kan de berørte områdene brenne, være smertefulle eller varme. Andre symptomer kan komme i tillegg, som for eksempel feber, kvalme, hovne lymfeknuter, pustebesvær eller hoste.

Utslett som skyldes en reaksjon på en ytre påvirkning, vil som regel gå tilbake når påvirkningen opphører. Hvis utslettet vedvarer eller stadig brer seg utover, eller hvis man ikke selv vet årsaken, bør man oppsøke lege.

Man bør kontakte lege ved kraftig utslett som oppstår plutselig eller hvis utslettet er smertefullt, væskende eller hovent. Hvis man har tilleggssymptomer i form av feber, pustebesvær eller påvirket allmenntilstand er det også grunn til å kontakte lege. Utslett som ikke lar seg avbleke ved trykk med en glassflate mot huden og samtidig påvirket allmenntilstand, bør føre til umiddelbar legekontakt. Hos små barn med utslett bør man ha lav terskel for å kontakte lege.

Huden er kroppens største organ. En av hudens viktigste oppgaver er å beskytte mot og bekjempe skadelig påvirkning fra omverdenen. Huden hjelper også til med å opprettholde det indre miljøet i kroppen.

Hvis huden utsettes for angrep utenfra, for eksempel i form av virus og bakterier, kulde, varme, UV-stråling eller eksponering for visse allergifremkallende stoffer (allergener), kan huden reagere og det kan danne seg utslett (exanthem). Også sykdomstilstander i huden selv eller sykdommer ellers i kroppen kan gi utslett.

Når utslettet er fordelt over hele kroppen kalles det generalisert. Dette er for eksempel tilfelle ved en rekke infeksjonssykdommer og allergiske reaksjoner. Utslett kan også være begrenset til noen områder på kroppen.

Ved en del hudsykdommer har utslettet en karakteristisk lokalisasjon. Eksempelvis gir psoriasis ofte utslett på utsiden (strekksiden) av albuer og knær, mens atopisk eksem ofte viser seg på innsiden (bøyesiden) av de store leddene. Utslett kan i noen tilfeller bre seg i karakteristiske mønstre. Et eksempel på dette er grupperte små blemmer langs en nervebane på den ene siden av kroppen ved helvetesild (herpes zoster).

Vurdering

Ved legeundersøkelsen vil sykehistorien gi viktig informasjon. Opplysninger om hvor og når utslettet oppstod og om det har utviklet seg eller forandret seg, kan lede legen i riktig retning. Hvis andre i pasientens nærhet har eller har hatt liknende symptomer, kan dette tyde på en smittsom infeksjonssykdom. Kløende utslett etter inntak av medisiner eller spesielle matvarer kan peke i retning av en allergisk reaksjon.

Utslettets utseende og utbredelse gir legen viktige opplysninger om bakenforliggende årsak. Mange hudsykdommer har karakteristiske utslett og en typisk lokalisasjon. Ledsagende symptomer og pasientens allmenntilstand vil også kunne si noe om hva utslettet skyldes.

Pasienten gjennomgår en klinisk undersøkelse. Ofte vil det bli tatt blodprøver, for eksempel infeksjonsprøver og allergiprøver, og av og til avskrap av huden eller en vevsprøve (biopsi). Ved tvil om diagnosen eller dårlig effekt av behandlingen kan det være aktuelt med henvisning til hudlege.

Behandlingen avhenger av bakenforliggende årsak. Virusinfeksjoner går tilbake av seg selv uten behandling. Av og til kan det være aktuelt med symptomatisk behandling av kløen. Ved infeksjon med herpesvirus kan tidlig behandling med virushemmede tabletter forkorte sykdomsforløpet og mildne symptomene.

Bakterielle infeksjonssykdommer som skarlagensfeber og bakterielle infeksjoner i huden behandles med antibiotika. Ved soppinfeksjoner i huden benyttes soppdrepende krem eller tabletter. Ved allergiske reaksjoner gis behandling med antihistamintabletter. Mange hudsykdommer responderer godt på kortisonpreparater, enten i form av salve eller krem eller i noen tilfeller tabletter. I noen tilfeller benyttes andre former for medikamentell behandling. Lysbehandling kan være aktuelt ved noen hudsykdommer, spesielt ved psoriasis.

Forekomst

Utslett er et svært vanlig symptom som kan forekomme i alle aldre og ved en hel rekke tilstander. Grovt sett kan man dele inn årsakene i infeksjonssykdommer, allergier, kontaktirritasjon, hudsykdommer, medikamentbivirkninger og en del andre mer sjeldne årsaker.

Infeksjonssykdommer: Spesielt ved virusinfeksjoner forekommer utslett hyppig. Eksempler på dette er barnesykdommer som vannkopper, røde hunder og den fjerde barnesykdom (exanthema subitum). Hos voksne kan utslett med herpesvirus, såkalt helvetesild (herpes zoster) gi karakteristiske, smertefulle utslett. Herpesviruset er også ansvarlig for stadig tilbakevendende forkjølelsessår og utslett i genitalområdet.

Bakterielle infeksjoner, for eksempel i form av skarlagensfeber hos barn, kan også gi utslett. Ved tropesykdommer, for eksempel Dengue-feber, kan utslett være en del av sykdomsbildet.

Lokale hudinfeksjoner forårsaket av virus, bakterier, sopp eller parasitter gir ofte karakteristiske utslett. Eksempler på dette er Rosen (erysipelas) som skyldes en streptokokkinfeksjon i huden, brennkopper (impetigo) som forårsakes av stafylokokker eller streptokokker og soppinfeksjonen ptyriasis vesicolor.

Ved noen alvorlig infeksjoner, som hjernehinnebetennelse (meningitt) og blodforgiftning, kan man få små røde prikker i huden. Det er ikke utslett, men hudblødninger (petekkier). I motsetning til vanlig utslett lar disse seg ikke avbleke når man presser mot dem. Hvis man presser en glassflate mot huden og prikkene er synlige gjennom glasset, dreier det seg om hudblødninger. Dette er en alvorlig tilstand som krever at man kontakter lege umiddelbart.

Allergier og kontakt med hudirriterende stoffer: Allergiske reaksjoner er en annen hyppig årsak til utslett. Disse kan gi generalisert utslett for eksempel ved reaksjon på legemidler, mat eller andre allergener, eller lokale hudforandringer som ved kontakteksem.

En spesiell form for allergisk reaksjon er elveblest (urticaria) som er karakterisert ved flyktig, rødlig utslett som ofte er kløende. Denne tilstanden kan også bli kronisk. Kontakt med hudirriterende stoffer som urin og avføring ved bleieutslett (bleiedermatitt), sterke såper og deodoranter kan hos noen gi hudutslett.

Hudsykdommer: En rekke hudsykdommer kan gi forskjellige former for utslett, for eksempel atopisk eksem, psoriasis, lichen ruber, seborrhoisk eksem, akne og pityriasis rosea.

Bivirkning av medikamenter: Utslett kan også opptre som bivirkning av medikamenter. Spesielt gjelder dette forskjellige typer antibiotika, betennelsesdempende medikamenter og midler mot diabetes, gikt og kreft.

Autoimmune sykdommer og bindevevssykdommer: Disse tilstandene kan gi karakteristiske hudforandringer. Eksempler på slike sykdommer er lupus og sarkoidose. Inflammatoriske tarmsykdommer som for eksempel Crohns sykdom kan også gi betennelsesaktige hudforandringer. Også betennelsestilstander i blodårene, såkalte vaskulitter og sjeldne stoffskiftesykdommer som porfyri kan gi utslett.

Skrevet av Allmennlege

Birgitte Bjørntvedt Øie

Diskuter i Doktoronline forumet

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk