MS
Multippel sklerose
Multippel sklerose, MS, er en uhelbredelig sykdom som rammer sentralnervesystemet. MS debuterer oftest i tidlig voksenalder, og er dobbelt så vanlig hos kvinner som hos menn.
MS er en sykdom som rammer sentralnervesystemet. Vanlige symptomer er synsforstyrrelser, nummenhet, nedsatt muskelkraft i armer eller ben, tretthet, redusert hukommelse og konsentrasjonsevne. Gjennomsnittsalderen for når diagnosen MS stilles, er rundt 30 år, og det er dobbelt så mange kvinner som menn som får MS.
MS kan deles i tre ulike hovedtyper, avhengig av forløpet. De fleste, over 80 prosent, har såkalt attakkvis MS. Da har man perioder med attakker der ulike symptomer er fremtredende. Hvilke symptomer man opplever, varierer fra person til person. Attakkene oppstår vanligvis plutselig, i løpet av timer eller dager. Et attakk kan vare fra uker til måneder. Når et attakk forsvinner, blir symptomene helt eller delvis borte. De fleste pasientene med denne MS-typen blir gradvis mer plaget av sykdommen med tiden. Noen opplever at symptomer fra et attakk vedvarer også etter at attakket er over, da ofte i en noe mildere form. Symptomer man har mellom attakkene, vil kunne bli varige, og etter mange attakker kan man oppleve funksjonsnedsettelse. Noen har en aggressiv sykdom med flere attakker i året, andre har en roligere sykdomsutvikling med flere år mellom attakkene.
En annen type MS er sekundær progressiv MS. Det er en form som rammer personer som først har hatt attakkvis MS i lang tid. Etter mange år kan attakkene slutte helt opp, og også de gode periodene mellom attakkene kan bli fraværende. I stedet vil sykdommen gradvis forverres.
En tredje type MS er primær progressiv MS. Det er en variant uten de attakkvise svingningene. Ved denne varianten vil man bli gradvis verre med økende tap av funksjoner, som regel i løpet av mange år. Hos en del vil forverringen flate ut etter en del år. Men noen med denne sykdomsvarianten har hurtig utviklende MS.
Det er økt risiko for å få multippel sklerose, MS, dersom man har et familiemedlem med sykdommen. Dersom man har søsken med MS, vil sannsynligheten være omtrent fire prosent for å få multipel sklerose selv. Hvis man har en forelder med MS, er sannsynligheten to-tre prosent. Norge er et av landene med høyest forekomst av MS. Hva som er årsaken til at etniske nordmen og andre kaukasiere rammes oftest av MS, er ikke klarlagt. I Norge lever rundt 10 000 personer med MS. Det finnes barn som får MS, men de aller fleste er unge voksne når de får diagnosen.
Det forskes intensivt på MS i håp om å finne en behandling som kan stoppe utviklingen av sykdommen. Ennå har man ikke klart å finne en behandling som kan helbrede MS, men det gjøres stadig fremskritt, og bremsemedisin bidrar i dag til at langt færre opplever store funksjonshemminger. Stamcelletransplantasjon har vist seg å være en lovende behandlingsform, som kanskje kan få en sentral plass i fremtidens MS-behandling. Foreløpig er dette kun utført på personer med aggressiv MS.
Symptomer
Variasjonen i symptomene ved MS er stor. Symptomene ved multipel sklerose er forårsaket av nedsatt funksjon i sentralnervesystemet.
Symptomene ved multippel sklerose avhenger av hvor i sentralnervesystemet forandringene er lokalisert. De vanligste første symptomene er ofte synsforstyrrelser grunnet optikusnevritt. Det er en tilstand som angriper synsnerven med dobbeltsyn, nedsatt syn, svekket fargesyn, ufrivillige øyebevegelser og/eller smerter bak øyet. Optikusnevritt er et tidlig symptom på MS. Disse tidlige øyesymptomene kan raskt forsvinne, og mange har faktisk glemt dem når andre symptomer oppstår ofte mange år senere.
Et annet vanlig tidlig symptom er forstyrrelser i følesansen. Det kan gi seg utslag i prikking, stikking eller nummenhet i huden, problemer med å kjenne forskjell på varme og kulde, eller man kan få andre typer "feilmeldinger" fra følesansen. Noen kan oppleve smerter ved berøring, eller man kan fornemme kløe, svie, varme eller kulde fra huden. Symptomer fra følesansen er et første symptom hos 20 til 30 prosent av dem som får MS.
Andre, og gjerne senere, symptomer kan være kraftsvekkelse i armer eller bein, lammelser, problemer med å koordinere bevegelser og muskelspasmer. Dermed oppstår gjerne klossete bevegelser og balanseproblemer. Svimmelhet er et annet symptom som en del med MS opplever. MS kan også gi endringer i blære-, tarm- og seksualfunksjon.
Kognitive problemer melder seg hos mange med MS, og kan gi nedsatt hukommelse, dårligere evne til innlæring og nedsatt konsentrasjonsevne. De kognitive problemene oppfattes av mange MS-pasienter som vel så invalidiserende som de kroppslige plagene. Mange opplever en utmattende tretthet, eller fatigue. En av fem som har MS, opplever det som det mest plagsomme symptomet. En del opplever psykiske plager som indre uro og nedstemthet. Rundt halvparten av alle med MS opplever en form for depresjon. Et annet symptom på MS kalles Llermittes tegn, og består i en elektrisk utstrålende følelse fra nakken nedover ryggen når man bøyer nakken fremover.
Symptomene ved MS vil ofte være varierende, i takt med variasjonen i sykdomsaktiviteten. Noen symptomer kan forsvinne helt mellom sykdomsanfallene, andre kan bli mer eller mindre vedvarende. Hos de fleste som er rammet av MS, forverres symptomene i perioder, under attakkene. Et typisk attakk arter seg ved at symptomene som en MS-pasient er kjent med fra tidligere, blir mer utpregete. Under MS-attakk kan også symptomer som ikke har vist seg tidligere hos en pasient, vise seg for første gang.
- Synsforstyrrelser
- Smerter bak øyet
- Nedsatt førlighet
- Lammelser
- Koordinasjonsproblemer
- Muskelkramper
- Slapphet
- Endringer i blærefunksjonen
- Endringer i seksualfunksjonen
- Endringer i tarmfunksjonen
- Nummenhet og prikking i huden
- Svimmelhet
Behandling og forebygging
Ingen behandling kan gjøre MS-pasienter friske, men både medisiner og fysioterapi kan gi pasientene et bedre liv.
Behandlingen av MS er preget av at årsaken til MS er ukjent, og dermed er det ingen behandling som fjerner årsaken. Det er heller ingen medisiner som kan reparere nerveskadene som MS forårsaker, eller som kan stoppe sykdomsutviklingen hos alle. Behandlingen retter seg i stedet inn mot å bremse utviklingen av sykdommen ved å redusere betennelsen (inflammasjonen) og dempe immunforsvarets angrep på nervesystemet. Under et attakk gis det vanligvis kraftige betennelsesdempende medisiner i form av kortison. Det gis for å forkorte varigheten og intensiteten av attakket.
Det finnes dessuten ulike former for bremsemedisin, eller sykdomsmodifiserende behandling, som gis forebyggende. Den behandlingen har kun vist seg virksom for pasienter med attakkvis MS. Bremsemedisin fantes inntil nylig bare i sprøyteform som pasientene satte selv hjemme, men noen former har nå blitt tilgjengelig i tablettform. Bremsemedisinen har vist seg å redusere antall attakker, og også å dempe alvorlighetsgraden ved et attakk. På den måten kan MS-pasienter leve med mindre grad av funksjonshemminger og med mindre plager som følge av sykdommen. Det omfattende medikamentelle tilbudet fordrer omfattende spesialistkunnskap og kjennskap til pasienten for å skreddersy behandlingen best mulig.
Noen få MS-pasienter har hittil blitt behandlet i Norge ved hjelp av stamcelletransplantasjon, og kanskje får denne behandlingsformen en mer sentral plass i fremtidens behandling av pasienter med MS.
Medikamenter kan også ha effekt på symptomene hos en MS-pasient, blant annet gangproblemer, ufrivillig vannlating, muskelspasmer og depresjon. Fysioterapi kan hjelpe MS-pasienter med å opprettholde fysisk kapasitet og funksjoner. Fysio- og ergoterapeuter kan hjelpe pasientene med å tilrettelegge med hjelpemidler, for eksempel rullator, krykker, rullestol og praktiske hjelpemidler for husarbeid.
- Kortison
- Sykdomsmodifiserende behandling
- Stamcelletransplantasjon
Undersøkelse og diagnostikk
Sykehistorie, nevrologisk undersøkelse og røntgenbilder kan samlet gi diagnosen MS.
Legen vil ofte mistenke MS når pasienten forteller om symptomer som forekommer ved MS. Spesielt vekkes mistanken om multippel sklerose når pasienter i ung alder forteller om kroppslige symptomer som synsforstyrrelser, nummenhet, nedsatt førlighet, lammelser, problemer med å koordinere bevegelser og muskelspasmer. Legen vil også være på vakt ved økt tretthet sammen med psykiske og kognitive problemer. Ved endringer i blære- og tarmfuksjon i ung alder vil også legen holde muligheten for MS åpen.
Fastlegen vil ofte gjøre en nevrologisk undersøkelse. Ved mistanke om MS, som iblant styrkes på bakgrunn av undersøkelsen, henvises pasienten til en nevrolog, som vil kunne sikre diagnosen. Ny nevrologisk undersøkelse vil alltid være en del av utredningen på sykehus. Det vil også tas røntgenbilder (MR), som kan vise forandringer (demyelinisering) i sentralnervesystemet hos pasienten. En undersøkelse av ryggmargsvæsken vil også være en del av undersøkelsene. På sykehus har man også muligheten til å undersøke om nervesignaler inn til hjernen går med normal hastighet. Dersom signalene går langsommere enn hos friske personer, vil dette styrke mistanken om MS.
Årsak
Det finnes mange teorier rundt årsaken til MS, men ingen vet sikkert hvorfor noen rammes.
Multippel sklerose er en sykdom som angriper isolasjonen rundt nerveceller i hjernen og ryggmargen (sentralnervesystemet). Nervecellene i sentralnervesystemet er omgitt av et fettstoff som kalles myelin. Myelin beskytter nervetrådene (som isolasjonen rundt elektriske ledninger), og gjør at elektriske nervesignaler går raskt og i riktige baner. Ved multippel sklerose angriper kroppens eget immunforsvar myelinet, noe som forstyrrer nervesignalene og til slutt ødelegger nervecellene. Det kan forstyrre funksjonen i hjernen og ryggmargen på ulike måter, med stor variasjon fra pasient til pasient.
Først og fremst er det personer av vår kaukasiske rase som får multippel sklerose. Sammen med kunnskap om at personer med MS i familien har økt risiko, er det tegn på at arvematerialet er en viktig årsak. Mye tyder også på at miljøet en person lever i, har mye å si. MS er svært uvanlig i området rundt ekvator. Faktorer som kan ha noe å si for å utvikle MS, er blant annet miljøfaktorer i barndommen, klima, kosthold, soleksponering og infeksjoner. Røyking øker risikoen for å få MS.
Prognose
MS er ingen dødelig sykdom, men gir nedsatt livskvalitet.
Multippel sklerose er ingen dødelig sykdom, men den gir noe kortere forventet levetid sammenlignet med friske. For 20 år siden hadde personer med MS i snitt åtte til ti år lavere forventet levelader, men de siste tiårene har levealderen økt. Det er ikke kjent hvorfor personer med MS lever lengre enn før. Kanskje skyldes det bremsemedisinene som har vært i bruk de siste 20 årene.
MS-pasienter kan få visse komplikasjoner som kan være livstruende. For eksempel er det rapportert om tilfeller av alvorlig hjernebetennelse som en bivirkning av noen former for bremsemedisin. Dette er sjeldent, og medisinering følges nøye opp av spesialisttjenesten for å avdekke risiko for slik infeksjon. Pasienter som på grunn av symptomene har problemer med å holde seg fysisk aktive, vil kunne bli utsatt for en rekke plager og sykdommer grunnet inaktivtet.
Det er vanskelig å forutsi i hvilken grad sykdommen vil prege den enkelte pasients fremtid. Variasjonen i grad av plager og symptomer er stor. Omtrent én av tre MS-pasienter blir invalidisert av sykdommen, mens et sted mellom 10 og 30 prosent opplever en såkalt godartet variant, der sykdommen ikke fører til vesentlig funksjonsnedsettelse. Hos noen stopper sykdommen opp for godt, hos andre kan den stoppe opp i mange tiår før den går over i en mer aktiv fase igjen.
Fakta om MS:
MS er en sykdom som rammer sentralnervesystemet. Vanlige symptomer er synsforstyrrelser, nummenhet, nedsatt muskelkraft i armer eller ben, tretthet, redusert hukommelse og konsentrasjonsevne. Gjennomsnittsalderen for når diagnosen MS stilles, er rundt 30 år, og det er dobbelt så mange kvinner som menn som får MS.
De fleste som har MS, får attakker. Det vil si plutselig innsettende episoder med ett eller flere symptomer fra sentralnervesystemet. Når attakkene går tilbake, går symptomene også helt eller delvis tilbake.
Det finnes ingen helbredende behandling, men bremsemedisin reduserer sykdomsutviklingen. Det forskes mye på nye behandlingsformer, og nye medikamenter blir jevnlig registrert.