Julefeiring i telt og snøhule
Familie på fire: Feiret jul i snøhule
Fjorårets julefeiring var helt spesiell for Villmarksfamilien. Planen var klar: De skulle feire jul i snøhula og gjøre høytiden til en minnerik opplevelse. De måtte bare grave snøhula først.
På låven sitter nissen med sin julegrøt, så god og søt ..., nynner Isak og Ylva i kor. De jobber i takt, og snøhaugen blir større og større. Det er 22. desember, og alle må bidra slik at snøhula blir ferdig til julaften.
Det er tidlig i vintersesongen, og snøen har ikke pakket seg ennå. Vi må derfor lage en stor snøhaug, som skal «sette seg» før vi begynner å grave den ut.
LES OGSÅ: (+) Ismannens utrolige metode for å styrke immunforsvaret
Isak bruker spaden aktivt og kaster snø vekselvis på snøhaugen og i nakken til søstera si. Han flirer en kort stund, men smilet blir fort tørket bort når han får snøen i retur. De er begge enige om at snøhula må være stor slik at den snille fjellnissen vil komme og besøke oss.
Julestemning
På forhånd har Isak og Ylva perlet snøkrystaller de vil pynte juletreet med, og med litt ekstra tid på hytta, finner de ut at de vil lage mer julepynt.
Med hvite tegneark, saks og lim setter de i gang med å lage julelenker. De samarbeider godt, og etter en stund kan de stolt vise fram ei flott lenke – klar til å henges på juletreet vi skal hente i morgen.
LES OGSÅ: Derfor bråker turbrenneren din
Lille julaften viser naturen seg fra sin beste side. Vi våkner opp til kaldt og strålende vintervær. I dag skal vi grave ferdig snøhula og hente juletre.
Under frokosten diskuteres det hvordan juletreet i snøhula skal se ut. Isak foreslår at vi skal ha et stort grantre, mens Ylva er litt mer usikker på om furu eller gran er finest.
Et perfekt tre
Vi spenner på oss skiene, jaktblikket skrus på samtidig som vi speider etter et passende juletre. Vindstille og mange kuldegrader betyr som regel at tiuren topper, men foreløpig er ingen svarte prikker observert i den snøkledde furuskogen. Heldigvis har pappa Christer sikret tiuren til nyttårsmiddagen for et par dager siden. I en liten skråning peker Ylva på et lite, men tett grantre.
– Det er helt perfekt, sier hun begeistret, og resten av familien må si seg enig.
Fornøyde vender vi tilbake til snøhula. Først kapper vi til pinner som vi stikker inn rundt omkring på snøhula. Snøen har pakket seg godt i løpet av natta, og det går fort å få laget inngang. Etter hvert er det arbeidsrom for både liten og stor inne i hula. En stor haug har blitt til en liten bolig – nå gjenstår bare julepyntinga.
Julaften morgen henges julestrømpene opp, treet pyntes, og gavene fra familien legges forsiktig under treet.
Julegrøten putrer på ovnen i hytta, og Isak og Ylva er veldig spente da de plasserer en stor porsjon med grøt til fjellnissen på reinsdyrskinnet inne i snøhula.
Julaften
Vi pakker med oss soveposene, mandelen puttes i gryta, og vi er klare for å feire vår første julaften i ei snøhule. Isak er førstemann inn, og med fryd i stemmen kan han konstatere at selveste Blåfjellnissen har vært på besøk.
Han har spist grøten og lagt igjen gaver til både ham og Ylva. Begge leser etter beste evne «Til Ylva og Isak – fra Blåfjellnissen».
LES OGSÅ: Kjøper du disse kjelene til fjellturen, bør du passe ekstra godt på
Julegrøten serveres og spenningen stiger. Hver og en tygger grøten med omhu. Ylva kaster et lurt blikk på storebror. Hun har munnen full, og plutselig kan hun stolt vise fram mandelen i hånda si. Storebror må erkjenne at lillesøster er årets heldigste grøtspiser.
En koselig julekveld nærmer seg slutten, gavene er pakket opp og det er på tide å krype ned i soveposene. Plussgradene har meldt sin ankomst, og uværet herjer utenfor. Inne har vi det varmt og koselig. Denne julefeiringa kommer vi nok sent til å glemme ...
Rolige romjulsdager
Mildværet fortsetter i romjulsdagene, men dagen før det nye året snur det heldigvis for en liten stund. Vi tar med oss mat og drikke på en lengre skitur, og håper vi skal få nyte solnedgangen rundt bålet. På veien finner vi mange rypespor, og biter oss merke i de ulike stedene.
Her gleder vi oss til å prøve vinterjakta med snarefangst når det endelig blir nytt år. Ylva har fått radio i julegave og vil at vi skal kose oss med julemusikk når vi tar pause.
Et magisk øyeblikk nytes med Blåfjella i øyekroken, og to fornøyde barn som har funnet seg et krokete tre – perfekt for en spikkepause.
Nyttårsfeiring
Vi bestemmer oss for å nyte årets siste natt ute i det fri og setter opp teltet under den stjerneklare himmelen. Isak peker opp mot stjernehimmelen og prøver å vise Ylva hvor Karlsvogna befinner seg.
Nyttårsmiddagen nytes med selvskutt tiur, kantareller, grønnsaker og fløtesaus. Isak, familiens søtmons, gleder seg mest til desserten. Moltene har han vært med og plukke selv, men sjokoladekremen på toppen er uansett hans favoritt.
Langt fra nærmeste tettsted forventer vi ikke å se nyttårsraketter, men håper det blir mulighet for å se ett og annet stjerneskudd. Ylva ser hemmelighetsfull ut, og sier hun har ønsket sitt klart. Vi har mange flotte opplevelser å se tilbake på i året som har gått, og forhåpentligvis blir det mange nye i året som kommer også.
Det begynner etter hvert å riste litt i teltduken. Årets nyttårsstorm melder sin ankomst. Før vi ser oss nødt til å trekke innomhus, får vi gleden av å nyte den første dagen i det nye året med rypeskratt og et slag vriompeis. 
Jul i snøhule
På denne årstida er det som regel ikke nok snø til at det er mulig å lage en vanlig snøhule. Vi anbefaler derfor å lage en snøiglo (quinzhee) hvor man lager en stor snøhaug. Snøhaugen får stå over natta, før man graver den ut. Vi dytter tynne pinner inn i snøhaugen, som sikrer lufting og at vi ikke graver for tynne vegger. Det er viktig at man lager igloen kuppelformet og slett innvendig for at den ikke skal sige unødvendig og dryppe.
Artikkelen ble publisert i samarbeid med Villmarksliv.
Denne saken ble første gang publisert 24/12 2019, og sist oppdatert 01/12 2020.
