Diffuse smerter og lav energi? IKKE gjør dette

Om lag halvparten av dem som kommer til fastlegen, får ikke svar på hva som feiler dem.

– Nå vet vi heldigvis bedre hvorfor fysiske symptomer som smerte og utmattelse oppstår, sier Cathrine Abrahamsen.

Hun er forsker, fastlege og spesialist i allmennmedisin.

Kropp som verker

– Hjernen oppfatter langvarig belastning som en trussel, og det trigger kroppens stressresponser. Det kan sammenlignes med hvordan du bruker gasspedalen på en bil. Når du trenger fart, er det bra å tråkke hardt fordi du får gjort det du skal gjøre.

– Men hvis gassen er i bånn hele tiden, blir det ubalanse, fortsetter hun.

Kanskje har du vært der selv. Fortvilet, med en kropp som verker og kjennes ekstremt sliten. At noe er feil, bare vet du.

Kvinner i alderen 30–60 år er overrepresentert blant dem som kommer til fastlegen med uforklarte smerter og mangel på energi og glede. Ofte har de gått på akkord med seg selv og kreftene sine i årevis.

De har levd opp til andres og egne forventninger. Gradvis har overbelastningen gitt større og større fysiske utslag – til kroppen sier stopp. De sier: Jeg føler meg så uendelig sliten og får ikke fred fra smertene. Noe er galt.

Hodepine, fordøyelsesproblemer, smerter i rygg, nakke, skulder, håndledd, hjernetåke, utmattelse, migrene, tinnitus, uro, engstelse, søvnvansker og magesmerter. Dette er de mest vanlige symptomene under legebesøk.

– De kroppslige symptomene er reelle – de er ikke viljestyrte, sier Cathrine. 

Når stresset blir konstant

Stressresponsen er utviklet for å hjelpe deg med å overleve. Så lenge det er kortvarig, er den bra for deg.

Gitt at du er i tidsklemme og ikke vet om du rekker hjem for å kjøre et barn til trening. 

Du ser på klokka og kjenner et stikk av stress. Pulsen øker, og du begynner å bevege deg raskere. Pusten blir kortere, tankene går i høygir: Å nei, jeg kommer for sent. Du føler deg oppjaget.

Det er kroppens automatiske stressrespons som farer i deg. Selv om det egentlig bare er tidspress, setter kroppen i gang utskillelse av adrenalin og kortisol. Kroppen gjør seg klar for handling – i første omgang blir du raskere og mer fokusert. Men samtidig kan du også glemme ting, gjøre små feil fordi du har det travelt og føle deg overveldet. 

Den kroppslige stressresponsen er nyttig for å få deg i gang, men hvis den blir vedvarende, er det skadelig.

– Dette er årsaken til smerter og utmattelsestilstander. I en slik situasjon blir du syk av systemene som egentlig skal beskytte deg, sier Cathrine.

Kroppslige stressresponser som ikke skrur seg ned, men i stedet skader kroppen, er blitt forsket på.

– I slike situasjoner er vi blitt mer oppmerksomme på at det ikke er hvile du trenger for å bli frisk. Heller skal du fylle dagene med gode relasjoner og gjøremål som gjør deg glad. Møt en venn. Bli minnet om at gode ting som du lenge har prioritert bort fordi du ikke orker, faktisk gir deg energi, legger hun til. 

Bekymring til besvær

Når gleden over det du likte å gjøre forsvinner, bør det ringe en alarmklokke, men det er lettere sagt enn gjort.

– Når formen er dårlig, er det lett å lete etter alt som er feil, sier fastlegen. 

Personlighetene våre spiller inn. Er du en grubler eller en som alltid tenker at noe vil gå galt, trigger det stressresponsene i kroppen, og du får lettere smerter og andre fysiske symptomer. De som stort sett tar ting som de kommer, klarer seg ofte bedre.

– Da jeg var yngre, hadde jeg en tendens til å bekymre meg. I dag bekymrer jeg meg ikke så mye og er blitt mye flinkere til å prioritere uten at det gir meg dårlig samvittighet. Alle som føler seg veldig slitne og sliter med smerter trenger hjelp til å lete etter ting som gjør dem godt og komme i gang med de tingene de har savnet å gjøre, sier Cathrine.

Ved siden av å være fastlege og foredragsholder er hun firebarnsmor.

For å gi et bilde på hvordan negative og bekymrede tanker påvirker kroppen, deler hun sitt livs største skrekk, høyder. 

– Jeg har ekstrem høydeskrekk. Hvis jeg skal gå på en topp, vil jeg føle meg kvalm bare av å tenke på det. «Nei, det vil du ikke mestre», sier jeg til meg selv. Kvalmen handler om min forventning, og apropos det: Forventningen til mange er at sofaen gir avlastning fra det som er vondt, men samtidig føler mange at noe er feil. Kanskje er den god å ligge i, men du føler uro fordi du har dårlig samvittighet. Du tenker på det du burde ha gjort i stedet, forklarer hun.

Advarer mot å legge seg på sofaen

Fastlege Cathrine er alltid opptatt av å få svar på hva som er problemet.

– Når vi har det på plass, kan vi lage en plan for å løse det, sier hun. 

– Du blir nedstemt av å gå med langvarige fysiske symptomer, eller du får fysiske symptomer av å være deprimert. Hva som kom først, høna eller egget er egentlig likegyldig. Det viktige er at vi omprogrammerer hjernen. Du må trene på å lage nye spor, oppsummerer hun.

Hun advarer mot at det å legge seg på sofaen kan gjøre vondt verre:

Sofaen har blitt de flestes automatiske svar på hva vi trenger når hode og kropp sier stopp. I mange tiår har det blitt prentet inn at hvile er bra når du føler deg syk. Å legge seg oppleves som å avlaste den slitne og smertefulle kroppen. 

 – Hvis du legger deg på sofaen hver gang du føler deg utmattet og dermed «gir opp», venner hjernen seg til at det er sånn. Med en gang du reiser deg for å gjøre noe, skrur den på responsen som roper «stress». Hjernen har lært at aktivitet ikke er bra for deg og agerer ut fra forventning. Og det er ikke viljestyrt, forteller Cathrine.

Når hun føler seg sliten, tar hun 15 minutters time-out. Da kan hun sitte i sola med lukkede øyne eller legge seg på benken på eget legekontor.

Alle som føler seg utmattet, er redd for å bli enda mer utmattet. Gjennom bevisste og aktive mikrovalg kan du endre situasjonen. 

Du kan bli bedre

Cathrine minner om at alle voksne som har levd en stund, må regne med slitasje og vondter. Ingen kan forvente å leve smertefritt. Ingen er symptomfrie.

– Det er ikke lurt å kjenne for godt etter. Tør å stole på at symptomer som er sjekket ut ikke har utspring i noe alvorlig og lev så godt du kan, uten å bekymre og engste deg for mye, råder hun. Kanskje trenger du støtte av fastlegen din for å komme dit.

Mange kvinner føler at de slites ut av omsorgsoppgaver. Kanskje har de gamle foreldre som trenger hjelp eller barn som sliter. Bekymringene står i kø. 

– Bekymring er drenerende og holder stressresponsen oppe. Vi må bli flinkere til å tenke: Det jeg gjør er bra nok. Jeg kan ikke løse dette akkurat nå og må akseptere at jeg ikke kan gjøre mer. 

Hun legger til at hjernetåke er et vanlig symptom når du har hatt langvarig overbelastning. Jo mer overbelastet du er, jo dårligere klarer hjernen å filtrere alminnelig vondt fra farlig vondt, og det er lett å få katastrofetanker som det ikke er grunn til å ha. 

Fyll livet med mening

– Et godt råd er å ha distraksjoner i hverdagen. Jeg har hatt pasienter som er blitt pensjonister. Når de mister en jobb de likte, kan smertene bli mer påtrengende. Altså er det et poeng å fylle livet med mening, poengterer den engasjerte fastlegen. 

På kontoret tar hun imot folk som sliter med å finne glede og driv. Gjennom et egenutviklet samtaleverktøy, har hun funnet en måte å møte pasientene på. Hva er krevende i ditt liv nå? Hva savner du? Som lege tar hun pasientene på alvor og stiller disse spørsmålene. Du kan også stille deg selv dem. 

– Folk kommer med fysiske symptomer og vil ha svar og hjelp. Det første jeg gjør, er å foreta en medisinsk utredning, kanskje gjennom en blodprøve eller andre nødvendige undersøkelser. Er det strukturell skade eller sykdom?

Anna fikk merkelige symptomer og ble nesten døv på høyre øre. Årsaken kom som en overraskelse

– I tillegg til og parallelt med dette må pasienten få en forklaring. Så forsøker vi sammen å lage en plan for hvordan han/hun kan få tilbake det gode livet. Er det ting hun/han likte å gjøre før som han/hun har sluttet med? Hva er viktig for vedkommende?