Ansiktslammelse

Facialisparese, Bells parese, Bell´s palsy, Facial nerve paralysis

En plutselig ansiktslammelse som rammer muskulaturen på enten høyre eller venstre side av ansiktet kan skyldes et virus på ansiktsnerven.

En ansiktslammelse, en såkalt facialisparese, innebærer en plutselig lammelse av ansiktet, der musklene i den ene halvdelen av ansiktet plutselig svekkes. Plutselig tap av kraft over muskulaturen i ansiktet kan oppdages i speilet eller ved følelse av manglende kontroll over ansiktsmuskulaturen. Det kan ses og oppleves ved manglende evne til lukking av øyelokk og munn og/eller pannerynking. Selv om årsaken til tilstanden er delvis ukjent tror man at facialisparese kan skyldes et virus som gir hevelse i ansiktsnerven. Denne nerven kaller vi facialisnerven, og derved navnet facialisparese. Vi skiller gjerne mellom perifer og sentral fascialisparese, der den perifere skyldes påvirkning av selve facialisnerven og den sentrale skyldes påvirkning av facialisnerven fra hjernen. Her omtaler vi den vanlige typen av facialisparese som er den perifere.

Det er kjent at også mer alvorlige tilstander som hjerneslag, drypp og kreft kan gi ansiktslammelser. En utredning med CT eller MR er derfor en vanlig undersøkelse ved ansiktslammelse. 

Symptomer

Denne formen for ansiktslammelse utvikles raskt med bortfall av kontroll over muskulaturen på den ene siden av ansiktet.

Denne formen for ansiktslammelse kjennetegnes ved et raskt bortfall av muskulaturen på den ene siden av ansiktet. Symptomene på facialisparese oppstår raskt og kan gjerne gradvis forverre seg. Ved facialisparese er de typiske symptomene at det er vansker med å lukke det ene øyet, rynke pannen eller å bevege munnen. Derfor blir det å smile, snakke klart, holde spytt i munnen eller å spise uten å søle vanskelig.

Hos enkelte kan også smakssansen på tungen falle bort på den berørte siden. Den manglende evnen til å lukke øyet kan føre til tørt og irritert øye. Vanligvis er tilstanden smertefri, men hos noen oppstår smerte på den berørte siden.

Behandling og forebygging

Ansiktslammelse av denne typen behandles med kortikosteroider og antivirale medikamenter. Mange vil også komme tilbake til normal tilstand uten behandling.

Facialisparese behandles med kortison og antivirusmedikamenter. De sistnevnte hemmer viruset, og brukes når årsaken er herpes simplex virus eller varicella zooster virus som ofte er årsak til facialisparese. Kortison hindrer hevelsen som viruset skaper i nerven. Sammen kan disse medikamentene derfor både forebygge symptomer og redusere virusutbredelse. 

Undersøkelse og diagnostikk

Ansiktslammelse har alltid en årsak må kartlegges.

Ved ansiktslammelse må man tenke på hjerneslagdrypp, svulster eller andre tilstander som plutselig kan skape lammelse eller svekkelse av ansiktsmusulaturen. I denne diagnostikken inngår ofte CT og MR. 

Årsak

Ansiktslammelse er en irritasjon som gir hevelse av ansiktsnerven nervus facialis, og dette svekker ansiktsmuskulaturen.

Selv om årsaken til facialisparese er ukjent, tror man at det kan skyldes et virus som gir hevelse i ansiktsnerven nervus facialis. Hevelsen av nerven fører til økt trykk, og nerven klarer ikke lenger å styre ansiktsmuskulaturen.   

Herpes simplex virus er den hyppigste årsak til ansiktslammelse. Varicella zooster virus, som er nær beslektet med herpes virus, er en annen viktig årsak. Av de mer sjeldne er borreliose (Lyme´s sykdom) ved plutselig oppstått facialisparese hos barn. HIV-viruset kan en sjelden gang føre til hevelse i facialisnerven.  

Prognose

Ansiktslammelse som følge av virus går hos de fleste over ved behandling med medikamenter. En mindre andel opplever kronisk muskelsvekkelse eller permanent endring i utseende.

Under behandling vil ansiktslammelse gå over hos de fleste. Behandlingen virker både direkte på viruset og anti-inflammatorisk (betennelsesdempende), og vil dermed begrense symptomene på ansiktslammelsen, samt virusets utbredelse.  

En mindre andel vil utvikle kronisk muskelsvakhet eller permanente følgeskader, slik som endret utseende. Faren for dette øker dersom personen som får det er eldre enn 60 år, har høyt blodtrykk eller diabetes, eller ikke merker bedring av tilstanden i løpet av de første seks ukene. 

Fakta om Ansiktslammelse:

En plutselig ansiktslammelse kan skyldes mange sykdommer og tilstander som krever øyeblikkelig behanding. En halvsidig lammelse i ansiktet kan også skyldes mer ufarlige tilstander, som et virus på ansiktsnerven. For å finne årsaken til ansiktslammelsen, er det vanlig med en utredning med MR eller CT.

En ansiktslammelse som følge av virus går som regel over igjen uten mén. Behandling med kortison og antivirusmedikamenter kan bidra til at man blir raskere bra igjen.

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Kristoffer Tunheim

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Nevrologiske sykdommer:

Nevrologiske sykdommer omfatter et vidt spekter av tilstander, mange av dem alvorlige og til dels invalidiserende. Noen av sykdommene er relativt vanlige, slik som migrene og andre former for hodepine, mens andre er svært sjeldne og kun forekommer hos noen få pasienter per år i Norge.

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk