ME

Myalgisk encefalopati

Sist oppdatert 15.06.2015

ME, også kalt kronisk tretthetssyndrom eller kronisk utmattelsessyndrom, gir en langvarig følelse av utmattelse og energiløshet, som ikke blir bedre med søvn og hvile.

ME er en kronisk nevrologisk sykdom som gir en langvarig følelse av utmattelse og energiløshet som ikke bedres av søvn eller hvile. Man kan i tillegg ha en rekke andre uspesifikke symptomer fra hovedsaklig muskel- og skjelett-, nerve- og immunsystemet. ME er en uforutsigbar sykdom med svingende forløp. Noen vil ha gode og dårlige perioder om hverandre, mens noen opplever å være dårlige hele tiden. De dårligste kan være sengeliggende og pleietrengende i lange perioder. Utmattelsen kan bli utløst eller forverret av psykisk, sosialt eller fysisk stress.

Det finnes foreløpig ingen tester som kan bekrefte ME, og diagnosen stilles først etter at alle andre sykdommer som kan gi lignende symptomer er uteukket, og dersom visse kriterier oppfylles. 

Forekomsten av ME har økt de siste årene, og man ser at kvinner rammes oftere enn menn. Unge kvinner mellom 29 og 35 år er sterkest representert blant dem som diagnoseres med ME. ME kan klassifiseres som mild, moderat, alvorlig eller svært alvorlig ut fra aktivitetsnivå, hvor mye tid pasienten er sengeliggende daglig, og om pasienten er pleietrengende eller ikke. De fleste som er diagnosert med ME, har fravær fra jobb eller skole, noe som ofte fører til tap av sosialt nettverk, økonomiske konsekvenser og nedsatt livskvalitet. Sykdommen oppleves også som en stor belastning for pårørende.

Symptomer

ME gir først og fremst en kronisk følelse av utmattelse og energiløshet som går kraftig ut over evnen til å fungere normalt i hverdagen, og som ikke bedres av søvn og hvile.

ME gir først og fremst en kronisk følelse av utmattelse og energiløshet som gjør at man ikke klarer å fungere som normalt i dagliglivet. Utmattelsen bedres ikke av søvn og hvile, og kan utløses eller forverres av fysisk, psykisk eller sosialt stress. Denne typen utmattelse med varighet over seks måneder, sammen med hodepine og smerter i muskler og ledd utgjør hovedsymptomene i ME. ME gir også en rekke andre tilleggsymptomer, og de vanligste er sår hals, influensalignende følelse, dårlig temperaturregulering, hovne lymfeknuter på halsen, svimmelhet, blodtrykksfall, hjertebank, nedsatt hukommelse, dårlig konsentrasjonsevne, prikking eller nummenhet i huden, vanskelig for å gå normalt og søvnforstyrrelser. Man må ha en viss kombinasjon av hoved- og tilleggssymtomer for at ME mistenkes. 

Hos de fleste starter symptomene plutselig, ofte i forbindelse med eller rett etter en luftveis- eller mageinfeksjon. ME kan også komme mer gradvis. Noen opplever gode perioder innimellom, mens andre for det meste er kronisk dårlig. Alvorligheten av ME vil også kunne variere, fra mild til svært alvorlig. Dette bestemmes ut fra aktivitetsnivå, hvor mye tid pasienten er sengeliggende daglig, og om pasienten er pleietrengende eller ikke.  

Behandling og forebygging

Behandlingen går ut på å bedre symptomene og øke livskvaliteten.

Behandligen av ME går ut på å bedre symptomene og øke aktivitetsnivået, og dermed bedre livskvaliteten. Det finnes ulike metoder, men oftest kombineres fysisk aktivitet med psykologisk behandling, og på sikt planlegging av gjenopptakelse av skole eller jobb. Behandlingen trappes gradvis opp, og utføres i samarbeid med fysioterapeut, psykolog og lege. Man må strebe etter den ideelle balansen mellom aktivitet og hvile. Studier viser at søvn og hvile alene ikke gir gode resultater som behandling av ME. Det finnes ikke indikasjoner for behandling med medikamenter ved ME, med mindre ME har ført til depresjon som krever behandling med antidepressiva. 

Undersøkelse og diagnostikk

ME er en ekslusjonsdiagnose, som beyr at alle andre sykdommer som kan gi lignende symptomer må utelukkes før diagnosen stilles. ME diagnostiseres ut fra satte kriterier, og det finnes ingen spesielle tester som kan bekrefte diagnosen.

Det finnes ingen spesielle prøver eller tester som kan hjelpe å stille diagnosen foreløpig. ME diagnostiseres derfor først når man har utelukket alle andre sykdommer som kan gi lignende symptomer, og man i tillegg oppfyller spesifikke kriterier. Diagnosen kan være vanskelig å stille da man må ha en kombinasjon av hovedsymptomer og tilleggssymptomer for å oppfylle diagnosekriteriene. Det tar ofte lang tid før sykdommen er fullt utviklet slik at man oppfyller dette. 

Siden ME er en ekslusjonsdiagnose, vil utredningen derfor bestå av en rekke prøver og tester, og den vil oftest involvere spesialister fra ulike fagfelt for å utelukke andre sykdommer med lignende symptomer. Det vil være aktuelt å sjekke om andre nevrologiske sykdommer, infeksjoner, hormonforstyrrelser, jern- eller vitaminmangel, medisinbruk, psykiske lidelser eller rusproblemer kan være årsaker til symptomene. For å gjøre dette tas vanligvis blodprøver og urinprøver. Hos noen vil neseprøve, EKG-monitorering av hjertet, og eventuelt røntgen av bryst være aktuelt. 

Årsak

Årsaken til ME er foreløpig ikke kjent, men man har en rekke teorier om hvorfor sykdommen oppstår.

Årsaken til ME er foreløpig ikke kjent, men det finnes en rekke teorier. Flere studier har vist en mulig sammenheng mellom influensalignende sykdom, luftveis- eller mageinfeksjon og diagnosen ME, da symptomene på ME har opptrådt i etterkant av infeksjonen. En annen teori er at autoimmunitet er årsaken til ME, som betyr at immunforsvaret oppfatter kroppens egne celler som farlige og angriper og ødelegger dem, i dette tilfellet snakker vi da om nervecellene. Man regner også med at genetikk og psykiske forhold spiller en rolle. Sannsynligvis er årsaken til ME kompleks, og faktorene kan være flere. Man har også sett en sammenheng med visse typer personligheter og utviklingen av ME, da for eksempel perfeksjonister ser ut til å være utsatt.

Prognose

Barn har en bedre prognose. Voksne med ME vil ofte føle seg bedre etter en lang sykdomsperiode, men tilbakefall er vanlig.

Barn har en bedre prognose, og de fleste kommer seg helt igjen. Voksne kan komme seg etter en lang sykdomsperiode, men tilbakefall er vanlig. ME har et varierende og uforutsigbart sykdomsforløp. Prognosestudier har vist at 20-50 prosent av voksne med ME ble gradvis bedre i løpet av de første tre årene etter diagnosen, og at 6 prosent av disse fikk tilbakefall. Selv om man føler seg svært syk av ME, er ikke tilstanden farlig.

Fakta om ME:

ME er en kronisk nevrologisk sykdom som gir en langvarig følelse av utmattelse og energiløshet som ikke bedres av søvn eller hvile. Man kan i tillegg ha en rekke andre uspesifikke symptomer fra hovedsaklig muskel- og skjelett-, nerve- og immunsystemet. ME er en uforutsigbar sykdom med svingende forløp. Noen vil ha gode og dårlige perioder om hverandre, mens noen opplever å være dårlige hele tiden. De dårligste kan være sengeliggende og pleietrengende i lange perioder. Utmattelsen kan bli utløst eller forverret av psykisk, sosialt eller fysisk stress.

Det finnes foreløpig ingen tester som kan bekrefte ME, og diagnosen stilles først etter at alle andre sykdommer som kan gi lignende symptomer er uteukket, og dersom visse kriterier oppfylles.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Kristin Tånes

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Nevrologiske sykdommer:

Nevrologiske sykdommer omfatter et vidt spekter av tilstander, mange av dem alvorlige og til dels invalidiserende. Noen av sykdommene er relativt vanlige, slik som migrene og andre former for hodepine, mens andre er svært sjeldne og kun forekommer hos noen få pasienter per år i Norge.

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk