Heshet

Heshet er betegnelsen på svak eller svekket stemme og endret stemmeklang. Kortvarig heshet har som oftest ufarlige årsaker, men hvis hesheten varer mer enn tre uker, og spesielt hvis den ikke har en åpenbar årsak, kan det være tegn på alvorlig sykdom.

Definisjon

Heshet er ingen sykdom i seg selv, men et symptom på en underliggende forstyrrelse. Heshet kan ha en rekke forskjellige årsaker, både harmløse og mer alvorlige. Den vanligste årsaken til akutt heshet er en betennelse i strupehodet forårsaket av virus, som regel i forbindelse med en forkjølelse. Hvis hesheten varer i mer enn tre uker, bør man undersøkes med tanke på bakenforliggende årsak. Spesielt er det viktig å utelukke kreft i strupehodet.

Stemmen vår oppstår i hovedsak i strupehodet (larynx) som befinner seg øverst i luftrøret. Strupehodet inneholder to slimhinnefolder. Kantene på disse foldene betegnes som stemmebånd. Når man snakker, strammes stemmebåndene ved hjelp av muskulaturen i strupehodet, slik at bare en smal spalte forblir åpen. Når det samtidig presses luft fra de nedre luftveiene gjennom den smale spalten, settes stemmebåndene i svingninger og frembringer lyd. Heshet oppstår når denne mekanismen er påvirket.

Vurdering

Kortvarig heshet har som oftest helt ufarlige årsaker. Det vanligste er at det er ledd i en luftveisinfeksjon eller at det skyldes overbelastning av stemmen. Når man er hes er det viktig at man forsøker å avlaste stemmebåndene ved å snakke minst mulig. Man bør heller ikke hviske. Dette belaster stemmebåndene vel så mye fordi en lys hviskelyd gir en raskere vibrasjon av stemmebåndene. Det kan være lurt å drikke rikelig. Hvis man har plagsom tørrhoste, kan hostedempende medisin benyttes. Ved virusinfeksjoner vil stemmen vanligvis normalisere seg i løpet av få dager.

Hvis hesheten er ledsaget av sterke smerter eller pustebesvær, bør man kontakte lege raskt. Hvis hesheten varer i mer enn tre uker, bør man undersøkes med tanke på bakenforliggende årsak. Spesielt er det viktig å utelukke kreft i strupehodet.

Ved vedvarende heshet blir man ofte henvist til øre-nese-hals-lege for videre utredning. Behandlingen avhenger av hva som er den bakenforliggende årsaken til hesheten.

Forekomst

Den vanligste årsaken til akutt heshet er en betennelse i strupehodet forårsaket av virus (akutt laryngitt). Betennelsesforandringene gjør at stemmebåndene ikke kan svinge fritt. Betennelse i strupehodet opptrer ofte som ledd i en øvre luftveisinfeksjon som for eksempel en vanlig forkjølelse. Heshet ved laryngitt går vanligvis over av seg selv etter noen få dager.

Hos små barn kan en betennelse i strupehodet forløpe annerledes. Den gir pipende og besværet pust, og en typisk "gjøende" hoste. Tilstanden kalles da falsk krupp. Symptomene bedres ofte ved at man lar barnet puste inn kald, fuktig luft.

En vedvarende irritasjon av slimhinnene kan gi kronisk betennelse i strupehodet, såkalt kronisk laryngitt. Irritasjonen kan forårsakes av at man puster inn støv, røyk eller skadelig damp, eller av surt mageinnhold som kommer opp i munn og svelg eksempelvis hvis lukkemuskelen til magesekken ikke fungerer optimalt. Kortisonholdige medikamenter som inhaleres, for eksempel astmamedisin, kan som bivirkning gi irritasjon og heshet.

Kroniske infeksjoner i luftveiene (bihulebetennelse, bronkitt) kan også gi vedvarende irritasjon av slimhinnene og dermed en kronisk betennelse i strupehodet. En del storrøykere får ofte hes stemme som et resultat av stadig irritasjon av stemmebåndene. Ved overbelastning av stemmen, dersom man snakker, roper eller synger uvanlig mye eller uvanlig høyt, kan man også bli hes. Som regel blir stemmen da normal igjen etter et par dager. Spesielt i yrker hvor man snakker mye, kan overbelastning av stemmen gi kronisk heshet. Feilaktig bruk av stemmen kan også spille en rolle her.

I noen tilfeller kan det danne seg slimhinneutposninger eller "knuter" på stemmebåndet som fører til heshet. Dette har ofte sammenheng med overbelastning av stemmen. Det kan også skyldes en kronisk virusinfeksjon. Kreft i strupehodet er en alvorlig årsak til heshet. Det er økt forekomst av strupekreft blant røykere. Heshet som ikke gir seg, kan være et tegn på kreft i strupehodet.

Lammelse av nervene som går til muskulaturen i strupehodet, recurrens-nervene, fører også til heshet. Recurrens betyr å gå tilbake. Disse nervene har et spesielt slynget forløp i brysthulen før de ender i strupehodet. Måten disse nervene forløper på, gjør dem spesielt sårbare for skader. Spesielt ved operative inngrep i skjoldbruskkjertelen er skade av reccurensnerven en fryktet komplikasjon. Også sykelige forandringer i brysthulen som kreft i spiserør, luftveiene eller lymfeknuter kan påvirke disse nervene og gi heshet.

Andre, mer sjeldne årsaker til heshet, er lavt stoffskifte (hypothyreose), allergisk reaksjon eller difteri (krupp). Difteri er sjelden i Norge etter at vaksinasjon ble innført.

Skrevet av Allmennlege

Birgitte Bjørntvedt Øie

Diskuter i Doktoronline forumet

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk