Hepatitt B

Hepatitis B

Sist oppdatert 15.05.2015

Hepatitt B er en betennelse i leveren, forårsaket av hepatitt B-virus. I Norge er hepatitt B en uvanlig sykdom, men på verdensbasis er det en vanlig årsak til sykdom og død.

Hepatitt B er en betennelse i leveren. Den er forårsaket av hepatitt B-virus (HBV). Hepatitt B-virus smitter via blod, spytt og seksuell kontakt, og kan smitte fra mor til barn under graviditet og fødsel. Hepatitt B går i de fleste tilfeller over av seg selv, men kan også medføre alvorlig, livslang leversykdom, og i verste fall død. Symptomene er diffuse, og det kreves blodprøver for å fastslå om man er smittet.

Hepatitt B er en av de vanligste infeksjonssykdommene i verden. En tredjedel av verdens befolkning har vært smittet i løpet av livet, 350 millioner er kronisk syke og bærere av sykdommen, fire millioner får akutt hepatitt B i året, og rundt én million dør som følge av hepatitt B hvert år.

I Norge er smitterisikoen for hepatitt B lav, og det rapporteres om mindre enn 100 nye tilfeller i året. Det er imidlertid 10-15 000 personer i Norge som har kronisk hepatitt B-infeksjon, de fleste av disse er innvandrere som har blitt smittet i utlandet som barn.

Symptomer

Opp til 70 prosent av alle som blir smittet med hepatitt B, går gjennom infeksjonen uten å legge merke til det. Andre kan bli alvorlig og langvarig syke. Symptomene er i mange tilfeller diffuse, og ikke spesifikke for hepatitt B.

Symptomene ved en akutt hepatitt B-infeksjon oppstår mellom én og fire måneder etter at man har blitt smittet. En akutt hepatitt B-infeksjon gir typisk symptomer som tretthet, feber, kvalme, oppkast, diaré, nedsatt matlyst, vekttap og leddsmerter. Det vil også gjerne kjennes smerter og ubehag i øvre høyre del av magen, hvor leveren sitter. Etterhvert vil man vanligvis også få mørkfarget urin, gulfarge i hud og i øyeeplet (gulsott) og kløe. Det er tegn på skade på leveren. Vanligvis går akutt hepatitt B over i løpet av én til tre måneder, men enkelte kan oppleve langvarig slapphet. Noen pasienter kan bli langvarige bærere av hepatitt B, og noen av disse kan utvikle en kronisk hepatitt B. Ved en kronisk hepatitt B har pasienten gjerne ingen symptomer frem til sykdommen etter lengre tid kan medføre leversvikt. Det gir symptomer som gulsott, kløe og mørkfarget urin.

Behandling og forebygging

Det finnes ingen spesifikk behandling mot akutt hepatitt B, men forebyggende arbeid er viktig. Kronisk hepatitt B bør behandles for å minimere risikoen for komplikasjoner.

Det finnes ingen spesifikk behandling som kan kurere akutt hepatitt B, behandlingen går dermed ut på å lindre plager, hvile, og å kontrollere leverfunksjon. Ved stor leverskade kan det bli aktuelt å legges inn på sykehus. Under en pågående hepatitt B-infeksjon er det viktig å ikke innta stoffer som kan skade leveren, for eksempel alkohol, paracet og en del andre medikamenter. 

Kronisk hepatitt B kan behandles med ulike typer medikamenter som kan redusere mengden hepatitt B-virus i kroppen. Det reduserer risikoen for komplikasjoner i fremtiden, og med behandling kan også enkelte pasienter bli helt virusfrie.

Hepatitt B kan forebygges med vaksine. Hepatitt B-vaksinen er ikke en del av det generelle vaksinasjonsprogrammet i Norge, men personer med økt smitterisiko, for eksempel helsearbeidere og menn som har sex med menn, bør vaksineres. Vaksinen består av tre doser som tas innen fem måneder. Annen viktig forebygging av hepatitt B inkluderer undersøkelse av blod til blodoverføringer, forsiktighet ved behandling av blod på sykehus, og å ikke ha ubeskyttet sex med personer som kan være smittet. Det finnes dessuten spesielle forebyggende behandlingsprogrammer som beskytter barn født av mødre med hepatitt B, og personer som nylig kan ha blitt smittet med hepatitt B, men som enda ikke har fått symptomer.

Undersøkelse og diagnostikk

Ved mistanke om hepatitt B-infeksjon kan man ta blodprøver som vil kunne bekrefte diagnosen.

Ved et sykdomsforløp og symptomer som passer med en hepatitt B-infeksjon, vil det tas blodprøver som kan bekrefte diagnosen. Blodprøvesvarene vil ved aktiv hepatitt B-sykdom vise tegn til leverskade. En spesifikk blodprøveanalyse, HBsAg, kan påvise hepatitt B-viruspartikler i blodet, og dermed sikre diagnosen.

Mange med kronisk hepatitt B har ingen eller få symptomer. Derfor anbefaler folkehelseinstituttet at personer som kan ha blitt utsatt for smitterisiko tester seg. Det gjelder særlig personer som er født eller oppvokst i områder med høy forekomst av hepatitt, nåværende og tidligere sprøytemisbrukere, personer som har fått blodoverføring i utlandet, eller i Norge før 1994, og personer som har vært utsatt for smitterisiko i sitt yrke, for eksempel i helsevesenet.

Årsak

Hepatitt B forårsakes av hepatitt B-viruset.

Hepatitt B skyldes smitte av hepatitt B-virus (HBV), som spesifikt angriper leveren. Hepatitt B-viruset kommer enten direkte inn i blodbanen, eller via kroppens slimhinner, eller sår i huden. Hepatitt B smitter via blod, spytt, og andre kroppsvæsker, som sæd. De vanligste årsakene til smitte er via blodprodukter på sykehus, seksuell kontakt, deling av sprøyter ved sprøytemisbruk, og smitte fra mor til barn under graviditet og fødsel. Alt blod som gis på sykehus i Norge i dag undersøkes for hepatitt B.

Prognose

En akutt hepatitt B går i de fleste tilfeller over av seg selv, men kan også medføre alvorlig, livslang leversykdom, og i verste fall død.

En akutt hepatitt B-infeksjon vil som regel gå over av seg selv, uten behov for behandling. De fleste blir fullstendig friske i løpet av fire måneder, og smittefrie rundt en måned før dette. Imidlertid vil 5-10 prosent bli kroniske bærere av hepatitt B, og med det fortsatt være smittsomme, og stå i fare for å utvikle en kronisk hepatitt B på sikt.

En kronisk bærertilstand av hepatitt B kan påvises ved samme blodprøver som ved en akutt infeksjon. Rundt én av tre kroniske bærere av hepatitt B vil over tid få såkalt levercirrhose, skrumplever, som igjen øker risikoen for alvorlige komplikasjoner, for eksempel leversvikt og leverkreft. Jo yngre man er når man blir smittet med hepatitt B, jo høyere er risikoen for å utvikle en kronisk hepatitt B på sikt.

Fakta om Hepatitt B:

Hepatitt B er en betennelse i leveren. Den er forårsaket av hepatitt B-virus (HBV). Hepatitt B-virus smitter via blod, spytt og seksuell kontakt, og kan smitte fra mor til barn under graviditet og fødsel. Sykdommen går i de fleste tilfeller over av seg selv, men kan også medføre alvorlig, livslang leversykdom, og i verste fall død.

Hepatitt B er en av de vanligste infeksjonssykdommene i verden. En tredjedel av verdens befolkning har vært smittet i løpet av livet, 350 millioner er kronisk syke og bærere av sykdommen, fire millioner får akutt hepatitt B i året, og rundt én million dør som følge av hepatitt B hvert år.

I Norge er smitterisikoen for hepatitt B lav, og det rapporteres om mindre enn 100 nye tilfeller i året.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Joakim Dybvik Eriksson

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Infeksjonssykdommer:

Infeksjonssykdommer er sykdommer som forårsakes av infeksjoner med bakterier, virus, sopp eller parasitter. Infeksjonssykdommer kan ramme alle organer i kroppen. Infeksjoner spenner fra helt uskyldige og vanlige tilstander som forkjølelse og mage-tarminfeksjoner til alvorlige og potensielt dødelige sykdommer som bakteriell hjernehinnebetennelse og ebola-infeksjon.

Alvorlighetsgraden til de ulike infeksjonssykdommene avhenger av type mikrobe og hvilket organ som er affisert. Eksempelvis vil infeksjoner i hjerte, hjerne, nedre luftveier og blod ofte være mer alvorlige enn for eksempel infeksjoner i øvre luftveier og hud. For sykdomsforløp og overlevelse spiller også pasientens immunforsvar og allmenntilstand en rolle. For bakterielle infeksjoner finnes mange forskjellige typer antibiotika som er effektive.

Fakta om Kjønnssykdommer:

Kjønnssykdommer er sykdommer som smitter ved seksuell kontakt. Kjønnssykdommer er infeksjonssykdommer som skyldes bakterier, virus, sopp eller parasitter. Kjønnsykdommer smitter ved kontakt mellom hud og slimhinner i eller rundt kjønnsorganer, munn eller tarm. Klamydia, som skyldes en bakterie, og virusinfeksjonene kjønnsvorter (condylomer) og herpes er de mest vanlige seksuelt overførbare sykdommene i Norge.

Kjønnssykdommer gir ofte symptomer som kløe eller svie i underlivet, utflod, smerter ved vannlatingen og sår eller utslett på kjønnsorganene. En del infeksjoner, spesielt klamydia, kan gi få eller ingen symptomer. De kan likevel føre til nedsatt fruktbarhet eller sterilitet.

Det er svært viktig å diagnostisere og behandle kjønnssykdommer, både for å unngå smittespredning og fordi noen sykdommer kan redusere evnen til å få barn. Ved mistanke om klamydia, syfilis, gonoré og HIV-infeksjon er undersøkelse og behandling gratis.

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk