Difteri

Diphteria

Sist oppdatert 30.04.2015

Difteri er en alvorlig, og enkelte ganger livstruende, bakteriell infeksjon i luftveier, andre slimhinner og hud.

Difteri er en akutt infeksjon som er forårsaket av difteribakterien, cornyebacterium fiphteriae. Difteribakterien kan gi betennelse i slimhinnen i svelg og luftveier, og i halsen kan infeksjonen føre til tilstanden krupp, som er en alvorlig halsinfeksjon som krever akuttmedisinsk hjelp. Difteri kan også angripe alle slimhinner i kroppen og forekomme som infeksjon i hudsår. Difteribakteriens giftstoff kan også spres med blodet og gi sykdom i hjerte og hjerne.

Epidemier i Norge var vanlig tidligere frem til den siste store epidemien som fant sted under andre verdenskrig. Siden 1952 har difterivaksine vært en del av det norske barnevaksinasjonsprogrammet. Barn blir vaksinert mot difteri (samt stivkrampe, kikhoste, hjernehinnebetennelse og polio) i 3, 5 og 12 måneders alderen, og vaksinen gjentas ved 7 og 16 års alder.

Mange andre steder i verden er difteri fortsatt utbredt. En epidemi i Russland i perioden 1990- 1998 resulterte i mer enn 150 000 sykdomstilfeller og over 5000 dødsfall. Det var en oppblomstring i Latvia i samme periode. I Norge ble to små barn som ikke var vaksinert, smittet etter besøk hos familie i Latvia i 2008. Negative holdninger til vaksiner kan derfor på nytt føre til alvorlige konsekvenser i vårt land.

Symptomer

Difteri-infeksjon gir symptomer fra luftveiene og huden.

Inkubasjonstiden (tid fra smitte med bakterien til symptom viser seg) er vanligvis på to til fem dager. Symptomene ved difteri kan arte seg i form av sår hals, feber, rennende nese, heshet, forstørrede lymfeknuter, forekomst av giftstoffer i blodet med sykdomsfølelse og utmattelse.

Difteriinfeksjon i svelget er den vanligste formen. Typiske tegn er klebrig grått belegg på mandlene og i svelget. Belegg og hevelse i svelget kan medføre tilstopning av luftveiene med kraftig hvesende og pipende pustelyd. Det er dette som kalles "ekte krupp". Hjerterytmeforstyrrelse og hjertesvikt kan forekomme på grunn av betennelse i hjertemuskelen som er forårsaket av giftstoffer fra difteri-bakterien. Nervesystemet kan bli rammet av giftstoffet fra difteri-bakterien, men symptomene kommer først uker etter symptomstart. Symptomene kan blant annet være dobbeltsyn, forvirring og tale- og svelgevansker. Difteri i huden arter seg oftest som kroniske sår.

Behandling og forebygging

Behandlingen av difteri går ut på å fjerne bakterien og giftstoff.

Ved mistenkt difteri-infeksjon i luftveiene, skal pasienten innlegges på sykehus for overvåking og behandling. Behandlingen består i å gi antibiotika, boosterdose/påfyllingsdose til tidligere vaksinerte og motgift mot difteri-giftstoffet.

Det kan være behov for såkalt intensivbehandling (kontinuerlig overvåking og behandling på grunn av livstruende tilstand) dersom infeksjonen fører til at luftveiene blokkeres. Det er nødvendig å fjerne belegg fra svelget for å forebygge blokkering av luftveien. Er det ren hud-difteri, kan pasienten bli behandlet utenfor sykehus, men med isolering.

Forebygging av difteri skjer gjennom vaskiner. Barn får vaksine mot difteri gjennom vaksinasjonsprogrammet i barne- og ungdomsalderen. Voksne må ta boosterdose/påfyllingsdose ved reise til strøk med økt risiko for smitte av difteri. Full vaksine gis til dem som tidligere ikke er vaksinert. Denne vaksineringen gis til tross for at pasienten har fått difteri (vaksinasjon starter før utskrivelse fra sykehus etter behandling for difteri).

Undersøkelse og diagnostikk

Ved mistanke om difteri kan man ta prøve fra hals eller hudsår for bakteriedyrkning, og få sikker bekreftelse av diagnosen.

Difteri kjennetegnes ved klebrig grått belegg ved inngangen til svelget, sår hals, rennende nese, heshet, feber, sykdomsfølelse, forstørrede lymfeknuter, hjerterytmeforstyrrelse og etter flere uker symptomer fra nervesystemet med sløv, forvirret adferd fra nervesystemet. En samling av nevnte symptomer får en til å mistenke difteri. For å stille diagnosen tar man bakterieprøve for dyrkning fra svelg eller hudsår.

Årsak

Difteri skyldes bakterien corynebacterium diphtheriae. Denne bakterien finnes kun hos mennesker.

Bakterien corynebacterium diphtheriae forårsaker difteriinfeksjon. Organismen finnes bare hos mennesker, og spres i hovedsak som dråpesmitte som ved hoste og nysing. Det kreves som regel nær kontakt for smitte, som for eksempel kyssing, drikke fra samme flaske og lignende.

Difteribakterien slår seg ned i slimhinner, oftest i svelg og øvre luftveier, men også i bronkiene (de middels store luftrørene til lungene) og i hudsår. Giftstoffer fra bakterien kan gi betennelse i hjertemuskelen og påvirkning av nervesystemet.

Risikofaktorer for å få difteri kan være mangelfull barnevaksinasjon, manglende boosterdoser av vaksine i voksen alder og/eller utsettelse for smitte ved blant annet opphold i områder med fare for smitte.

Prognose

Prognosen er god ved difteri hvis man er tidlig ute med å behandle.

Difteri har god prognose dersom tilstanden behandles tidlig i sykdomsforløpet, og det er tilgang på moderne intensivbehandling. Difteri fører som tidligere nevnt til puste- og svelgevansker. Hvis pasienten ikke tar kontakt med lege tidlig for å få igangsatt tiltak mot disse plagene, kan tilstanden bli truende. Tiltak vil ofte være intubering for å holde luftveiene åpne.

Giftstoffer fra difteribakterien rammer nervesystemet, og fører i tillegg til hjerterytmeforstyrrelse og senere hjertesvikt. Motgift mot giftstoffet nøytraliserer ikke giftstoffer som er bundet til vev. Derfor er det viktig at man er tidlig ute med å gi motgift, slik at giftstoffet ikke rekker å samle seg i vevet. Risikoen for dødelighet øker ved forsinket igangsetting av denne behandlingen. Hos de som ikke blir behandlet med motgift, vil dødeligheten være på omlag 40 til 50 prosent. Antibiotika brukes for å utrydde bakterien og begrense spredning til andre.

Fakta om Difteri:

Difteri er en alvorlig, og enkelte ganger livstruende, bakteriell infeksjon i luftveier, andre slimhinner og i huden. Difteri gir et grått og klebrig belegg i svelget, feber, sår hals, hoste, heshet og hvesende pust. Difteri kan også spre seg til hjerte og hjerne, og sykdommen kan ramme huden og alle slimhinner i kroppen. Difteri er det samme som ekte krupp.

Difteri er en av sykdommene som det blir vaksinert mot i Norge. Antall tilfeller her i landet er derfor sjeldne. Men i en del land er difteri en farlig sykdom som rammer i epidemier.

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Mahabad Khalid

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Infeksjonssykdommer:

Infeksjonssykdommer er sykdommer som forårsakes av infeksjoner med bakterier, virus, sopp eller parasitter. Infeksjonssykdommer kan ramme alle organer i kroppen. Infeksjoner spenner fra helt uskyldige og vanlige tilstander som forkjølelse og mage-tarminfeksjoner til alvorlige og potensielt dødelige sykdommer som bakteriell hjernehinnebetennelse og ebola-infeksjon.

Alvorlighetsgraden til de ulike infeksjonssykdommene avhenger av type mikrobe og hvilket organ som er affisert. Eksempelvis vil infeksjoner i hjerte, hjerne, nedre luftveier og blod ofte være mer alvorlige enn for eksempel infeksjoner i øvre luftveier og hud. For sykdomsforløp og overlevelse spiller også pasientens immunforsvar og allmenntilstand en rolle. For bakterielle infeksjoner finnes mange forskjellige typer antibiotika som er effektive.

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk