Hugg juletreet selv
Jakten på det perfekte treet
Hva er vel norskere enn å gå ut i skogen et par dager før jul og hogge juletre mens julesnøen drysser ned over landskapet?
Det nærmer seg jul. Golvet skal snart dufte grønnsåperent, tørr ved er for lengst båret i hus, og fuglene kan fråtse i godsaker som er hengt opp i trærne i hagen.
LES OGSÅ: Åsta-ulykken: Hva skjedde egentlig på Rudstad stasjon?
Nå står juletreet for tur. Vi foreldre har selv gode minner fra en barndom hvor vi alltid hentet treet selv i skogen eller hagen. Nå er vi så heldige å ha en nabo med egen skogsteig. Ekte finnmarkskog med krokete småfuruer i alle former. Der kan vi hente både julestemning og juletre. For oss er det naturlig å ha et tre som gjenspeiler naturen i nærområdet.
Det er likevel litt ulike meninger innad i familien om hvor vilt og naturlig treet skal være. Allerede på vei ut døren minner minstemann han pappa på at årets tre ikke skal ha to topper slik det iblant har hatt. Jeg tviler på at våre trær hadde funnet veien ut på det profesjonelle juletremarkedet i byen.
Det rette treet
Røde kinn, selbuvotter, nisseluer og glade barn med kjelke. Og nysnø, selvsagt. Det er glansbildet på norsk juletrehogst. Og dagens tur er ikke så altfor langt unna denne standarden. Jeg har riktignok aldri sett en husky trekke julekjelken på bildene. Men julesnøen ligger oppskriftsmessig glitrende over landskapet. Sekken er pakket både for hogst og bålkos.
Vi jobber oss oppover lia mens mørketidsdagen er på sitt lyseste. Flere fine trær passeres på veien, men vi må holde oss til naboens område. Der starter jakten. Og diskusjonen. Smalt eller bredt? Krokete eller rett? Dette eller dette? Diskusjonen kan gå en smule varm. Jeg minner om at når julepynten er på, blir treet uansett pent.
Men jakten på det perfekte eksemplaret fortsetter. Skogen er full av fotspor før vi endelig blir enige om en rank og en smule glissen busk. Først må vi teste treet med et par sangrunder. Den kritiske fasen av juletreturen er nå unnagjort. Da kan minstemann slippe til med sagen mens andre i familien plukker furugreiner og einer til kranser og pynt.
LES OGSÅ: Slik berger du livet dersom du går gjennom isen
Julehygge
Da vi endelig har funnet treet, er det fint å bare senke skuldrene og finne julefreden i skogen. Dagene er korte i nord nå i desember.
Mens blåtimen siger inn over landskapet, fyrer vi bål under furutrær som for lengst har passert juletrestørrelse. Julekaker og julegløgg trekkes fram fra sekken. Kruttsterk bålkaffe nytes mens det smånynnes på julesanger. En bra oppskrift på god julestemning!
Først i tussmørket starter turen hjemover med hodelyktene tent. Treet mister noen greiner på veien og blir nok litt mer pjuskete etter frakten. Men om et par dager vil furua stå i stua og glitre, dekket av røde epler, julekurver og julepynt fra flere generasjoner. Noen naturlige kongler henger i toppen, som seg hør og bør på et «villtre». Og selvfølgelig vil det være det vakreste treet som vi noen gang har hatt. I år igjen.
Juletreet
Gran av ulike typer, spesielt edelgran, er helt klart det vanligste juletreet i norske hjem. Men noen velger furu. Trær av plast har også blitt vanlig, og anslagsvis 350 000 norske husstander har juletre av plast.
Det selges ca. 1,4 millioner ekte juletrær årlig. Rundt 400 000 av disse stammer fra plantasjer i Danmark. Skogslandet Norge kjøper altså juletrær fra lille Danmark. Dette fordi norske forbrukere er blitt mer kresne når det gjelder trærnes utseende, og produsentene klarer ikke å dekke etterspørselen.
Ditt juletre er ikke bare glitrende der det står i stua på julaften. Det er også kriblende. Det er et stort biologisk mangfold av spretthaler, støvlus, midd, møll og edderkopper som livner til fra dvalen når treet tas fra vinterskog til stuevarme. Det kan være så mye som 25 000 småkryp gjemt i treet. Men disse vil holde seg der og utgjør ingen problemer i heimen.
13. dag jul (6. januar) har vært en vanlig «deadline» for å ta treet ut av hus. Men mange rydder ut jula tidligere. Hva skjer da med alle juletrærne fra norske hjem? Bioforsk anbefaler at greinene går til kompost og stammen til ved. Noen steder er det innsamling av gamle juletrær.
Kjekt å vite
Kan man bare gå i skogen og bare hogge seg et tre? Svaret er nei. Skogen tilhører grunneieren, og derfor kan man ikke bare gå og forsyne seg. Slik hogst må avklares med grunneier, og det er rimelig at grunneier tar seg betalt for et tre. Hogsten bør skje skånsomt og etter grunneiers ønske ift. område og størrelse på trær. Også skogeiere organiserer selvhogst av juletrær i mer «naturlig» skog. Et raskt søk på nett med søkeord "selvhogst av juletre" vil kunne gi deg informasjon om muligheter i ditt distrikt.
Kilder: juletre.no, forskning.no, snl.no, norskjuletre.no
Aritkkelen er publisert i samarbeid med Villmarksliv.
Denne saken ble første gang publisert 22/12 2019, og sist oppdatert 22/12 2019.
