Jumper's knee

Patellar tendinopati

Sist oppdatert 19.05.2015

Jumper's knee skyldes seneskade på oversiden eller undersiden av kneskålen. Skaden kommer av at sener blir irritert, oftest på grunn av gjentatte belastninger av kneet.

Jumper's knee, eller på norsk hopperkne, skyldes en seneskade på over- eller undersiden av kneskålen. Det mest vanlige er skade på senen som går fra kneskålen og festes på skinnebeinet. Det er en ganske vanlig tilstand, og spesielt utbredt hos idrettsutøvere. Ved mye belastning på kneet, som ved hopping, blir senen irritert. Ved gjentatte belastninger kan dette føre til at fibre i senen blir revet av. Det fører til smerter ved aktivitet, og i mange tilfeller smerter i etterkant av aktivitet i tillegg. For noen vil denne smerten gjøre at de ikke presterer like bra innenfor den sporten de driver med. Dersom man får en total avrivning av senen, krever dette kirurgisk behandling.

Symptomer

Jumper's knee gir smerter ved fysisk aktivitet.

Noen kan oppleve smerter etter kun ett hopp, en landing eller ved en kamp. Hos andre vil smertene komme gradvis, og utvikle seg over tid. Smertene sitter som oftest på undersiden av kneskålen, men kan også være på oversiden. Disse smertene vil komme under fysisk aktivitet, spesielt ved løping og hopping, og ved bruk av lårmuskulatur. Noen vil også oppleve smerter ved å gå i trapper og dersom man sitter, som ved bilkjøring for eksempel. Noen vil oppleve smerter kun ved aktivitet, mens andre vil oppleve smerter i etterkant i tillegg. Jumper's knee kan føre til redusert knefunksjon, og i verste fall avrivning av senen. 

Behandling og forebygging

Fysisk aktivitet er beste måten å behandle jumper's knee på.

Det er viktig å hvile etter en treningsøkt, tøye godt ut, kjøle ned med is, og av og til kan det hjelpe med NSAIDS som for eksempel ibuprofen. For de aller fleste hjelper dette på smertene. Den beste måten å behandle jumper's knee på har vist seg å være fysisk aktivitet. Det er lagt spesielt vekt på eksentriske bevegelser, det vil si at muskelen trenes mens den forlenges. Det kan sees ved knebøyinger for eksempel. Det er viktig at det ikke legges for mye belastning på kneet fra starten av, men at det økes gradvis slik at man kan bygge opp styrken i musklene, og styrke overgangen mellom sene og ben. Man bør i tillegg prøve å unngå aktiviteter som gir smerte. For noen vil det gi bedring å følge et program i rundt tre måneder, men ikke alle har effekt av dette. Kirurgisk behandling er da en mulighet.

Det er ikke noen dokumentasjon på at bruk av medisiner har noen effekt på jumper's knee, men noen kan ha effekt av NSAIDS som ibuprofen i akuttfasen. Man kan eventuelt prøve lokalbehandling med gel. Oppvarming før aktivitet kan muligens forebygge jumper's knee, men det er ingen dokumentasjon som sier at oppvarming har noen effekt.

Undersøkelse og diagnostikk

Jumper's knee er en diagnose som stilles etter undersøkelse av beinet.

Jumper's knee er en diagnose som settes ut fra undersøkelse og symptomer. Det vil ofte gjøres en kneundersøkelse for å utelukke skade på andre deler av kneet, som for eksempel meniskskade. Andre undersøkelser, som røntgen eller ultralyd, brukes sjelden fordi det som oftest vil vise normale funn.

Årsak

Det er ikke kjent hvorfor man får jumper's knee, men en del utløsende faktorer er kjent.

Jumper's knee sees hovedsakelig hos idrettsutøvere. Man er fortsatt usikker på hva det er som fører til jumper's knee, men man har funnet en del faktorer som kan være med på å utløse det. Ved gjentatte belastninger av kneet kan det føre til skader på sener. Jumper's knee gir som oftest smerter på undersiden av kneskålen, fordi senen som går fra kneskålen til skinnebeinet blir utsatt for mye belastning ved aktiviteter som volleyball, basketball og hopping blant annet. Senen blir irritert ved gjentatte belastninger, og det kan ende med avrivning. Det er også antatt at jumper's knee kan skyldes at kneskålen klemmer på senen. Det er også sett økt tendens til jumper's knee hos personer med nedsatt fleksibilitet i musklene på framsiden og baksiden av låret.

Prognose

Ved mild form har jumper's knee en god prognose.

Ved mild form har jumper's knee vanligvis en god prognose. Ved kirurgisk behandling blir godt over halvparten friske nok til å kunne drive med idrett. Jumper's knee er spesielt hemmende for toppidrettsutøvere, og for noen kan det ødelegge karrieren. Jumper's knee fører ikke til slitasjegikt eller kroniske kneplager dersom man belaster kneet moderat.

Fakta om Jumper's knee:

Jumper's knee skyldes irritasjon på sener enten på oversiden eller undersiden av kneskålen. Tilstanden er vanligst hos idrettsutøvere, spesielt innenfor idrett med mye spenstaktiviteter som for eksempel volleyball, basketball og hopping. Noen vil merke smerter umiddelbart etter et hopp, en landing eller kamp, mens andre vil merke at smertene kommer over tid.

Behandling går ut på å dempe irritasjonen etter fysisk aktivitet, lindre smerter og sørge for at funskjonen i kneet ikke reduseres. For toppidrettsutøvere kan tilstanden i noen tilfeller føre til at de ikke kan drive med toppidrett mer.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Carina Trydal

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Skader i muskler og skjelett:

Skader i muskler og skjelett omfatter alt fra relativt ukompliserte og hyppig forekommende tilstander som ankelforstuinger og muskelstrekk til store kompliserte brudd og bløtdelsskader. Brudd oppstår oftest som følge av et ytre traume. Det kan også skyldes belastning over tid, såkalt tretthetsbrudd, eller de kan oppstå hvis skjelettstrukturen er svekket på grunn av underliggende sykdom som osteoporose eller spredning fra kreftsykdom.

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk