Hjernebetennelse

Encefalitt

Sist oppdatert 04.05.2015

Encefalitt er en betennelse i hjernen som fører til omtåkethet og svimmelhet. De fleste opplever hodepine med forverring over dager, men encefalitten kan også oppstå akutt.

Enhver infeksjon som virker irriterende på hjernen kan forårsake encefalitt. Den mest utbredte årsaken til sykdommen er en ikke-spesifikk virusinfeksjon, men sykdommen kan også opptre sammen med kusma og vannkopper. Trolig skyldes hodepinen som ofte følger med disse virussykdommene, en mild form for encefalitt.

Enkelte biokjemiske lidelser/tilstander, så som alkoholforgiftning, kan også forårsake sykdommen. Infeksjon som følge av herpesvirus, kan også føre til encefalitt-utbrudd, men tilstanden lar seg lett behandle. Det finnes også en sjelden form for encefalitt, forårsaket av meslinger, som ikke lar seg behandle. Det er en av grunnene til at man vaksinerer mot meslinger. I tillegg finnes det en rekke tropiske insektsbårne sykdommer, som kan føre til encefalitt-utbrudd.

Forskjellen på encefalitt og meningitt (hjernehinnebetennelse) er hvor betennelsen er lokalisert. I tillegg vil symptomene på encefalitt komme fra hjernevevet. Symptomer fra hjernevevet kan være adferdsendring, språkproblemer og problemer med bevegelse og sanser. Meningitt og encefalitt kan ofte smitte over til hverandre, og man kaller det gjerne en meningo/-encefalitt. Encefalitt rammer som oftest barn og unge voksne, men dersom spedbarn og eldre rammes, er det mer alvorlig. 

Symptomer

Encefalitt starter ofte som en vanlig virussykdom. Etter en dag eller to vil symptomene forverres, og noen kan endre personlighet.

Symptomene minner til å begynne med om dem som normalt følger med virussykdom, som muskelsmerter og hodepine. Etter en dag eller to vil imidlertid hodepinen bli stadig verre og pasienten vil føle seg døsig. Mange vil også merke lysskyhet, problemer med hukommelse og konsentrasjon, og noen vil også oppleve personlighetsendring. Enkelte ender opp i dyp koma. Noen ganger får encefalittpasienter epileptiske anfall og lammelser i visse ansiktsmuskler. Svingende feber er mest vanlig hos personer med encefalitt av bakteriell årsak, men feber ses vanligvis ved encefalitt forårsaket av virus også. Noen virus kan i tillegg gi utslett på huden.

Behandling og forebygging

Behandling av encefalitt kommer an på hva som forårsaker betennelsen. Den vanligste årsaken er virus, og dette behandles med antivirale medisiner.

For mange av årsakene til encefalitt finnes ingen effektiv behandling, og legen vil derfor behandle symptomene på best mulig måte. Ofte vil man starte med antibiotika inntil legen har funnet riktig diagnose, i tillfelle det skulle være en bakterie som forårsaker infeksjonen. Man bør holde seg i ro, og unngå enhver påkjenning for kroppen. 

En hjernescanning vil kunne vise om det er en årsak til betennelsen som lar seg behandle, for eksempel en abscess (hjernebyll). Hvis årsaken er herpesvirus, lar tilstanden seg behandle med store doser av et antiviralt medikament. Noen ganger øker trykket i hjernen på grunn av infeksjonen, og man behandler da dette i tillegg. 

I barnevaksinasjonsprogrammet blir man vaksinert mot kusma, meslinger og røde hunder. Disse virusene kan potensielt gi encefalitt som ikke lar seg behandle. Det er derfor viktig å følge dette programmet. I tillegg finnes vaksiner mot influensavirus, skogsflått og annet som kan gi encefalitt. Det er særlig viktig for spesielt utsatte grupper, som personer med nedsatt immunforsvar. Dersom man skal ut og reise, bør man sjekke med et reisevaksinasjonskontor hva slags vaksiner de anbefaler. 

Undersøkelse og diagnostikk

Prøve fra ryggmargsvæske er viktig for å kunne finne ut hva som forårsaker encefalitten. Bildediagnostikk med røntgen av hjernen kan støtte opp om diagnosen.

Dersom legen mistenker en encefalitt ut fra symptomer bør man ta blodprøver, som ofte viser en generell betennelse i kroppen. Man kan i tillegg sjekke etter spesifikke årsaker, men dette kan i mange akutte tilfeller gi negativt svar. På sykehus vil man gjøre utvidede undersøkelser. En spinalpunksjon (prøve fra ryggmargsvæske) vil kunne påvise viruset, eller en hjernescanning vil kunne påvise en hjernebetennelse.

Årsak

Det er mange grunner til at man utvikler encefalitt. Den vanligste årsaken til akutte tilfeller er forårsaket av virus.

Akutt encefalitt skyldes i de aller fleste tilfeller et virus. De vanligste virusene er herpes simplex, varicella zoster og andre virus fra enterovirus-gruppen. Mange andre sykdommer eller infeksjoner kan gi lignende symptomer som encefalitt forårsaket av virus. Det vil også bli kalt encefalitt, og kan være alt i fra bakterier, parasitter, flått, alkoholforgiftning eller tropiske insektsbårne sykdommer, for å nevne noen.

Prognose

Encefalitt kan være livstruende, spesielt for spedbarn og eldre. Dersom det ikke behandles raskt, kan det føre til permanente nevrologiske skader.

De aller fleste som blir rammet av encefalitt, blir bra igjen. Men det er alvorlig tilstand som i verste fall kan være livstruende, eller føre til permanente nevrologiske skader. Prognosen avhenger av alder, hvor lenge man har hatt symptomene før man starter behandling og hvor tilstedeværende personen er ved ankomst til sykehus.

Fakta om Encefalitt:

Encefalitt er en betennelse i hjernen som gir hodepine og etter hvert en rekke andre symptomer. Symptomer på encefalitt er også feber, omtåkethet, hukommelses- og konsentrasjonsvansker som oftest forverres over dager. 

Encefalitt er i akutte tilfeller som oftest forårsaket av virus. Encefalitt rammer som oftest barn og unge voksne, men er mest alvorlig hos spedbarn og eldre. Encefalitt krever behandling ut fra hva som forårsaker betennelsen. De fleste blir friske etter behandling, men varige nevrologiske komplikasjoner kan oppstå.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Carina Trydal

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Nevrologiske sykdommer:

Nevrologiske sykdommer omfatter et vidt spekter av tilstander, mange av dem alvorlige og til dels invalidiserende. Noen av sykdommene er relativt vanlige, slik som migrene og andre former for hodepine, mens andre er svært sjeldne og kun forekommer hos noen få pasienter per år i Norge.

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk