Klamydia

Chlamydia

Sist oppdatert 11.06.2015

Klamydia er navnet på en bakterie som kan gi infeksjon i kjønnsorganene. Klamydia kan føre til sterilitet dersom den ikke blir behandlet.

Når noen har fått klamydia, betyr det at man har fått en infeksjon som er forårsaket av bakterien Klamydia. Den bakterien kan gi infeksjon i kjønnsorganene, i øynene eller i lungene. I denne artikkelen vil vi snakke mest om den typen som gir infeksjon i kjønnsorganene, altså det som kalles genital klamydiainfeksjon. Hos gutter gir klamydia oftest en betennelse i urinrøret, mens den hos jenter gir betennelse i urinrøret eller i livmorhalsen.

Klamydiabakterien smittes ved seksuell kontakt, og den regnes derfor som en seksuelt overførbar infeksjon. Klamydia er den vanligste seksuelt overførbare infeksjonssykdommen i Norge, og det påvises omtrent 20.000 nye tilfeller i året. Den ses hyppigst hos personer under 25 år, og kan ramme både gutter og jenter. Klamydia kan føre til sterilitet, altså at man ikke kan få barn, dersom man går med det lenge uten å få behandling. Det som er skummelt er at klamydia ofte ikke gir noen symptomer. Man kan derfor være smittet med klamydia uten å vite at man er syk, og dermed overføre infeksjonen videre til andre. Man må derfor drive smitteoppsporing dersom man har fått diagnosen klamydia.

Det eneste som beskytter mot klamydia er bruk av kondom når man har sex. Både diagnostisering og behandling av klamydia er enkel og gratis. Det er derfor ingen grunn til å vente med å sjekke seg for klamydia. Det anbefales at alle som har symptomer, og alle som er under 25 år som enten har ny sexpartner, blitt gravide eller gjennomgått abort, sjekker seg for klamydia.

Symptomer

Typisk for klamydiainfeksjon er at det er få eller ingen symptomer.

I de fleste tilfeller vil ikke en klamydiainfeksjon i kjønnsorganene gi noen symptomer i det hele tatt. Derfor anbefales det å sjekke seg etter hver gang man har hatt sex med en ny partner. I de tilfellene klamydia gir symptomer, vil det hos gutter være svie når man tisser, og utflod fra urinrøret. Utflod er en væske som er gulhvit i fargen, og som har litt tykkere konsistens enn urin. Hos jenter vil man også kunne ha svie når man tisser, smerter nederst i magen, økt mengde utflod, og man kan ha en livmorhals som lett blør. En lettblødende livmorhals vil typisk gi blødning etter et samleie eller at man har småblødninger mellom menstruasjonsperiodene.

Dersom man går med klamydia lenge uten at den behandles, kan den i noen tilfeller vandre oppover til de indre kjønnsorganene. Hos gutter vil det kunne føre til en betennelse i bitestikkelen, og symptomer vil være rød, øm og hoven testikkel. Hos jenter vil en ubehandlet klamydia kunne spre seg til livmoren og egglederne. Symptomer på dette kan være magesmerter, feber og smerter ved samleie. Ved disse symptomene er det spesielt viktig å oppsøke lege raskt.

Behandling og forebygging

Behandlingen av en klamydiainfeksjon består av en tablettkur som varer i én uke. Den kuren er gratis.

Bruk av kondom når man har sex er det eneste som forebygger klamydiainfeksjon. P-piller, p-plaster, p- ring eller andre prevensjonsmidler gir ingen beskyttelse. Klamydia i kjønnsorganene skal behandles med en antibiotikakur, og den er helt gratis. Tidligere var det vanlig å behandle med kun én enkelt tablett. Det har man gått bort fra for å unngå resistens blant andre bakterier som gir infeksjon i kjønnsorganene. Det vanlige nå er at man skal ta tablettene i syv dager. Partnere man har hatt sex med de siste 6-12 månedene, skal også behandles. Man bør vente med nytt samleie i en uke etter at man er ferdig med behandlingen for å være sikker på at man ikke lenger er smittsom.

Undersøkelse og diagnostikk

Klamydiainfeksjon diagnostiseres ved en enkel urinprøve, eller med en bomullspinneprøve fra vagina hos jenter.

Når bør man sjekke seg for klamydia? Norske myndigheter anbefaler at alle som har symptomer på klamydia, alle under 25 år med ny seksualpartner, og alle som blir gravide eller som gjennomgår abort, sjekker seg for klamydia. Man bør vente med å ta testen til en uke etter den seksuelle kontakten som kan ha gitt smitten.

Den enkleste måten å sjekke seg for klamydia på, er å avgi en urinprøve. Av og til er det nødvendig for legen å se på livmorhalsen hos kvinner ved en gynekologisk undersøkelse. Det er for å utelukke at det er noen annen sykdom i underlivet. Da er det like greit å ta klamydiatesten ved hjelp av en bomullspinne som man stryker på livmorhalsen og langs skjedeveggen. Det er ikke smertefullt.

Urinprøven og/eller bomullspinnen sendes inn til et laboratorium for undersøkelse, og svaret får man etter noen få dager. Dersom man får påvist klamydia, må man drive det som kalles smitteoppsporing. Det går ut på å kontakte alle man har hatt sex med de siste 6-12 månedene, og informere om at de også bør sjekke seg for klamydia eller dra til lege for å få en behandlingskur med tabletter. Pasienten kan selv kontakte sine seksualpartnere, eller legen kan gjøre det. Denne smitteoppsporingen er veldig viktig for å hindre videre smitte. Alle legebesøk og behandling i forbindelse med klamydia er gratis.

Årsak

Årsaken til klamydia er bakterien chlamydia trachomatis.

Det er bakterien chlamydia trachomatis som gir klamydia. Den fester seg og lager betennelse i urinrøret hos menn, men kan også gi betennelse i prostata eller i endetarmen. Kvinner får betennelse i urinrøret, livmorhalsen eller i endetarmen. Det tar mellom 5 og 14 dager fra man blir smittet til sykdommen bryter ut. Klamydiabakterien smitter mellom mennesker som har hudkontakt ved vaginalt eller rektalt samleie. Gravide med klamydia kan smitte barnet sitt under fødselen. Barnet vil da få øyekatarr noen få dager etter fødselen. Det er viktig at denne oppdages og behandles.

Prognose

Prognosen for klamydia er god ved behandling, men kan gi alvorlige komplikasjoner ved manglende behandling.

Dersom en infeksjon med klamydia oppdages og behandles, har tilstanden veldig god prognose. Selv hos de som ikke oppdages og behandles, vil de aller fleste bli friske av seg selv i løpet av ett til to år. En mindre gruppe vil utvikle komplikasjoner i form av betennelse i de indre kjønnsorganer. Selv om dette rammer de færreste, er følgene så alvorlige at man bør være veldig nøye med både å sjekke seg for klamydia og å følge behandlingsopplegget. En av de mest alvorlige komplikasjonene er graviditet utenfor livmoren dersom man blir gravid. En annen alvorlig komplikasjon er redusert evne til å bli gravid, eller at man blir steril, det vil si at det er umulig å bli gravid eller å lage barn. Kvinner kan også plages med langvarige underlivssmerter ved ubehandlet klamydia.

Fakta om Klamydia:

Klamydia er navnet på en bakterie som kan gi infeksjon i kjønnsorganene. Klamydia kan føre til sterilitet dersom den ikke blir behandlet. Klamydia gir som regel ingen symptomer, og er derfor vanskelig å oppdage. Alle som har byttet seksualpartner, oppfordres til å teste seg for klamydia.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Martine Gausel Engan

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Kjønnssykdommer:

Kjønnssykdommer er sykdommer som smitter ved seksuell kontakt. Kjønnssykdommer er infeksjonssykdommer som skyldes bakterier, virus, sopp eller parasitter. Kjønnsykdommer smitter ved kontakt mellom hud og slimhinner i eller rundt kjønnsorganer, munn eller tarm. Klamydia, som skyldes en bakterie, og virusinfeksjonene kjønnsvorter (condylomer) og herpes er de mest vanlige seksuelt overførbare sykdommene i Norge.

Kjønnssykdommer gir ofte symptomer som kløe eller svie i underlivet, utflod, smerter ved vannlatingen og sår eller utslett på kjønnsorganene. En del infeksjoner, spesielt klamydia, kan gi få eller ingen symptomer. De kan likevel føre til nedsatt fruktbarhet eller sterilitet.

Det er svært viktig å diagnostisere og behandle kjønnssykdommer, både for å unngå smittespredning og fordi noen sykdommer kan redusere evnen til å få barn. Ved mistanke om klamydia, syfilis, gonoré og HIV-infeksjon er undersøkelse og behandling gratis.

Fakta om Infeksjonssykdommer:

Infeksjonssykdommer er sykdommer som forårsakes av infeksjoner med bakterier, virus, sopp eller parasitter. Infeksjonssykdommer kan ramme alle organer i kroppen. Infeksjoner spenner fra helt uskyldige og vanlige tilstander som forkjølelse og mage-tarminfeksjoner til alvorlige og potensielt dødelige sykdommer som bakteriell hjernehinnebetennelse og ebola-infeksjon.

Alvorlighetsgraden til de ulike infeksjonssykdommene avhenger av type mikrobe og hvilket organ som er affisert. Eksempelvis vil infeksjoner i hjerte, hjerne, nedre luftveier og blod ofte være mer alvorlige enn for eksempel infeksjoner i øvre luftveier og hud. For sykdomsforløp og overlevelse spiller også pasientens immunforsvar og allmenntilstand en rolle. For bakterielle infeksjoner finnes mange forskjellige typer antibiotika som er effektive.

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk