Ryggsmerter

Sist oppdatert 23.09.2015

Ryggsmerter betegner smerter som oppleves å komme fra ryggsøylen eller strukturene rundt. Ryggsmerter er en vanlig plage som svært mange rammes av en eller flere ganger i løpet av livet.

Definisjon

Ryggsmerter er en svært vanlig plage og en av de hyppigste årsakene til legekontakt i allmennpraksis. Man regner med at 70-85 prosent av befolkningen rammes av ryggsmerter en eller annen gang i livet. Ryggsmerter utgjør en stor andel av sykefravær og trygdeutbetalinger.

En stillesittende livsførsel med ensidig belastning av ryggen, overbelastning på grunn av overvekt, ensidig trening eller langvarig, statisk belastende arbeid disponerer for uspesifikke ryggsmerter. Likeledes kan skjevheter i ryggsøylen eller tidligere skader øke risikoen. Psykiske plager og belastninger i jobb eller privatliv ser ut til å kunne spille en rolle i utviklingen av kroniske ryggplager.

Ryggsøylen har som oppgave å holde kroppen oppreist, og tjener som beskyttelse for ryggmargen. Den består av syv halsvirvler (cervicale virvler), 12 brystvirvler (thoracale virvler), fem lendevirvler (lumbale virvler) og fem korsbensvirvler (sakrale virvler). Kraftige bånd stabiliserer ryggsøylen i lengderetningen. Ryggvirvlene er forbundet med hverandre gjennom såkalte fasettledd, som sørger for bevegelighet og stabilitet. Mellom ryggvirvlene ligger mellomvirvelskivene, som består av et seigt materiale, og som fungerer som en form for støtpute. En nerverot og en tilhørende nerve trer ut gjennom et hull i den benede strukturen på hver side mellom virvlene.

I noen tilfeller skyldes ryggsmerter forandringer i mellomvirvelskivene eller trange forhold i spinalkanalen. Dette fører til et press på nerverøttene som trer ut, og kan gi smerter som stråler ut i benet. Denne tilstanden betegnes ofte som isjias.

Hos et stort flertall av pasientene som oppsøker lege på grunn av ryggsmerter, finner man imidlertid ikke noen sikker forklaring på smertene. De betegnes derfor ofte som uspesifikke ryggsmerter. Det antas at disse smertene skyldes strekk eller overbelastning av muskler eller leddbånd, oftest i nedre del av ryggen, for eksempel som følge av tunge løft, vridninger eller uvant belastning. Dette fører til at smertefølere (reseptorer) i de forskjellige strukturene blir aktivert, og sender signaler til hjernen. Man tror også at disse reseptorene utløser en lokal betennelsesreaksjon. Smertene ledsages ofte av stivhet på grunn av reaksjon i nærliggende muskulatur. Denne tilstanden kalles ofte lumbago.

Smerter fra ryggen kan ha sitt opphav i selve ryggvirvlene, men dette er sjelden. Ryggsmerter kan også i enkelte tilfeller skrive seg fra omkringliggende organer, men likevel oppleves å komme fra ryggen. Ryggsmerter kan være konstant til stede eller komme og gå. Ofte er de relatert til spesielle bevegelser. Akutte ryggsmerter varer kortere enn seks uker. Hvis smertene varer mer enn 12 uker betegnes de som kroniske. 

Vurdering

I de fleste tilfeller skyldes ryggsmerter ufarlige tilstander. Det vanligste er at smertene blir utløst av strekk eller overbelastning av muskulatur eller båndapparat i ryggen. I disse tilfellene går smertene ofte tilbake av seg selv i løpet av kort tid. Tidligere anbefalte man sengeleie ved akutte ryggsmerter. Dette har man gått helt bort fra. Det anbefales nå at man raskest mulig kommer tilbake i normal aktivitet. Man bør prøve å variere belastningen gjennom dagen ved å stå, gå eller sitte vekselvis. Hvis smertene er plagsomme kan man benytte smertestillende medikamenter i form av paracetamol, ibuprofen eller liknende preparater i en kort periode.

Hvis ryggsmertene vedvarer eller er spesielt sterke, er det grunn til å søke lege for å få en sikker diagnose eller få utelukket alvorligere tilstander, og for å få gode råd og riktig behandling. Ved sterke utstrålende smerter, hvis man føler svakhet eller nummenhet i benet eller hvis man har problemer med vannlating eller avføring, bør man søke lege umiddelbart. Dette er alarmsymptomer som krever rask avklaring.

Konstante ryggsmerter som er tilstede også i hvile, bør føre til at man kontakter lege. Disse kan skyldes ondartede forandringer eller betennelsestilstander som det er viktig å oppdage. Nyoppståtte ryggsmerter hos personer under 20 eller over 55 år bør også føre til legekontakt. Likeledes kjent kreftsykdom eller nyoppstått skade.

Hvis ryggsmertene ledsages av feber, smerter ved vannlatingen, vekttap, symptomer fra mage-tarmsystemet eller generell sykdomsfølelse, bør man også kontakte lege.

Sykehistorien gir viktige opplysninger om smertens opphav. Opplysninger om utløsende årsaker, smertens karakter og utbredelse og smertemønsteret (forverring ved spesielle bevegelser, smerter i ro, døgnvariasjon) kan si mye om smertens opprinnelse. Ved legeundersøkelsen vil legen observere hvordan pasienten beveger seg og om han eller hun er besværet ved gange eller påkledning. Legen vil inspisere ryggsøylens krumninger, vurdere bevegeligheten og kjenne på muskulaturen rundt ryggsøylen og på ryggvirvlene.

Ved mistanke om skiveprolaps vil det være indisert å gjøre en nevrologisk undersøkelse hvor man tester kraft, førlighet og reflekser. Blodprøver er sjelden indisert ved ryggsmerter, men kan være aktuelle hvis det er mistanke om underliggende sykdom. Ved spørsmål om prolaps, ved ryggsmerter som ikke responderer på behandling eller hvis man mistenker alvorlig underliggende sykdom, vil man ofte foreta røntgenologiske undersøkelser, som regel MR eller CT. Vanlig røntgen fremstiller bare benede strukturer og benyttes mest ved mistanke om sykdom i ryggvirvlene.

Ved akutte ryggsmerter bør man så snart som mulig gjenoppta normale aktiviteter. Undersøkelser har vist at lang sykemelding er forbundet med mindre sjanse for å komme tilbake i arbeidslivet. Noen pasienter har god effekt av behandling hos fysioterapeut, manuell terapeut eller kiropraktor. I behandlingen inngår som regel også veiledning om hva man kan gjøre selv av øvelser og generell trening.

Det er vitenskapelig dokumentert at trening eller behandling der fysisk aktivitet inngår har god effekt på ryggsmerter. For pasienter som har stadig tilbakevendende ryggsmerter, kan regelmessig trening over tid bidra til å forebygge nye episoder. Skiveprolaps krever i noen tilfeller kirurgisk behandling, spesielt hvis plagene ikke går tilbake av seg selv eller ved utvikling av alarmsymptomer.

Forekomst

Hos helt unge mennesker dominerer holdningsforandringer og andre forandringer i ryggsøylen som årsak til ryggsmerter. Dette kan være årsakene:

  • Scheuermanns sykdom (Morbus Scheuermann) debuterer oftest i 11-13 års alderen. Dette er en vekstforstyrrelse i ryggsøylen som fører til at brystvirvelsøylen krummer seg mer enn normalt, og i sjeldnere tilfeller at lendevirvelsøylen er utrettet. Tilstanden gir ofte lite symptomer, men kan gi ryggsmerter, spesielt hvis lendevirvelsøylen er affisert.
  • Skjev rygg (skoliose) er en unormal krumming av ryggsøylen som kan skyldes medfødte misdannelser i ryggsøylen eller sykdom i muskler eller nerver. Som oftest er imidlertid årsaken ukjent. Tilstanden debuterer ofte i puberteten. Den kan i utpregede tilfeller gi ryggsmerter, mest sannsynlig grunnet feilbelastning. 
  • Spondylolistese skyldes en glidning av en lendevirvel mot virvelen under på grunn av en misdannelse i virvelen eller som følge av et tretthetsbrudd. Utøvere av sport som ballett, turn, spydkast og vektløfting er spesielt utsatt for slike skader. Tilstanden er hyppigst hos ungdom, og kan gi symptomer i form av korsryggsmerter med utstråling til setemuskulaturen. 

Hos unge voksne og middelaldrende pasienter har ryggsmertene oftere sitt opphav i muskulatur eller båndapparat, eller de skyldes frembukning av mellomvirvelskive.

  • Skiveutglidning (prolaps) skyldes at materiale fra mellomvirvelskivene buker frem eller presses ut i spinalkanalene og gir press på nerverøttene som trer ut. Dette gir smerter som stråler ned i beinet, ofte til under kneet. Smertene forverres ved hoste og nys. Dette kalles ofte isjias. 

Hos eldre skyldes ryggsmertene oftest slitasjeforandringer, brudd eller i sjeldnere tilfeller spredning fra kreftsykdom.

Brudd (sammenfall) i en ryggvirvel (kompresjonsfraktur) kan oppstå etter fall, bagatellmessige traumer eller noen ganger uten spesiell utløsende årsak, og gir symptomer i form av smerter i ryggen

Osteoporose (benskjørhet) er en tilstand med redusert benmasse og forandringer i benstrukturen i knoklene som gir økt risiko for brudd, for eksempel i en ryggvirvel. Kvinner etter overgangsalderen er spesielt disponert for osteoporose. Røyking, inaktivitet, lav vekt, familiær belastning eller langvarik bruk av kortisonpreparater øker risikoen. Osteoporose gir som regel først plager når det oppstår brudd. 

Spinalstenose betegner en tilstand hvor det er trange forhold for ryggmargen eller nerverøttene, ofte på grunn av påleiringer i bensubstansen. Den diagnostiseres oftest hos elder. Typiske symptomer er ryggsmerter, ofte utstrålende, som forverres ved gange i nedoverbakke, og lindres i foroverlent stilling og i hvile.

Spredning av kreft til ryggvirvlene gir ryggsmerter som ofte er konstant til stede, også i hvile. Primære kreftsvulster i ryggen er sjeldne, men kan forekomme i alle aldersgrupper og gi ryggsmerter.

Ryggsmerter kan også ha revmatiske årsaker, for eksempel i form av Bekhterevs sykdom.

En liten andel av pasientene med ryggsmerter har sykdommer i indre organer som gir smerter som oppleves å komme fra ryggen. Dette kan for eksempel gjelde ved nyrebekkenbetennelse (pyelonefritt), betennelse i bukspyttkjertelen (pancreatitt), utposning på hovedpulsåren (aneurisme) og magesår (ulcus pepticum).

Akutt lumbago betegner en plutselig innsettende kraftig smerte i lenderyggen som kan være utløst av et tungt løft, en vridning eller en plutselig bevegelse. Smerten er ofte ledsaget av uttalt stivhet i muskulaturen langs ryggsøylen, slik at pasientene kan ha problemer med å rette ut ryggen. Smertene blir ofte bedre i hvile. Tilstanden går som regel tilbake av seg selv i løpet av noen dager til en uke.

Skrevet av Allmennlege

Birgitte Bjørntvedt Øie

Diskuter i Doktoronline forumet

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk