Korsbåndskade - fremre korsbånd

Anterior cruciate ligament injury

Sist oppdatert 21.05.2015

Fremre korsbåndskade er en tilstand hvor det fremre korsbåndet i kneet er delvis eller fullstendig avrevet.

Korsbåndskade er en akutt skade av korsbåndet hvor det er helt eller delvis revet av. Fremre korsbåndskade er den helt klart vanligste båndskaden i knærne, spesielt i enkelte idretter. Man kan ofte skade andre strukturer i kneet samtidig, som kan gjøre behandlingen vanskeligere. 

Kneleddet vårt er et ledd som bærer mye vekt fra overkroppen vår, også ved rotasjon og sidebevegelse. Det er dermed svært viktig at kneleddet er stabilt. Korsbåndene er en av flere strukturer som gir denne stabiliteten i kneleddet. Vi har to korsbånd i hvert kne, et fremre og et bakre. Korsbåndene er en type leddbånd og består av bindevev. Korsbåndenes viktigste oppgave er å hindre at leggen og låret glir fra hverandre fremover og bakover, men også i rotasjonsbevegelse. 

Symptomer

Fremre korsbåndskade kan gi akutt smerte, sviktfølelse i kneet og rask hevelse.

Korsbåndskade er som regel en akutt tilstand som man merker lett. Man kan enkelte ganger høre at korsbåndet ryker, og det kan gi umiddelbar smerte. Kneet blir ofte raskt hovent på grunn av blødning i leddet. Hevelsen er såpass vanlig ved korsbåndskade at om man ikke får hevelse i løpet av noen timer, er fremre korsbåndskade lite trolig. Kneet kan også raskt bli stivt, og man kan føle at kneleddet er ustabilt. I tillegg føler man ofte at kneet svikter ved normal belastning.  

Behandling og forebygging

Fremre korsbåndsskade krever rask behandling i form av is, ro, kompresjon og heving av benet. Etter dette er opptrening eller operasjon de to mulighetene man har for videre behandling.

Den viktigste måte å forebygge korsbåndskade på, er god opptrening og å bygge opp kraftig muskulatur rundt kneleddet som kan beskytte mot avrivning. Det er spesielt viktig for de som bedriver spesifikke idretter hvor korsbåndskader er vanlig. I akuttfasen bør fremre korsbåndskade behandles med ispose, kompresjon og ro. Benet bør også ligge i hevet leie. Det er for å unngå for stor hevelse i kneleddet. Reseptfrie smertestillende tabletter er fint for å minske smertene. Etter dette må man vurdere videre forløp.

Opptrening etter korsbåndskade: Alle skal ha fysioterapi og hjelp til opptrening etter korsbåndskade. Det er som regel det man forsøker først, gjerne i tre måneder, men det er enkelte unntak. Avhengig av skaden vil mange ha dårlig effekt av kun opptrening, og da må man vurdere operasjon.

Operasjon etter korsbåndskade: Det er hovedsakelig tre grunner til at operasjon vurderes for fremre korsbåndskade: Om opptrening ikke har hjulpet etter flere måneders forsøk, om kneet er svært ustabilt eller har andre skader, og om man driver med idrett eller annet arbeid som krever et svært stabilt kne. Enkelte sykehus har aldersgrense for korsbåndsoperasjoner. Men i senere tid er det en felles oppfatning at alder ikke burde være noen hindring. Vurderingen bør heller handle om hva slags krav pasienten har til knestabilitet i arbeidslivet og aktivitetsnivået til pasienten.

Selve operasjonen foregår ved at man skjærer løs en bit av en sene, for eksempel fra baksiden av lårmuskulaturen eller senen foran ved kneet. Denne senen brukes som nytt korsbånd og skrus på plass med metallskruer eller oppløsbare skruer. Operasjonen er en kikkehullsoperasjon.

Rehabilitering etter operasjon er svært sentralt etter korsbåndskade. Man bør trenes opp av en dyktig fysioterapeut med mye erfaring, og man burde holde seg unna vridningsidretter og vridningsbevegelser i hvert fall et halvt år etter operasjon. Opptreningsperioden etter skaden kan være langtekkelig.

Undersøkelse og diagnostikk

Fremre korsbåndskade bør diagnostiseres kort tid etter skaden. Et MR-bilde vil ofte gi den endelige diagnosen.

Ved korsbåndskade er det viktig at kneet blir undersøkt raskt, for hevelsen som kommer kort tid etter skaden kan gjøre undersøkelsen vanskelig. Man vil undersøke kneet ved ulike tester som går på å sjekke stabiliteten i kneet i ulike retninger. Man vil også kjenne godt på kneet og vurdere hvor smerten sitter. Sykehistorien er også viktig for å diagnostisere fremre korsbåndskade. Det er typiske skademekanismer som gjør at man mistenker denne skaden. Det er også relativt vanlig å ta et røntgenbilde for å utelukke brudd i kneet. For å kunne se korsbåndene i kneleddet er det et MR-bilde man bruker. Da vil man kunne se om korsbåndet er røket.

Årsak

Fremre korsbåndsskade er en tilstand man får etter spesielle bevegelser som gir stor belastning på korsbåndet.

Korsbåndskade kommer som regel etter rotasjonsbevegelse og overstrekk eller kraftig bøy i kneleddet, spesielt når man setter hele kroppsvekten ned mot aktuell fot som står fast på bakken. Det er vanlig å få skade på fremre korsbånd i idretter som håndball, alpint, basketball og så videre. Hos yngre krever det relativt stor kraft for å ryke et korsbånd, mens eldre kan ha svake korsbånd som gjør skademekanismen mindre kraftfull og kan skje i dagliglivet. Det er flere jenter som får korsbåndskader enn gutter. Hele forklaringen på det er ikke kjent.

Prognose

Fremre korsbåndskader kan som regel behandles med godt resultat og mange blir bra, men ikke alle idrettsutøvere klarer å komme tilbake på samme nivå.

Korsbåndskade er en tilstand hvor man kan oppnå god funksjon etter behandling, men ikke alle klarer å komme tilbake til tidligere idrett. Enkelte studier viser at ca. 70 prosent oppnår knefunksjon tilsvarende tidligere aktivitetsnivå. Grunnen til det er at ikke alle oppnår samme stabilitet i kneet etter behandling. Har man fått korsbåndskade en gang, øker sjansen for å få det igjen, ofte i samme kne. Det er som regel de som driver med idretter hvor man er utsatt for korsbåndsskader.

Man ser også at de som har tidligere korsbåndskade, øker sjansen for utvikling av slitasjegikt i kneet. Det kan gi kroniske smerter og mye plager.

Fakta om Korsbåndskade - fremre korsbånd:

Korsbåndskade er en akutt skade av korsbåndet hvor det er helt eller delvis revet av. Fremre korsbåndskade er den helt klart vanligste båndskaden i knærne, spesielt i enkelte idretter som håndball, alpint eller basketball. Man kan ofte skade andre strukturer i kneet samtidig, som kan gjøre behandlingen vanskeligere.

Behandlingen består enten i operasjon eller rehabilitering uten operasjon. Man må regne med seks måneders rehabilitering før man kan drive idrett igjen.

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Kjetil Føleide Isaksen

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Skader i muskler og skjelett:

Skader i muskler og skjelett omfatter alt fra relativt ukompliserte og hyppig forekommende tilstander som ankelforstuinger og muskelstrekk til store kompliserte brudd og bløtdelsskader. Brudd oppstår oftest som følge av et ytre traume. Det kan også skyldes belastning over tid, såkalt tretthetsbrudd, eller de kan oppstå hvis skjelettstrukturen er svekket på grunn av underliggende sykdom som osteoporose eller spredning fra kreftsykdom.

Fakta om Akuttmedisin:

Akuttmedisin er en samlebetegnelse for medisinske tilstander som begynner brått og har et kraftig og raskt forløp som ofte krever livreddende behandling i form av rask førstehjelp. I denne akutte situasjon er pasientene også helt avhengig av førstehjelpens stabiliserende behandling. Her kan enkle grep redde liv, og derfor er førstehjelp en viktig del av akuttmedisinen.

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk