Drypp

Transient ischemic attack

Sist oppdatert 28.04.2016

Symptomene ved Drypp/TIA minner om de som ses ved hjerneslag, men dryppets symptomer avtar under 24 timer fra debut-tidspunkt. Oftest er varigheten av symptomene begrenset til en til to timer.

Symptomene ved et drypp er identiske med de man observerer ved hjerneslag: Plutselige lammelser på en side av kroppen,  talevansker eller synsforstyrrelser i form av plutselig blindhet som kan oppstå i deler av synsfeltet, noen ganger med synsforstyrrelser som om en grå eller svart gardin faller ned og blinder deler av synet. Symptomene har oftest en varighet på en til to timer.

Drypp kommer plutselig, er raskt innsettende og varer kort. Det er viktig å vite at åreforkalkningen som disponerer for et drypp også utsetter for et hjerneslag. De som har gjennomgått et drypp er derfor i høyrisikogruppen når det gjelder å få hjerneslag. Drypp kan altså både ligne og varsle et hjerneslag. Rask kontakt med helsevesen er viktig.

TIA er forkortelse for "transient ischemic attack" - et forbigående anfall av nedsatt blodforsyning til deler av hjernen. Man tenker at det eksisterer en flytende overgang mellom drypp og hjerneslag. Enkelte drypp vil kunne ha mindre etter-effekter. Å ignorere en slik episode kan få alvorlige konsekvenser.

Bakgrunnen for drypp er fortsatt ikke fullstendig kartlagt. Men det antas at den viktigste årsaken er flytende blodpropper (emobolus), som kan stamme fra åreforkalkede hals-arterier, hjertets venstre forkammer eller andre steder i blodomløpet. Når en slik propp når hjernen, vil det kunne føre til plutselig stopp i blodstrømmen til hjernen og dermed plutselig manglende blodforsyning. I motsetning til det som ses ved hjerneslag, vil proppen løse seg opp før den får mulighet til å tette igjen blodåren for godt og gi varige skader.  

Symptomer

Symptomer på drypp er plutselige synsutfall, talevansker og/eller lammelser i ansikt, arm eller bein. Lammelser opptrer typisk på en side av kroppen. Symptomene kommer plutselig og har en varighet på under 24 timer.

TIA eller hjernedrypp har symptomer som kommer plutselig og har kort varighet. De vanlige symptomene er lammelser i arm, bein eller ansikt, ensidig på kroppen. En kan oppleve nummenhet eller prikking i huden. Synsutfall av hele eller deler av synsfeltet kan også oppstå ved TIA. Mange av TIA pasientene opplever også lese og skrive-vansker. Som ved hjerneslag er det også ved TIA vanlig at pasienten har vansker for å tale klart og oppleves av andre som å ha «mumlete» tale. Ved alle tilstander som rammer hjernen, så er svimmelhet og manglende kroppskontroll typisk. Mange opplver tap av hukommelse mens dryppet pågår. I mer alvorlige tilfeller kan pasienten også miste bevisstheten.

Behandling og forebygging

Behandling er rask antikoagulerende behandling (løse opp blodproppen). Livsstilsforandring er viktig for å forebygge hjerneslag.

Røykestans, diettendringer (redusert fett- og saltinntak), vektreduksjon og økt mengde mosjon er viktig for å senke kolesterolverdier i blodet, og dermed forebygge et hjerneslag. Fast behandling med blodfortynnende medikamenter og platehemmende behandling med acetylsalisylsyre er viktig i hjerneslagsforebygging. Platehemmende behandling betyr behandling som skal hindre at blodet klistrer seg sammen. Blodtrykksbehandling skal også iverksettes hvis det foreligger et forhøyet blodtrykk. Ved svært trange halskar kan det være nødvendig med innsetting av en stent (kirurgisk prosedyre kalt angioplastikk) for å bedre passasjen for blodet fra hjertet til hjernen.

Undersøkelse og diagnostikk

Hjernedrypp kommer raskt med typiske funn som ved hjerneslag, men går raskt over av seg selv.

Hjernedrypp gjenkjennes ved rask anfallsstart, kort varighet og pasienten vender tilbake til normal funksjon. CT eller MR av hjernen er hjelpemidler ved usikkerhet rundt diagnosen. Ultralyd av halskar kan avsløre trange halskar som trenger å behandles for å hindre nye drypp eller hjerneslag.

Årsak

Åreforkalkning gir endrede strømningsforhold i blodårene. Endrede strømningsforhold gir dannelse av blodpropper, som igjen utsetter for drypp og hjerneslag.

Høye kolesterolverdier og høyt blodtrykk er viktig i dannelsen av åreforkalkning. Kolesterolet er byggesteinene i dannelsen av forkalkning. Det høye blodtrykket fører til skaden på blodårene som skal til for å igangsette forandringen av blodårenes vegg. Forandringen av blodårenes vegg endrer strømningsforholdene i blodårene, som igjen kan føre til dannelse av blodpropper. Blodproppene kan flyte videre med blodet og tilstoppe mindre blodårer. Det er det som skjer ved et drypp. Blodet frakter oksygen og elektrolytter, som hjernen er helt avhengig av konstant tilførsel av. Ved en slik blokade av passasjen vil det oppstå akutt oksygen- og elektrolyttmangel i hjernen, noe som skaper de plutselige funksjonsforstyrrelsene.

Prognose

Ved drypp har man økt risiko for et senere hjerneslag. Det er derfor viktig å oppfordre til livsstilsendringer og igangsette behandling.

Ved drypp vil den rammede raskt vende tilbake til sitt normale funksjonsnivå. Tilsynelatende normal igjen vil personen ofte ikke føle behov for videre behandling eller kontakt med helsevesen. Det er allikevel viktig at pasienten kommer i kontakt med sin fastlege for å få igangsatt behandling, da man kan være mer utsatt for hjerneslag etter et drypp.

Fakta om Drypp:

Symptomene ved et drypp er like de man observerer ved hjerneslag: Plutselige lammelser på en side av kroppen, synsutfall eller talevansker. De har oftest en varighet på en til to timer.

Drypp kommer plutselig, er raskt innsettende og varer kort.

Det er viktig å vite at åreforkalkningen som disponerer for et drypp også utsetter for et hjerneslag. De som har gjennomgått et drypp er derfor i høyrisikogruppen når det gjelder å få hjerneslag. Drypp kan altså både ligne og varsle et hjerneslag.

Rask kontakt med helsevesen er viktig.

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Kristoffer Tunheim

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Hjerte- og karsykdommer:

Hjerte- og karsykdommer er den viktigste dødsårsaken i Norge i dag. Hjertesykdom innbefatter sykdomstilstander i selve hjertemuskelen, i hjerteklaffene, i blodforsyningen til hjertet og forstyrrelser i hjerterytmen. Sykdom i blodårene omfatter først og fremst åreforkalkning, høyt blodtrykk og utposning eller sprekk på pulsårene

Fakta om Akuttmedisin:

Akuttmedisin er en samlebetegnelse for medisinske tilstander som begynner brått og har et kraftig og raskt forløp som ofte krever livreddende behandling i form av rask førstehjelp. I denne akutte situasjon er pasientene også helt avhengig av førstehjelpens stabiliserende behandling. Her kan enkle grep redde liv, og derfor er førstehjelp en viktig del av akuttmedisinen.

Fakta om Sykdom hos eldre:

Sykdom hos eldre, geriatri, omfatter sykdommer som er spesielle for eldre mennesker. Typiske alderdomssykdommer er demens, Parkinsons sykdom, beinskjørhet og skader og slitasjeforandringer i bevegelsesapparatet. Forekomsten av sykdom generelt øker med alderen. Derfor er vanlige sykdommer som hjerte- og karsykdom, diabetes, infeksjoner og kreft også hyppige i denne aldersgruppen.

I tillegg opplever alle at syn og hørsel blir dårligere, bevegelighet og tempo blir nedsatt, og mange opplever redusert hukommelse. Aldringsprosessen fører også til en gradvis nedsatt reservekapasitet i de forskjellige organene. Dette fører til en økt sårbarhet for sykdom og påkjenninger, det gjør at eldre tåler sykdom dårligere.

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk