Skulder ut av ledd

Shoulder dislocation

Sist oppdatert 03.06.2015

Å få skulderen ut av ledd er smertefullt, og det er det vanligste leddet å få ut av ledd. Frykter man at skulderen er ute av ledd, skal man ringe 113 umiddelbart.

Om man får skulderen ut av ledd vil man raskt merke at armen ikke lenger fungerer på riktig måte, og det skjer oftest etter en akutt hendelse. Enkelte får direkte skader mot skulderen, som for eksempel fall på arm, og det kan skje etter idretter som squash som krever stor kraft mot ballen generert av skulderleddet. Frykter man at skulderen er ute av ledd, skal man ringe 113 umiddelbart. Det er viktig å få skulderen på plass igjen for å unngå plager i etterkant, spesielt om det er andre skader i skulderen.

Man kan få sin skulder ut av ledd etter visse bevegelser. Det vanligste er at armen er strukket ut og rotert litt utover. Når skulderen står i denne posisjonen og om man skal yte stor motkraft, for eksempel om man vil stoppe en ball eller treffe en squashball med racket, kan det bli for mye for skulderen. Det er også mulig å få skulderen ut av ledd om man faller på en utstrukket arm. De fleste ledd kan gå ut av ledd, men skulderen er det desidert vanligste. Det klassiske er at skulderen glir ut av ledd fortil, såkalt «fremre luksasjon». Det vil si at skulderen glir litt ned og frem mot brystbenet. Det utgjør 95 prosent av alle tilfeller. Den andre muligheten er at skulderen glir ut baktil, «bakre luksasjon». Det er sjeldent og ofte skjer dette samtidig som andre skader i skulderen. 

Skulderen vår er et spesielt ledd med relativt dårlig stabilitet, men fantastisk bevegelse. Andre ledd, som for eksempel hofteleddet, har god beskyttelse av ben og leddskål, som gir god stabilitet, men dårligere bevegelse. Skulderen kobler overarmen vår til overkroppen. Skulderen har en omtrent plan leddskål, som gjør at leddhodet ikke har like god beskyttelse. Vi har derimot mange muskler i skulderen, og muskelsenene beskytter skulderen ved at de pakkes rundt. I tillegg ligger det benete strukturer rundt skulderen. Den minimale beskyttelsen av leddet gjør at skulderen er godt bevegelig i de aller fleste retninger, noe som er viktig for oss da vi bruker armene mye. Bevegeligheten kommer derimot på bekostning av stabiliteten, og skulderen kan rett og slett gli ut av ledd. 

Symptomer

En skulder ut av ledd merkes godt, og man får umiddelbare smerter. Man vil unngå enhver bevegelse av skulderen.

Om man har fått skulderen ut av ledd, får man som oftest store smerter. Det typiske er at man får smertelette om man beveger skulderen litt ut fra kroppen, og gjerne litt fremover. Det er den posisjonen man foretrekker å ha skulderen i, og man unngår enhver annen bevegelse. Om man sammenlikner den skadde skulderen med den friske, vil man ofte kunne se et søkk over der overarmen er festet. Det er rett og slett fordi leddhodet i skulderen ikke lenger sitter på plass, og dermed synker huden ned. Generelt kan det virke som at hele skulderen på den ene siden henger litt ned, og pasienten virker derfor asymmetrisk/skjev i overkroppen.

I verste fall kan en nerve være klemt av, etter at skulderen har gått ut av ledd. Det kan gi følelsestap på yttersiden av overarmen. Man kan også ha svakhet i muskulaturen over skulderen, men det er vanskelig å vurdere når pasienten har så store smerter. Om det er en «bakre luksasjon»,  at skulderen har glidd ut baktil, vil man ha få synlige symptomer. Man kan derimot ha mye sterkere smerte enn om det er den klassiske fremre delen som er gått ut av ledd. Spesielt rotasjonsbevegelser av skulderen er smertefullt.

Behandling og forebygging

En skulder ute av ledd bør settes på plass så raskt som mulig. Enkelte ganger kan man trenge operasjon.

Om skulderen er ute av ledd er det viktig å få den på plass igjen relativt raskt. Det er alltid viktig, men ekstra viktig om man tror nerver eller årer er skadd. Om man har lang vei til sykehus, eller om man frykter nerveskade, skal skulderen settes på plass på stedet av kyndig helsepersonell. Å sette skulderen på plass, såkalt «reponering», er ofte smertefullt, men gir smertelette når skulderen er tilbake på riktig sted. Man setter derfor litt lokalbedøvelse inn i skulderleddet før man begynner. Det optimale er å ha et røntgenbilde før og etter reponeringen. Man skal aldri sette skulderen på plass før man har vurdert nerve- og blodårefunksjonen. Det er få risikofaktorer ved å sette skulderen på plass så lenge det er gjort på riktig måte.

Det er mange måter å sette en skulder på plass på. En måte er at pasienten ligger på magen på en seng, med armen utenfor senga. Så fester man vekter til fingrene, og skulderen dras gradvis tilbake på plass av tyngdekraften. Denne metoden tar ofte en halvtimes tid. En annen måte å sette skulderen på plass er at legen presser sin egen fot inn i armhulen, mens man drar og roterer litt i armen. Generelt er det veldig godt for pasienten å få skulderen på plass igjen. Ofte blir smertene umiddelbart borte etterpå. Derfor er det sjeldent noe poeng i å gi sterke smertestillende i tablettform, da pasienten ofte har det ganske greit etter reponeringen. Det er ofte aktuelt å bruke fatle noen dager etter skulderen er satt på plass, men man skal raskt begynne med opptrening for å unngå stiv skulder. Det innebærer ikke for tunge øvelser, og heller ikke øvelser som kan utsette skulderen for å igjen gå ut av ledd. En fysioterapeut vil kunne gi gode råd. 

Enkelte ganger er skulderen gått ut av ledd på en såpass alvorlig måte at man kan trenge operasjon. Det gjelder som regel om man har et brudd i skulderen samtidig, om man ikke har klart å sette skulderen på plass ved reponering, eller om man har en skadd nerve. Pasienter under 25 år vil oftere trenge operasjon, ettersom de lettere får skulderen ut av ledd senere. Operasjonen går ut på at man setter skulderen på plass ved reponering åpent, noe som vil si at man lager en åpning i huden og kommer bedre til når pasienten er i narkose. Det kan også være aktuelt med operasjon om man har fått flere gjentatte episoder med skulder ut av ledd. Etter operasjon skal skulderen være i ro de første fire ukene, men med gradvis bevegelse i ulike retninger. (Bare ikke til de helt ytterste bevegelsene) Fysioterapeut vil også her kunne gi gode råd. Om man er operert, kan man ikke begynne idrettsaktivitet før minst tre måneder etter skaden, og ofte må man vente opptil et år om man bedriver idrett med mye kontakt og fysisk krevende dueller.

Undersøkelse og diagnostikk

En skulder ut av ledd er lett å diagnostisere om det er en klassisk type. Man må alltid utelukke om nerver eller blodårer også er skadd.

Sykehistorien er svært viktig for å diagnostisere en skulder ut av ledd. Det typiske er at man har fått en direkte skade, eventuelt bedrevet en idrett med raske bevegelser og mye skulderkraft. Pasienten har også sterke smerter. Legen vil så undersøke nøye. Det er viktig å kjenne over skulderen og vurdere om skulderen faktisk er ute av ledd. Legen vil også vurdere nerve- og blodårestatus. Det er viktig å utelukke om det kan være nerve- eller blodåreskade. Man burde i tillegg ta et røntgenbilde av skulderen, både forfra og fra siden. Om legen tror at det kan være et brudd i skulderen i i tillegg, kan man enkelte ganger trenge et CT-bilde. Det gjelder også om man antar det er en «bakre luksasjon».

Årsak

Skulderen kan gå ut av ledd om man må bevege skulderen med stor kraft fra ytterposisjon. Da kan kreftene bli for store for skulderen.

For å få skulderen ut av ledd må leddet utsettes for en kraft og en bevegelse som leddet ikke tåler. Oftest er dette i idrett eller annen aktivitet hvor man gjerne har armen strukket ut og litt utoverrotert. Om man skal ta imot en ball i denne posisjonen, eller treffe en ball med en racket med stor kraft, kan motkraften man beveger skulderen med rett og slett bli for stor. Da kan skulderen gå ut av ledd. Man kan også få skulderen ut av ledd etter direkte skade mot skulderen, for eksempel om man faller på en utstrukket arm, eller er i en ulykke.

Prognose

De fleste blir bra etter å ha fått skulderen ut av ledd, men man vil lettere kunne få den ut av ledd igjen.

Å få skulderen ut av ledd er som regel en tilstand som vil bedres når man får den på plass igjen, og de aller fleste vil bli helt bra uten plager i etterkant. Man ser derimot at det er økt risiko for at man igjen kan få skulderen ut av ledd om det har skjedd før. Spesielt gjelder dette for de yngre pasientene under 25 år, som kan ha en så høy risiko som 70 prosent for å få skulderen ut av ledd igjen. Det kalles en «ustabil skulder». I noen tilfeller ser man tilleggsskader etter at man har fått skulderen ut av ledd. Det er spesielt nerveskader og skader på musklene i skulderen. Enkelte ganger kan man også få skader på blodårer, men det er vanligst hos eldre. Man kan også få en stiv skulder om man ikke har vært flink nok til å trene opp skulderen. 

Fakta om Skulder ut av ledd:

Frykter man at skulderen er ute av ledd, skal man ringe 113 umiddelbart. En skulder ut av ledd merkes godt, og man får umiddelbare smerter. Man vil unngå enhver bevegelse av skulderen. En skulder ute av ledd bør settes på plass så raskt som mulig. Enkelte ganger kan man trenge operasjon.

De fleste ledd kan gå ut av ledd, men skulderen er det desidert vanligste. De fleste blir bra etter å ha fått skulderen ut av ledd, men man vil lettere kunne få den ut av ledd igjen. Spesielt gjelder dette personer under 25 år. 

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Kjetil Føleide Isaksen

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Skader i muskler og skjelett:

Skader i muskler og skjelett omfatter alt fra relativt ukompliserte og hyppig forekommende tilstander som ankelforstuinger og muskelstrekk til store kompliserte brudd og bløtdelsskader. Brudd oppstår oftest som følge av et ytre traume. Det kan også skyldes belastning over tid, såkalt tretthetsbrudd, eller de kan oppstå hvis skjelettstrukturen er svekket på grunn av underliggende sykdom som osteoporose eller spredning fra kreftsykdom.

Fakta om Akuttmedisin:

Akuttmedisin er en samlebetegnelse for medisinske tilstander som begynner brått og har et kraftig og raskt forløp som ofte krever livreddende behandling i form av rask førstehjelp. I denne akutte situasjon er pasientene også helt avhengig av førstehjelpens stabiliserende behandling. Her kan enkle grep redde liv, og derfor er førstehjelp en viktig del av akuttmedisinen.

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk