- Barna blir rett og slett uskyldige ofre

(SIDE2): Ernæringsfysiolog Camilla Andersen er ikke så skeptisk til såkalte matpakkeregler.

- Det å ha regler for hva man spiser på skolen i forhold til hva man spiser hjemme, ser ikke jeg at kan skape noen skade,  sier Andersen til Side2.

- Skolen er et lærested hvor du skal ha skjerpet hjerne og ikke masse sukker som forstyrrer konsentrasjonen din.

Trenger ikke sukker i skolen

Ernæringsfysiologen tror ikke det vil være en god løsning og for eksempel forby nugatti, men at man i stedet bør fokusere på de matvarene som inneholder gode næringsstoffer som kroppen trenger.

- Hvorfor skal vi spise nugatti på skolen i første omgang? Barna er der for å lære. Gi kroppen det drivstoffet som passer i forhold til det. Nugattiskiven får du ta hjemme.

Etter at det i forrige uke ble kjent at norske skoleelever har med seg hamburgere og fritert kylling i matpakken, har flere involvert seg i «matpakke»-debatten. 

Blant annet så gikk leder for Landsforeningen for Overvektige, Jørgen Foss (24), ut i media og etterlyste matpakkeregler for å hjelpe foreldrene til å ta sunne valg. I tillegg mener han det trengs felles retningslinjer for hva slags mat som skal serveres i norske skoler og ikke.

- Hva folk spiser hjemme er deres sak, men jeg mener skolene har et felles ansvar for elevens kosthold og matvaner, og at de bør ha noen felles regler som gjelder for alle, sa Foss til Side2 tidligere denne uken.

Ernæringsfysiolog og personlig trener Juma Iraki tror derimot at det å legge for mye restriksjoner bare vil skape et usunt forhold til mat hos barn og unge.

- Med den tilgangen mange barn og unge i dag har til å bare gå ned i butikken i friminuttet til å kjøpe seg brus og boller så tror jeg uansett ikke matpakkeregler vil fungere i praksis, har Iraki uttalt til Side2 og etterlyser i stedet flere gymtimer i den norske skolen.

LES MER HER: - Det vil skape et usunt forhold til mat

- Vi voksne er verdensmestere i å servere kaker

- Man snakker om at alle skal få skikkelig mat og ikke søtsaker og «drittmat» i matpakken. Hver enkelt må selvsagt legge nok mat i matpakken etter eget behov. Dette gjelder også de som trenger å gå opp i vekt, hent denne ekstra energien fra skikkelig mat, fortsetter Camilla Andersen. 

Hun mener at et eksempel på en god matpakkeregel er at sukkervarer ikke er lov til å ha med i nistepakka, rett og slett fordi det ikke passer i en læresituasjon.

- Det betyr ikke at barna skal utvikle anstrengt forhold til is og kaker, men lære når det passer og ikke passer å spise slike ting, forklarer Andersen.

- Vi voksne er jo verdensmestere i å servere kake i tide og utide, enten det er et lite møte, avslutning, arrangement eller lignende. Skal det å spise kake flere dager i uken være greit fordi vi ikke må skape et anstrengt forhold til mat hos barna? spør hun.

Sunt er ikke nødvendigvis dyrt

Andersen mener det ikke er noe problem å lage en sunn og billig matpakke til barna.

- Send med barnet ditt mat og grønnsaker, ikke kaker, kjeks og søtsaker. Enkelt og greit. Det handler mer om holdning, handling og adferd hjemmefra. Og planlegging, sier hun.

Kostholdseksperten forklarer at det for eksempel ikke er noe feil å sende middagsrestene i matpakka dagen etter.

- Det er ikke nødvendigvis noe galt i middagsrester, dette inneholder vanligvis lite sukker. En burger av kjøtt med grønnsaker er en helt ok matpakke, påpeker hun.

Andersen kjøper heller ikke argumentet om at mange ikke har råd til sunn mat.

- At det er dyrt å spise sunt er en myte. Som et eksempel koster en Grandiosa fra Rema1000 cirka 50 kroner, mens to laksefileter koster 40 kroner.

- Barna blir rett og slett uskyldige ofre

Juma Iraki påpekte at det finnes flere gode ressurser som kan hjelpe foreldrene til å lære hva som er sunt å gi til barna sine. Ernæringsfysiolog Andersen er enig, men tror likevel at mange foreldre ikke «gidder» å bruke tid på slike tiltak.

I stedet ønsker hun at fokuset blir rettet mot barna og gjøre dem bevisste og kompetente til å ta egne sunne valg på vegne av egen kropp og helse.

- Barna blir rett og slett uskyldige ofre ovenfor foreldrenes dårlige valg.

Andersen mener vi er nødt til å snakke om hvordan vi skal forholde oss til søtsaker for at barna skal være i stand til å ta vare på egen helse.

- Det er gøy å lære hvordan kroppen virker og hvordan næringsstoffene i maten jobber i kroppen. Dette kan fint illustreres på en måte barn blir inspirert av.

Lar oss lure

Både LFO-leder Jørgen Foss og ernæringsfysiolog Iraki er enige om at i tillegg til å endre matvanene i den norske skolen, så trengs det også sterkere fokus på mer fysisk aktivitet.

Andersen støtter denne tankegangen, men mener også at handelen må ta sin del av ansvaret for å legge til rette for sunne matvaner - både hos barna og hos de voksne.

- Vi må ta problemet ved roten og gjøre noe med markedsføringen og dumping av prisen på brus og boller. Folk er opptatt av å «velge selv», men jeg skal si dere en ting: Dere velger ikke selv! hevder Camilla Andersen.

- Det er markedsføringen, plassering i butikk og prispolitikken som tar valgene for deg. De fleste vet hva som er bra å spise, men følelser tar over når man først står ovenfor markedsføringen i butikken. Når vi gjør et «godt kjøp» spiser vi med god samvittighet, sier hun.

- Handelen spiller på følelsene våre og får oss til å «kose» oss i tide og utide. De skaper «anledninger» i butikken som får oss til å kjøpe mer av det vi ikke burde spise så mye av, sier Andersen og trekker frem påskehøytiden og de billige smågodt-prisene som et eksempel.

- Vi går bananas og hamstrer dårlig, men billig smågodt til barna våre. Vi går rett på, i god tro om at vi velger selv og at vi «koser» oss. Så lenge handelen får drive fritt i forhold til å lokke både barn og unge, så vel som voksne, til å kjøpe brus fra store, strategisk plasserte paller og kjøpe poser med billige boller, vil vi ha dette problemet, tror ernæringseksperten.