Skoliose

Latin: Skoliose

Sist oppdatert 03.06.2015

Skoliose er en tilstand hvor ryggsøylen er feilstilt. Ofte har man ingen plager fra skoliosen.

Skoliose er en tilstand hvor ryggraden har endret form slik at den ser ut som en S eller C, fremfor en rett linje som den normalt skal ha. Med andre ord er ikke ryggraden rett vertikal som normalt, men den har endret form. Dette gjør at ryggen kan bli skjev fra utsiden også, slik at ene halvdelen av ryggen stikker mer opp enn den andre (pukkelrygg).

Skoliose oppstår oftest hos barn når de er i vekstspurten, altså gjerne i puberteten. Ofte finnes skoliose som et tilfeldig funn og gir derfor ingen symptomer. Man kan derimot ha smerte fra ryggen. Man finner oftest ingen årsak til skoliose, men tilstanden er arvelig.  

Om barnet har store plager fra ryggen, skal man oppsøke lege. I verste fall kan man få problemer med å puste, og hjertet kan få for liten plass. Dette er sjeldent og kun ved ekstreme feilstillinger.

Det er vanskelig å uttale seg om hvor vanlig skoliose er, da mange har tilstanden uten å være klar over det. Man regner derimot med at ca. to til tre prosent vet om at de har skoliose.

Symptomer

Skoliose kan gi en asymmetri og synlig feilstilling av rygg, bryst eller skulderblad. Man kan også ha moderate smerter fra ryggen.

Skoliose gir som regel ingen symptomer. I noen tilfeller er det en synlig asymmetri ved at ene halvdelen av ryggen står noe opp i forhold til den andre (pukkelrygg/gibbus), eventuelt at et bryst står lenger frem enn det andre. Skulderbladet kan også stikke lenger ut enn det andre. Det kan være plagsomt og flaut for unge voksne.

Man kan også få symptomer fra skoliose. Da gjerne ryggsmerter og problemer med å puste (spesielt ved anstrengelse). Om man har problemer med å puste, er dette fordi lungene ikke får plass til å utvide seg godt nok. Dette er alvorlig, men er omtrent alltid ved den medfødte formen for skoliose. Da har barna store feilstillinger i ryggen i ung alder.

Behandling og forebygging

Ved skoliose kan man tillate seg å vente og se hvordan feilstillingen utvikler seg. Andre behandlingsmuligheter er korsettbehandling eller operasjon.

Behandling av skoliose vil avhenge av hvor alvorlig feilstillingen er og hvor mye symptomer pasienten har. Målet for behandlingen er å unngå ytterligere feilstilling. Det er størst sjanse for ytterligere feilstilling akkurat rundt vekstspurten i puberteten. Det er kun tre typer behandling som er bevist å hjelpe: «Vent og se», korsettbehandling og operasjon. Fysioterapi, kiropraktikk og andre former for behandling har ikke vist effekt gjennom forskning. 

Ofte er det nok å vente og se, og observere når barnet vokser videre og om skoliosen da bedres. Man følger barnet med røntgenbilder og ser på feilstilling og symptomer. De yngste barna som enda har mye igjen å vokse, skal følges tettere.

Om symptomene blir verre og barnet fortsatt ikke er utvokst, er det aktuelt å bruke korsett. Dette vil stabilisere ryggen og hindre ny og større feilstilling. Korsettbehandling kan ikke endre feilstilling som allerede har oppstått. Man må ha på korsettet 23t i løpet av et døgn, og man skal bruke det til man er ferdig utvokst.

Om skoliosen ikke blir bedre med alderen, kan man forsøke operasjon. I tillegg er operasjon aktuelt ved store feilstillinger. Målet ved operasjon er hovedsakelig å hindre ytterligere feilstilling, men også å kunne rette opp i feilstilling man allerede har fått. Operasjonen gjøres ved at ryggen blir stabilisert på sidene slik at den ikke har mulighet til å gå i ytterligere feilstilling. Med andre ord blir ryggen avstivet og ryggvirvlene koblet sammen. Operasjonen er som regel vellykket. Det kan som ved enhver operasjon oppstå komplikasjoner (infeksjon, nerveskade), og avstivningen kan i etterkant svikte.

Undersøkelse og diagnostikk

Skoliose diagnostiseres med ryggundersøkelse og røntgenbilder.

Det er viktig for legen å vite om det er skoliose i familien, og om barnet hadde noen form for skade under fødselen. Man må også utelukke andre former for ryggproblemer, spesielt nervesykdommer. Legen vil også måle pasienten og plotte verdiene inn i vekstkurver og vurdere pubertetstegn.

Undersøkelse av ryggen er viktig for å finne skoliose. Den viktigste undersøkelsen er «fremoverbøyings-test»: om pasienten bøyer ryggen helt fremover med armene strakt mot gulvet, vil legen kunne undersøke hvordan ryggraden løper nedover ryggen. Her vil man gjerne se en feilstilling, og om deler av ryggen står opp i forhold til andre (pukkelrygg). Det finnes et instrument hvor man kan måle hvor stor feilstillingen er, et såkalt «skoliometer». Man må også notere eventuell benlengdeforskjell.

Et røntgenbilde er påkrevd for endelig diagnose. Det er en rekke vinkler røntgenlegen vil regne på for å vurdere om det er skoliose det er snakk om.

Årsak

Skoliose kommer i ulike former, men man er ikke sikker på hva som er årsaken.

Skoliose er egentlig ingen sykdom, men en ren feilstilling i ryggraden. Denne feilstillingen er både på grunn av feilstilling ut mot sidene (om man ser ryggraden forfra er den formet som en S eller C), men ryggraden har ofte også rotert noe rundt sin egen akse.  

Medfødt skoliose: Denne formen for skoliose oppstår etter medfødte feil i ryggraden. Disse barna får symptomer tidlig.

Skoliose uten årsak (idiopatisk skoliose): Dette er en form for skoliose hvor man ikke finner noen årsak til tilstanden. Denne typen utgjør ca. 75 prosent av alle skoliosetilfeller. Barna har ingen skoliose ved fødsel, men får diagnosen vanligst når de er i puberteten/vekstspurten.

Nevromuskulær skoliose: Pasienter med andre sykdommer innenfor nervesystemet eller muskelsystemet kan også få skoliose. De har ikke like god muskelkraft i ryggen, og de har dermed lettere for å få feilstillinger. Et eksempel er ved cerebral parese.

Selv om man har ulike varianter av skoliose, har man ikke klart å finne årsaken til feilstillingen. Man antar det er en arvelighet i tilstanden. Man vet at problemene oppstår i vekstspurten, men ikke akkurat hvilke faktorer som spiller inn.

Prognose

Skoliose er en tilstand som kan forverres, og feilstillingen kan dermed bli større. Om skoliosen er stabil, er funksjonen i ryggen ofte også helt normal.

Skoliose vil fortsette å utvikle seg etter at barnet er ferdig utvokst. Hvor stor feilstillingen blir når veksten er slutt, vil gi en pekepinn på hvor mye mer feilstilt ryggen kan bli senere i livet. Jo større feilstilling ved vekstslutt, jo større feilstilling senere i livet. Man ser også at jenter ofte får større feilstilling i løpet av livet enn gutter.

Generelt er skoliose en ufarlig tilstand uten særlig funksjonstap. Pasientene har noe mer smerter fra ryggen i forhold til andre, men ellers klarer de seg bra. Unntaket er om feilstillingen blir svært stor. Da kan hjerte og lunger få for liten plass. Det er i dag sjeldent at pasientene ikke diagnostiseres før feilstillingen blir såpass stor. Det oppstår ingen problemer med graviditet på grunn av skoliose. Dette trodde man tidligere.

Fakta om Skoliose:

Skoliose er en tilstand hvor ryggraden har endret form. Den får gjerne form som en S eller en C. Den også være rotert.

Skoliose kan være medføtt, men i de fleste tilfellene kjenner man ikke årsaken. Det er under puperteten de fleste som får problemer på grunn av skoliose, vil merke dette. Men mange lever med skoliose uten å ha problemer. Noen får lett ryggvondt.

Skoliose kan behandles med korsett eller med operasjon dersom det skaper store problemer.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Kjetil Føleide Isaksen

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk