- Det var viktigere å «ikke være feit» enn å få barn
Kristin Roset slet med spiseforstyrrelser i over ti år.
(SIDE2): Å miste menstruasjonen var «en seier». Nå advarer hun andre mot å ta et valg de vil angre på senere.
Kristin Roset (35) ble nylig mor for første gang, til lille Noah som snart er blitt tre måneder. Men at Roset skulle bringe frem et lite liv var lenge et usikkert moment for journalisten og bloggeren, som har slitt med spiseforstyrrelse siden hun var 18 år.
Roset er også kjent som bloggeren Springerinne, men det var nettopp treningen som førte henne inn i den mørke sirkelen.
-Jeg drev med friidrett på videregående, og en dag da jeg skulle ta en tredemølletest gikk jeg på vekta, og så at jeg hadde lagt på meg. Testen gikk dårlig, og jeg la to og to sammen og bestemte meg for å gå ned i vekt, samtidig som jeg økte treningsmengden, forteller Roset til Side2.
- Det ballet på seg, og det tok ikke lang tid før jeg mistet kontrollen på matinntaket. 13 år etter slet jeg fortsatt.
Det er nå fire år siden Roset startet bloggen sin, og dette er noe som har hjulpet henne med å komme seg på bena.
- Jeg begynte å blogge etter at jeg endelig fikk god hjelp av en behandler. Jeg hadde fått noe behandling tidligere også, men ingenting fungerte. Det var min mor som fant behandleren som hjalp meg, en flink dame som jeg følte jeg kunne stole på, og jeg fikk ta del i behandlingen, sier hun.
En kombinasjon av tilbakemeldingene fra leserne, god behandling og det faktum at hun fikk satt tankene ned på papir var til god hjelp. Og det var året etter at hun fikk tilbake menstruasjonen, for første gang på ti år.
- «Morsgreierne» fikk ryke og reise
Muligheten til å kunne bli gravid hadde lenge blitt nedprioritert. Det var viktigere å være tynn. Og å miste syklusen var et bevis for akkurat hvor tynn hun var.
- Min mor hadde advart meg i flere år. «Du skal ikke være syk hele livet, og du kommer til å angre senere om du ikke får mulighet til å bli mor», sa hun.
Men da hadde jeg ikke hatt menstruasjon på 10 år. Jeg ga blaffen. Sykdommen, og dens rutiner var alt. Jeg ville ikke bytte syklusen mot å bli «feit».
På bloggen sin under innlegget Ei avgjerdsle for resten av livet, skriver hun dette:
«I 10 år var eg ute av stand til å bli mamma. Mensen var langt borte, østrogen nivået på botnen og dama tenkte det ikkje ville være så nøye om ho aldri fekk oppleve å bli mor. Det betydde at mensen måtte tilbake, og skulle den dukke opp att ville eg jo bli feit. Det var ikkje aktuelt. Då fekk heller det morsgreiene ryke og reise.»
Når hun endelig fikk tilbake menstruasjonen, for tre år siden, var det med blandede følelser.
- Jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle bli lei meg når jeg fikk menstruasjonen tilbake. Å få den tilbake ville tidligere ha vært et nederlag. Men jeg gikk inn for å være glad, selv om det også ga meg litt sjokk. Jeg måtte spørre mamma hundre ganger om hun synes jeg var feit.
35-åringen måtte gjennom en hormonbehandling for å få menstruasjonen tilbake. Men hun synes kuren var vanskelig å takle, spesielt siden hun ennå ikke var helt frisk, og hun følte at kroppen ble oppblåst av kuren. Det var vanskelig å takle.
Spontanaborterte
Hun ble gravid like etter at hun fikk menstruasjonen tilbake, men da var ikke kroppen klar for å ta imot et lite liv.
- Jeg spontanaborterte tidlig i svangerskapet. Kroppen var ikke klar for det, og det var ikke jeg heller. Kroppen min hadde allerede endret seg, men når jeg ble gravid endret den seg enda mer, og det var vanskelig. Selv om det var vanskelig å miste barnet, tenker jeg i ettertid at det nok var til det beste, sier Roset.
Samtidig fikk hun tro på at kroppen hennes faktisk var klar for å bringe et barn til verden.
- Det ble en ekstra motivasjon for å bli frisk – å se at jeg faktisk kunne bli gravid, sier hun.
Tre år etterpå ble hun gravid på nytt, og det på naturlig vis.
- Føltes dette som en seier over spiseforstyrrelsen?
- Ja, det føles som en stor seier, å se at kroppen fungerer og kan skape noe så nydelig – tenk det, en så ødelagt kropp.
Roset forteller at de siste tre årene, hvor hun har vært frisk, har vært gull verdt for familielivet.
-Jeg var ikke frisk nok den første gangen jeg ble gravid. Men ettersom årene har gått har jeg blitt mer og mer glad i meg selv.
Selve graviditeten synes hun gikk overraskende bra.
- Jeg ble meg selv fult og helt når jeg ble gravid. Jeg tenkte på at kroppen måtte få forandre seg som normalt, og jeg synes vektøkningen gikk helt fint.
- Søk hjelp
Om Roset kunne ha snakket med seg selv når hun slet på sitt verste, ville hun ha anbefalt seg selv å søke hjelp. Om du ikke finner riktig behandler første gang, forsøk en annen.
- Når man har spiseforstyrrelser er det som om man har to personligheter; deg og spiseforstyrrelsen. Spiseforstyrrelsen tar over livet, men tenk på hvor du egentlig vil at livet ditt skal være – om du ser bort ifra sykdommen.
Til de jentene som akkurat nå sliter med spiseforstyrrelser råder hun å skrive ned sine ønsker og drømmer for livet sitt på et ark.
- Det kan høres skummelt ut, og selv om du nå tenker at drømmene dine er umulige å oppnå, så kan det å sette det på papir og lese det flere ganger, gjøre noe med tankegangen din.
- Om du ønsker deg barn i fremtiden vil nok det beste være å ha fokus på et friskt liv, så forsøk å bli kvitt sykdommen først. Hjernen fungere ikke når man er syk, man har ikke nok næring til fornuftige tanker, men om du gir kroppen litt næring, og klarer å tenkte klart, så blir det kanskje enklere å gjøre noe med det.
Et valg du vil angre bittert på
På bloggen sin, skriver hun dette:
«Eg veit at det er ekstra vanskeleg å ta innover seg orda mine som sjuk og depressiv. Orda flyt nok rett gjennom øyra, men prøv likevel å tenke på livet ditt etter sjukdomen. For, det kjem ei tid der du blir frisk nok til å nyte livet meir enn det du gjer i dag. Kanskje vil den tida by på noko heilt anna enn å bli mor, men la ikkje sjansen gå frå deg ved å ta vare på spiseforstyrrelsen. Det er eit val du vil angre bittert på.»
I 2011 kom det ut en studie, som antydet at det å være undervektig påvirker fertiliteten negativt i like stor grad som det å være overvektig.
Spesialist på fertilitetsbehandling, Dr Richard Sherbahn ved Advanced Fertility Center of Chicago la nemlig fram tall som viste at det er de tynneste kvinnene som sliter mest med å bli gravide.
Undervektige havner i skyggen
Han viste til 2500 kvinner som hadde gjennomgått fertilitetsbehandling og det var ikke var kvinnene som led av fedme som hadde størst vanskeligheter med å bli gravide. Tvert imot.
- Oppmerksomheten som gis overvekt og helseproblemer tilknyttet overvekt gjør at de som er undervektige havner i skyggen og problemer knyttet til undervekt blir ofte ignorert.
I studien ble kvinnene delt inn i grupper hvor kategoriene var veldig tynne, normale og overvektige. Litt over 50 prosent av de som hørte under gruppen «normalvektige» opplevde å få barn. I gruppen for «overvektige» var tallet 45 prosent, mens i gruppen «veldig tynne» var tallet kun 34 prosent.
Kvinnene som ble kategorisert veldig tynne hadde en KMI på 14 til 18.
Anoreksi fører til underernæring som påvirker de fleste organer i kroppen. Vanlige komplikasjoner er lav kroppstemperatur, dårlig blodsirkulasjon, tørr hud, økt hårvekst i ansiktet og på kroppen, at menstruasjonen blir borte og utvikling av benskjørhet.
Tilstanden kan også gi alvorlige hjerterytmeforstyrrelser, hjertesvikt og endringer i sentralnervesystemet, ifølge FHI.
Gravid og spiseforstyrret
Om du blir gravid, mens du fortsatt er syk, er det en risiko for at spiseforstyrrelsen forverres under graviditeten.
Tall fra den norske Mor- og barnundersøkelsen viser at spiseforstyrrelser ofte ikke går over, selv om kvinner blir gravide.
Det er tall fra 41.000 kvinner som er hentet inn, og undersøkelsen viser at mange kvinner med spiseforstrrelser opplever at problemene knyttet til matinntakk vedvarer. Dette kan også forverres under graviditeten, og også etter barnet er født.
Denne saken ble første gang publisert 09/11 2014.