- Det vil skape et usunt forhold til mat

(SIDE2): I forrige uke skrev VG om at norske skoleelever har med seg hamburgere og fritert kylling i matpakken.

Flere har nå kastet seg på «matpakke»-debatten, blant annet Jørgen Foss (24) som er leder for Landsforeningen for Overvektige (LFO). 

Han etterlyser matpakkeregler for å hjelpe foreldre til å ta sunne valg i en hektisk hverdag samtidig som han mener det trengs sterkere retningslinjer for hva slags mat som skal serveres i norske skoler og ikke. 

Blogger og barne- og ungdomsarbeider, Eivor Evenrud (31), har skrevet blogginnlegget «Hva med en gymtime?», der hun reagerer på Jørgen Foss sine utspill.

«Foss syns det er fryktelig trist at ikke alle barn har like sunne matpakker, og ønsker at det skal lages en mal for hva som er lov til å ha med seg», skriver Evenrud på sin blogg.

«Utspillet tyder på lite kunnskap om barn. Du lærer ikke barn noe som helst ved å lage en regel for foreldrene. Skal man skape et godt forhold til mat og egen kropp ved å si at det er forbudt med Nugatti? Noe av det jeg finner mest problematisk med utspillet fra Foss, er mangelen på et helhetlig perspektiv», mener hun.

- De serverer sjokolademelk og boller

Til Side2 sier Jørgen Foss at fysisk aktivitet er helt vesentlig for en sunnere skolehverdag, men at han savner tydeligere retningslinjer for hva man kan og ikke kan spise på skolen.

- Det at man nå stadig ser elever som har med seg hamburgere og kyllingnuggets i matpakka er en svært alvorlig tendens, sier Jørgen Foss til Side2.

- Drømmeskolen min er et sted hvor det serveres sunn og god mat. Og gjerne at det også serveres et sunt frokostmåltid til elevene når de kommer på skolen om morgenen. 

LFO-lederen påpeker også at han er klar over at det må tas hensyn til individuelle behov.

- Hva folk spiser hjemme er deres sak, men jeg mener skolene har et felles ansvar for elevens kosthold og matvaner, og at de bør ha noen felles regler som gjelder for alle, sier Foss.

- Jeg sier ikke at Landsforeningen for Overvektige sitter på fasiten, men man må helt klart få større fokus på hva man spiser og hva som blir servert i norske skolekantiner. Jeg har for eksempel null forståelse for at barn med den norske stats velsignelse blir servert sjokolademelk og boller og andre lignende produkter mens de befinner seg på skolen. De siste rapporttallene viser at 1 av 2 nordmenn er overvektige, og dette er svært alvorlige, forklarer han.

LES OGSÅ: - Mange tror en fedmeoperasjon er som en fettsuging der du kommer ut hundre kilo lettere

Ikke noe tro på matpakkeregler

Juma Iraki er utdannet og jobber som ernæringsfysiolog og personlig trener. Han mener hovedfokuset burde ligge på å få barn og unge til å bevege seg mer i skolehverdagen.

- Flere gymtimer er helt klart det beste. Med den tilgangen mange barn og unge i dag har til å bare gå ned i butikken i friminuttet til å kjøpe seg brus og boller så tror jeg uansett ikke matpakkeregler vil fungere i praksis, sier Iraki til Side2.

- Jeg mener at å legge for mye restriksjoner bare vil skape et usunt forhold til mat hos barn og unge, forklarer ernæringsfysiologen.

- Flere og flere barn bruker mer tid på sosiale medier i friminuttene istedenfor å være i bevegelse. Dette er hovedproblemet slik jeg ser det. Ikke at de noen ganger har nugatti på brødskiva.

Iraki påpeker også at man heller ikke må glemme at det er mange ulike faktorer som må tas hensyn til.

- Mange har rett og slett ikke råd til å kjøpe seg den «beste og sunneste» maten og for disse så er det kanskje ikke noe alternativ enn å sende matrester med middagen fra dagen før, sier han.

- En annen faktor er allergier og intoleranser som allerede kan være en utfordring for mange. Er det da riktig å legge inn enda flere restriksjoner for disse barna? spør ernæringseksperten.

- Hva med de barna som ikke er overvektige, men snarere sliter med å gå opp i vekt eller de barna som har et veldig høyt aktivitetsnivå og er nødt til å få i seg litt næringstett mat i løpet av dagen for å vedlikeholde vekten sin? Er det da riktig at de også må ha slike restriksjoner på skolen? fortsetter han.

Enig om at det trengs mer aktivitet

Iraki mener også at skolen har et ansvar for å tilrettelegge at barn og unge er i mer aktivitet i løpet av skoledagen. Den personlige treneren tror et godt tiltak for eksempel kunne være å innføre skoletimer med opplæring om generell ernæring fra tidlig alder og at det også bør legges inn daglig fysisk aktivitet.

- Dette vil ikke bare være bra for helsen men også for hodet. Unge barn som er i fysisk aktivitet presterer bedre på skolebenken, hevder han.

LFO-leder Jørgen Foss er enig med ernæringsfysiologen:

- Vi sitter altfor mye i den norske skolen. Grunnlaget for dagens gymfag har gått litt ut på dato. Vi trenger helt klart mer fysisk aktivitet i skolehverdagen. Jeg ser for eksempel ikke noe problem med at man kan ta med seg brøk og matematikk ut i skogen, sier Foss.

Foreldrene har et ansvar

I tillegg håper Iraki at skolene blir bedre på å gi informasjon og kunnskap om ernæring fra tidlig alder.

- Hovedfokuset bør være å lære barn og unge om et balansert kosthold hvor det er rom for å spise litt av alt og ikke skape forbud og restriksjoner som jeg tror kan lage mer skade enn nytte.

Iraki mener man angriper problemet i feil ende ved å fokusere for mye på restriksjoner.  Han mener at sunne matvaner starter i hjemmet og at det derfor hviler et stort ansvar på foreldrene om å søke kunnskap og sette seg inn i hva som er sunt å gi til barna sine.

- Her finnes det mange ressurser tilgjengelige bare man gidder å bruke litt tid på de, forklarer han.