Paratyfoidfeber

Febris paratyfoides, paratyfus

Sist oppdatert 05.06.2015

Paratyfoidfeber er en tarminfeksjon som gir feber, diaré og nedsatt allmenntilstand. Paratyfoidfeber skyldes bakterien Salmonella paratyphi A, B eller C.

Paratyfoidfeber er en tarminfeksjon som gir feber, diaré og nedsatt allmenntilstand. Paratyfoidfeber skyldes bakterien Salmonella paratyphi, som smittes fra avføring til munn. Det skjer enten ved direkte kontakt fra person til person eller indirekte ved at næringsmidler blir forurenset med avføring. Det er identifisert tre typer Salmonella paratyphi bakteriesubtyper, nemlig A, B og C. Det er mennesker som er bærere av Salmonella paratyphi bakterien. Paratyfus er en eldre betegnelse man brukte istedenfor paratyfoidfeber. 

Symptomer

Vanlige symptomer ved paratyfoidfeber er høy feber, tretthet, hodepine, utslett, kvalme, forstoppelse eller diare, lav puls og forstørret lever og milt.

Tiden fra en blir smittet av Salmonella paratyphoid-bakterien til symptomene kommer til uttrykk varierer mye, men vanligvis tar det en til to uker. Ved paratyfoidfeber forekommer det blodforgiftning med høy feber, samt symptomer som tretthet, hodepine, utslett, kvalme, forstoppelse eller diare, lav puls, forvirring og forstørret milt og lever. Milde former og symptomfri infeksjon kan også forekomme.

Behandling og forebygging

Det finnes ingen vaksine for paratyfoidfeber. Hygieniske tiltak ved opphold i strøk med økt fare for smitte er forebyggende. Behandlingen av paratyfoidfeber er antibiotika, samt at man behandler symptomene.

Forebygging: Det finnes ingen vaksine for paratyfoidfeber. Hygieniske tiltak i områder med fare for smitte med paratyfoidfeber, er å bruke flaskevann, unngå ukokte grønnsaker og uvasket salat og frukt, sørge for godt gjennomstekte eller gjennomkokte kjøttprodukter, unngå upasteuriserte (rå) melkprodukter, samt vaske hender etter toalettbesøk og før matlaging og måltider.

Behandling: Paratyfoidfeber behandles med antibiotika. Uttørking som skyldes diaré bør behandles med væsketilførsel. I og med at paratyfoidfeber regnes som en allmennfarlig smittsom sykdom, yter folketrygden full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll. Det vil si at pasienten ikke skal betale egenandel. 

Undersøkelse og diagnostikk

Diagnosen paratyfoidfeber stilles ved å finne bakterier i blod eller avføring.

Diagnosen paratyfoidfeber stilles ved å ta blodprøve eller avføringsprøve. Ved bærertilstand tar man blodprøve for å se etter antistoffer.

Årsak

Paratyfoidfeber skyldes bakterien Salmonella paratyphi.

Paratyfoidfeber forårsakes av bakterien, Salmonella Paratyphi. Bakterien finnes i avføring eller urin hos personer som er smittet med den. Smitten spres enten direkte fra person til person, eller indirekte gjennom forurenset mat eller drikke.

Prognose

Det er som regel en god prognose ved paratyfoidfeber, men komplikasjoner kan forekomme.

Paratyfoidfeber gir vanligvis bare en kortvarig bærertilstand over noen uker. Hos noen få vil bærertilstanden kunne vare utover tre måneder, men en varighet utover et år er svært sjeldent. Leversykdom etter gjennomgått paratyfoidfeber kan forekomme. Dødelighet ved paratyfoidfeber er veldig sjeldent ved behandling.

Fakta om Paratyfoidfeber:

Paratyfoidfeber er en tarminfeksjon med Salmonella paratyphi som smittes fra avføring til munn. Det skjer enten ved direkte kontakt fra person til person eller indirekte ved at næringsmidler blir forurenset med avføring.

Vanlige symptomer ved paratyfoidfeber er høy feber, tretthet, hodepine, utslett, kvalme, forstoppelse eller diare, lav puls og forstørret lever og milt. Behandlingen er antibiotika. 

Det finnes ingen vaksine for paratyfoidfeber, men hygieniske tiltak ved opphold i strøk med økt fare for smitte er forebyggende.

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Mahabad Khalid

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Infeksjonssykdommer:

Infeksjonssykdommer er sykdommer som forårsakes av infeksjoner med bakterier, virus, sopp eller parasitter. Infeksjonssykdommer kan ramme alle organer i kroppen. Infeksjoner spenner fra helt uskyldige og vanlige tilstander som forkjølelse og mage-tarminfeksjoner til alvorlige og potensielt dødelige sykdommer som bakteriell hjernehinnebetennelse og ebola-infeksjon.

Alvorlighetsgraden til de ulike infeksjonssykdommene avhenger av type mikrobe og hvilket organ som er affisert. Eksempelvis vil infeksjoner i hjerte, hjerne, nedre luftveier og blod ofte være mer alvorlige enn for eksempel infeksjoner i øvre luftveier og hud. For sykdomsforløp og overlevelse spiller også pasientens immunforsvar og allmenntilstand en rolle. For bakterielle infeksjoner finnes mange forskjellige typer antibiotika som er effektive.

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk