Krokfinger

Dupuytrens kontraktur

Sist oppdatert 22.05.2015

Krokfinger er en tilstand hvor en eller flere fingre konstant står i bøyd stilling fordi senene er fortykkede og har blitt for stramme.

Symptomene på krokfinger utvikles som regel over lengre tid, gjerne over mange år. Det kan starte som en liten klump i en av senene og etter hvert bli en følbar fortykkelse langs seneoverflaten. Med det mister man gradvis evnen til å strekke ut fingeren, og hvilestillingen til fingeren blir med en lett bøy (krokfinger). Det er i all hovedsak lillefinger og ringfinger som blir påvirket. Bøyen er enten i det indre leddet (MCP-leddet) eller det midtre leddet (PIP-leddet). Man har det ofte på begge hender. Tilstanden er sjeldent forbundet med smerter.

Dupuytrens kontraktur er en vanlig tilstand, spesielt hos eldre. Man antar at så mange som 5-15 prosent av alle menn over 50 år har tilstanden. De aller fleste pasientene er menn. Av uviss grunn er det omtrent kun lyshudede som får krokfinger, eller Dupuytrens kontraktur som det også heter, og det er spesielt i Norden man ser denne sykdommen. Tilstanden er ikke farlig, men kan gi stor funksjonsnedsettelse.

Symptomer

Krokfinger utvikles gradvis over lang tid. Det starter gjerne med en liten kul i håndflaten. Etter hvert får man konstant bøy i lillefinger eller ringfinger.

Det første pasientene med krokfinger merker, er at de har fått en liten kul i håndflaten. Den kan være noe øm, men er oftest helt uten smerter. Den er fast i konsistensen. Den blir større, og etter hvert spres den til et større område. Da kan man ofte kjenne at deler av senen er fortykket i forhold til andre sener.

Senere får pasientene bøy i en eller flere fingre. De klarer ikke lenger å strekke fingeren helt ut og hvilestillingen er i lett bøy i det indre eller midtre leddet. Mange pasienter forsøker å massere fingeren og dermed hjelpe den til å strekkes ut. Det er som hovedregel ingen smerte forbundet med at fingrene er i konstant bøyd stilling. Det er omtrent alltid lillefingeren og ringfingeren som står i bøy. 

Behandling og forebygging

Krokfinger behandles med hjelpemidler og ved å unngå skader av fingrene. Når man etter hvert får store problemer med bruk av fingrene, kan man sprøyte inn et enzym i senen eller operere.

Behandling av krokfinger avhenger av hvor bøyd fingeren er. Er sykdommen i et tidlig stadium, vil det være nyttig å bruke hjelpemidler slik at man ikke skader fingeren i dagligdagse aktiviteter. Eksempler er støtteskinner og tilpassede dørhåndtak. I tidligere stadier kan det være aktuelt å sette steroidinjeksjoner direkte inn i senen. Det vil ikke ha noen effekt om fingeren konstant står i bøy. Om sykdommen har ført til at en eller flere fingre står i konstant bøy, vil man trenge aktiv behandling for å bedre symptomene.

Kollagenaseinjeksjoner: Hos pasienter som ikke ønsker operasjon, kan man forsøke å sette sprøyter med et stoff som heter kollagenase rett inn i senene. Kollagenase er et enzym som bryter ned bindevevet kollagen. Ved krokfinger har man for mye kollagen rundt senene. Slike injeksjoner vil gjøre at noe av bindevevet vil gå tilbake og dermed bedre symptomene ved krokfinger. Men ved stor bøy i fingrene vil man ikke komme fullstendig i mål med slik behandling. Med andre ord er denne typen behandling best for mildere former for krokfinger.

Operasjon: Det er noen ulike teknikker man kan bruke for å bedre funksjonen til fingrene. Operasjonene som blir utført, kalles fasciotomi eller fasciektomi. Fasciotomi betyr at legen åpner opp deler av bindevevet for å gjøre senene mindre stramme, gjerne ved å lage langsgående kutt i bindevevet. Det kan enten gjøres med kikkehullsoperasjon eller med åpen operasjon. Fasciektomi er et inngrep hvor legen fjerner alt av bindevevet som er påvirket av sykdommen. Bindevevet vil produseres på nytt senere, men fjerningen av bindevevet vil dermed fjerne symptomene av for stramme sener her og nå. Målet ved operasjonene er å få tilbake fullstendig funksjon i fingeren. Hvilken type operasjon som er aktuell, må lege vurdere i hvert enkelt tilfelle. Farene ved operasjonene er at nerver og sener kan bli skadet. Om alt går som planlagt, er imidlertid operasjonen svært effektiv. Ingen av operasjonene eller behandlingene kan motvirke ny utvikling av krokfinger etter ferdig behandling.

Undersøkelse og diagnostikk

Krokfinger er en klinisk diagnose hvor sykehistorie og undersøkelse er nok. Om lillefinger og/eller ringfinger står i konstant bøy, er tilstanden ofte lett å diagnostisere.

Krokfinger er en klinisk diagnose, det vil si ingen bildeundersøkelser eller blodprøver kan stille diagnosen. Det er nok for legen å prate med pasienten og undersøke. Det er viktig å fortelle legen hvordan symptomene oppstod og hvordan symptomene har utviklet seg. Typisk er en utvikling fra en kul på håndflaten til en mer generell fortykkelse av senene.

Legen vil så undersøke fingeren. Om lillefingeren eller ringfingeren står i konstant bøy, er diagnosen ofte enkel å stille, men det er ikke alltid tilfellet om pasienten kommer til legen i et tidlig stadium av sykdommen. Legen vil bruke tid på å kjenne etter kuler og fortykkelser i senen. Bevegelighet og nervefunksjon er sentralt å vurdere. Legen må også utelukke andre årsaker til økt bøy i fingeren, for eksempel betennelse i senen.

Årsak

Årsaken til krokfinger er at det produseres for mye bindevev rundt senene til fingrene. Hvorfor noen får krokfinger, er ukjent.

Fingrene våre har en rekke sener som gjør bevegelse i fingerleddene mulig. Vi har tre ledd i fingeren, et indre ledd (metacarpophalangeal-leddet/MCP-ledd), et midtre ledd (proksimale interphalangeal-leddet/PIP-leddet) og et ytre ledd (distale interphalangeal-leddet/DIP-leddet). Alle senene på innsiden av hånden danner en stor overflate med bindevev som kalles den «plantare fascien». Senene som utgjør denne fascien står før bøyebevegelsen i fingrene våre. Fascie kan oversettes til bindevevshinne. Alle sener har fascie rundt.

Årsaken til at krokfinger oppstår, er at deler av bindevevsoverflaten (den plantare fascien) til alle senene til fingrene, fortykkes. Det overproduseres bindevev, nærmere bestemt kollagen. Det er et stoff som er helt essensielt for at senene skal fungere, men den økte produksjonen gjør at senene fungerer dårligere, og dermed ikke lenger gjør det mulig å strekke fingeren ut. Det er en rekke cellebiologiske mekanismer som er årsak til dette.

Krokfinger er en tilstand man enda ikke har funnet spesifikk årsak til. Den viktigste årsaksmekanismen virker å være alder - man ser en tydelig økt utvikling av krokfinger i befolkningen over 40 år. Det er en klar overvekt av menn som får tilstanden, og krokfinger er mye vanligere i Norden enn andre deler av verden. Det virker også som om det er arvelighet i sykdommen. Krokfinger antas å være en multifaktoriell sykdom, det vil si at en rekke faktorer spiller inn. Eksempler er rase, kjønn, alder og genetikk. Man antar også at krokfinger har sammenheng med andre sykdommer, som diabetes og bindevevssykdommer. Det spiller også negativt inn om man røyker og drikker alkohol. I tillegg er det foreslått at hardt fysisk arbeid med hendene også kan spille inn.

Prognose

Krokfinger kan gi store plager og bør behandles når fingrene står i konstant bøy. Etter behandling får de fleste normal funksjon i fingrene, men tilstanden kan komme igjen.

Det finnes ingen behandling som kan stoppe videre utvikling av krokfinger. Det beste man kan klare er å fjerne symptomene og få tilbake funksjonen til fingrene. Mange får imdlertid tilbake plagene i etterkant av behandling, faktisk så mange som halvparten av pasientene.

Ubehandlet gir krokfinger store plager og fingre som ikke fungerer i det hele tatt. Behandling er dermed viktig for å unngå slik funksjonsnedsettelse.

Fakta om Krokfinger:

Krokfinger er en tilstand hvor en eller flere fingre konstant står i bøyd stilling fordi senene er fortykkede og har blitt for stramme. Det skyldes økt bindevevsproduksjon.

Det finnes ingen behandling som kan fjerne årsakene til sykdommen, men det finnes behandlinger som kan fjerne symptomene og gi tilbake normal funksjon. Omtrent halvparten får tilbake krokfinger på et senere tidspunkt.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Kjetil Føleide Isaksen

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk