Muskelknuter i livmoren

Myoma uteri (latin), uterine fibroids/myomas (engelsk)

Sist oppdatert 18.09.2015

Muskelknuter i livmoren er knuter som oppstår i livmorens muskellag. Det kan medføre rikelige blødninger, problem med å bli gravid og komplikasjoner under graviditet og fødsel.

Muskelknuter i livmoren er knuter som oppstår i livmorens muskellag. Det fører til forstørrelse av livmoren som kan gi trykksymptomer og rikeligere blødninger, problem med å bli gravid og kan medføre komplikasjoner under graviditet og fødsel.

Muskelknuter forekommer hos kvinner i fruktbar alder, og risikoen øker med alderen. Svært mange kvinner opplever å få muskelknuter i livmoren. Man regner med at over halvparten av kvinner over ca 40 år har muskelknuter, men de fleste har ingen symptomer, og knutene vil bare bli oppdaget tilfeldig ved en underlivsundersøkelse. Ved menopausen (siste menstruasjon) er muskelknuter påvist hos ca 70 prosent av kvinnene.

Symptomer

Muskelknuter er meget vanlig, spesielt hos kvinner sent i den fruktbare alder. Rikelige blødninger og trykksymptomer med hyppig vannlating er vanligste symptomer.

Det vanligste symptomet er rikelige blødninger (menoragi). Menstruasjonene kommer til forventet tid, men er rikelige, så det kan skje at man blør i gjennom eller har behov for hyppig skifte av bind og tamponger og det kan bli nødvendig å bruke bleier om natten. De rikelige blødningene kan føre til blodmangel (anemi). Smerter ved menstruasjon (dysmenore) kan forekomme. En forstørret livmor kan på grunn av sin plassering rett over blæren gi trykksymptomer som igjen kan medføre hyppig vannlating. Hvis livmoren vokser mye, kan den merkes som en hard kul i nedre del av magen, men den vokser meget sjelden til over navlenivået.

Ved muskelknuter som vokser inn i livmorhulen kan det være problem med å oppnå graviditet. Muskelknuter disponerer til feil leie av fosteret, og det kan oppstå mekanisk hindring under fødselen. Hos noen gravide kan det oppstå infarkt i muskelknuten med sterke smerter (som ved hjerteinfarkt), men det gir seg etter noe tid og er ikke skadelig for fosteret.

Behandling og forebygging

Det finnes flere behandlingsmetoder, dels medikamentelle, dels kirurgiske.

Små muskelknuter som ikke gir symptomer, trenger ikke behandling. Ved overgangsalderen skrumper muskelknutene inn. Rikelige blødninger kan reduseres med legemidler. Det finnes medikamenter som kan skrumpe muskelknuter, ulike typer av GnRH-analoger og legemidler som påvirker muskelknutenes følsomhet for hormoner. Foreløpig brukes de bare som forbehandling før operasjon. Etter avsluttet behandling vil muskelknutene raskt vokse på nytt.

Mindre muskelknuter som buler inn i livmorhulen, kan fjernes instrumentelt gjennom livmorhalsen. Ved ønske om bevaring av fruktbarhet, kan man fjerne muskelknuten ved kikkhullsoperasjon (laparoskopi) eller ved åpen operasjon. Dessverre er det stor risiko for at det dannes ny muskelknute.

Ved "emboliseringsmetoden" føres et kateter gjennom en pulsåre i lysken opp til livmoren, og ved innsprøyting av små plastpartikler stoppes blodforsyningen til livmoren. Muskelknuten går i oppløsning, men livmoren bevares. Det tilrådes ikke å gjennomføre graviditet etter et slikt inngrep. I noen tilfeller, spesielt hvis andre forsøk ikke har vært vellykket, kan fjerning av livmoren være siste utvei. Det er ikke nødvendig også å fjerne eggstokkene, så kvinnen kommer ikke i for tidlig overgangsalder.

Graviditet, bruk av p-piller og røyking kan redusere risikoen for muskelknuter, mens overvekt og hormonbehandling i klimakteriet øker risikoen. 

Undersøkelse og diagnostikk

Muskelknuter kan påvises ved en vanlig gynekologisk undersøkelse, men nøyaktig størrelse og plassering påvises ved ultralyd eller MR.

Ved en gynekologisk undersøkelse hos fastlege eller hos gynekolog kan legen ved palpasjon (undersøkelse med hendene) påvise forstørret livmor som ved muskelknuter typisk er fast og ofte knudret i konsistensen. Gynekologen kan med ultralyd se muskelknutene i livmorveggen og måle deres størrelse. Ved MR-undersøkelse ses muskelknutene meget tydelig.

Årsak

Det er tydelig arve- og familiemessige årsaker til muskelknuter, uten av man helt kjenner mekanismen. Hormoner spiller en rolle for utviklingen.

Muskelknuter forekommer hyppigere hos afrikanere, og det er også en familiær risiko. Østrogen og progesteron er avgjørende for utvikling av muskelknuter som derfor først utvikler seg hos kvinner i den fruktbare alder. Når kvinnens hormonproduksjon går tilbake etter overgangsalderen, går muskelknutene tilbake, men kan igjen vokse ved tilførsel av hormoner for klimakterielle plager.

Prognose

Muskelknuter er en godartet tilstand som går tilbake etter overgangsalderen.

Så lenge muskelknutene tilføres hormoner i form av østrogen og progesteron, kan de fortsette å vokse og kan gi økende plager, men etter overgangsalderen minsker de i størrelse. Tilførsel av hormoner i overgangsalderen kan fremkalle vekst. Det er ikke risiko for at muskelknuter utvikler seg til noe ondartet.

Fakta om Muskelknuter i livmoren:

Muskelknuter i livmoren er knuter som oppstår i livmorens muskellag. Det kan medføre rikelige blødninger, problem med å bli gravid og komplikasjoner under graviditet og fødsel.

Man regner med at over halvparten av kvinner over ca 40 år har muskelknuter, men de fleste har ingen symptomer, og knutene vil bare bli oppdaget tilfeldig ved en underlivsundersøkelse. Ved menopausen er muskelknuter påvist hos ca 70 prosent av kvinnene.

Muskelknutene skrumper inn og blir borte etter overgangsalderen.

Skrevet av Gynekolog

Mette Haase Moen

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Kvinnesykdommer (gynekologi):

Kvinnesykdommer omfatter både godartede sykdommer og tilstander, og ondartede sykdommer. Friske kvinner oppfordres til å gjennomføre en gynekologisk undersøkelse hos fastlege eller gynekolog hvert tredje år, og oppfordres også til selv å undersøke brystene sine jevnlig. Klassiske symptomer ved underlivssykdommer er smerter, utflod og unormale blødninger, herunder blødning etter overgangsalderen.

Fakta om Infertilitet:

Man antar at ca 15 prosent av par ikke oppnår ønsket graviditet innen ett år. Etter definisjonen har de da et infertilitetsproblem, og kan begynne utredning. Man antar at årsaken til infertiliteten for en tredel finnes hos kvinnen, for en tredel hos mannen, og for den siste tredelen er tilstanden uforklart.

Man utreder alltid paret, altså både kvinnen og mannen. Legen må sjekke at de har et normalt seksuelt samliv, og at de kjenner til de mest fruktbare dagene i løpet av syklusen, som er seks dager som avsluttes med eggløsningsdagen som igjen er ca to uker før neste menstruasjon. I mer enn halvparten av tilfellene vil man kunne hjelpe de barnløse til resultat.

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk