Tatt av snøskred

Levende begravet klarer Kjell (65) å ta to livsviktige telefoner

Den er­far­ne fjell­gui­den Kjell Han­stad var den sis­te noen ville tro kun­ne bli tatt av skred. For 11 år si­den gikk det li­ke­vel galt.

Pluss ikon
<b>TATT AV SNØSKRED:</b> Kjell Hannstad opplevde alle fjellfolks store mareritt: Bli tatt av et skred.
TATT AV SNØSKRED: Kjell Hannstad opplevde alle fjellfolks store mareritt: Bli tatt av et skred. Foto: Illustrasjon, Steen Redder
Sist oppdatert

Kjell Han­stad er en fjell­vant mann. Han har gått på Krigs­sko­len, og job­bet i 35 år i Forsvaret som le­der i både felt­av­de­lin­ger og stab. Han er ak­tiv je­ger og fis­ker, og dri­ver sin egen guide­virk­som­het med base i Bar­du, hvor han er født. Han har fle­re skred­kurs på CV-en, og har til og med lært opp både nors­ke og uten­lands­ke sol­da­ter i snøskredhåndterning.

PODKAST: – Tenk på de som blir igjen – før du tar sjanser i vinterfjellet

– Et klas­sisk tegn på skred­fa­re

2. feb­ruar 2008: Kjell Han­stad er på hyt­ta ved Altevann i Troms sam­men med søn­nen, John, hans sam­bo­er og de­res to barn. Det er lør­dag, og Han­stad skal jak­te rype i om­rå­det rundt fjel­let Naidon som lig­ger like ved.

– Det had­de snødd i lø­pet av uka, så det var cir­ka 40 cen­ti­me­ter ny­snø, sier Han­stad.

LES OGSÅ: Slik kler du deg for vintertur

<b>OVERLEVDE SNØSKRED:</b> Kjell Hanstad er en erfaren fjellmann, men ble likevel tatt av et stort skred.
OVERLEVDE SNØSKRED: Kjell Hanstad er en erfaren fjellmann, men ble likevel tatt av et stort skred.

Kl. 08.30: Han­stad spen­ner på seg ski­ene, tar hag­la over skuld­ra og leg­ger i vei fra hyt­ta.

– Da jeg be­gyn­te å gå, skjøn­te jeg jo at det kun­ne være fare for snø­skred. Snø­en un­der meg kol­lap­set på en måte når jeg gikk på den, og det er et klas­sisk tegn på skred­fa­re, så jeg be­stem­te meg for å være for­sik­tig. Og det var jeg også, sier Han­stad.

Han­stad be­ve­ger seg for­sik­tig gjen­nom land­ska­pet. Han hol­der seg til ryg­ger, og unn­går brat­te par­ti­er. I lø­pet av tu­ren avan­se­rer han høy­ere og høy­ere opp på Naidon, men det blir in­gen rype. Ved Altevann be­gyn­ner det å mørk­ne rundt klok­ka tre på et­ter­mid­da­gen i feb­ruar, og Han­stad har for­talt søn­nen sin at han skal være til­ba­ke på hyt­ta om­trent da. Så han vel­ger en rute han har gått man­ge gan­ger før.

LES OGSÅ: Test av ti lette dunjakker for helårsbruk

– Jeg gikk på et flatt par­ti på fjel­let, og da kom jeg til kan­ten på fjel­let og kun­ne se ned på hyt­ta som lig­ger cir­ka 400–500 høy­de­me­ter ne­den­for. Den fjell­si­den har jeg rent ned på ski man­ge gan­ger før, og jeg har ald­ri opp­levd el­ler sett at det har gått skred der noen gang, sier Han­stad.

<b>ET LYKKETREFF:</b> Slik var Kjell Hanstad kledd da raset gikk. Mobiltelefonen hadde han i brystlomma. Det skulle vise seg å være et lykketreff!
ET LYKKETREFF: Slik var Kjell Hanstad kledd da raset gikk. Mobiltelefonen hadde han i brystlomma. Det skulle vise seg å være et lykketreff! Foto: Privat

– Her er det far­lig!

Kl. 14.15: Han­stad set­ter ut for fjell­si­den i ret­ning hyt­ta. Men ak­ku­rat idet han set­ter ut­for kan­ten, merker han at det er alt­for mye snø. Han ten­ker: «Her er det far­lig».

– Jeg stop­per, og skal til å snu og gå til­ba­ke i sam­me spo­ret for å finne en an­nen vei ned. Men ak­ku­rat idet jeg stop­per, hø­rer jeg et vold­somt drønn, for­tel­ler han.

I side­sy­net ser Han­stad at det for­mer seg en sprekk i snø­en 40 me­ter over ham. For­an ham ser han at snø­en be­gyn­ner å bøl­ge seg, og det be­gyn­ner å renne snø­blok­ker ned­over.

"Hjelp meg! Jeg er gått i et snø­skred, Re­gi­na, rett opp ved hyt­ta. Oppe i Naidon. Jeg sit­ter fast, Re­gi­na. Slå alarm! Hjelp!"

– In­stink­tivt be­gyn­ner jeg å rive av meg sta­ve­ne, og får dratt hagle­strop­pen over ho­det. Jeg har lært at der­som man blir tatt av skred, må man prø­ve å hol­de seg på over­fla­ten, men så len­ge man har ski og sta­ver, kan man bli låst fast og dratt ned i snø­mas­se­ne, sier Han­stad.

Snø­en kom­mer ra­sen­de. Han­stad rek­ker ikke å få av seg ski­ene og sek­ken, og i frykt for at hag­la, som var ladd, skal gå av, hol­der han den fast i kol­ben.

<b>I SALG NÅ:</b> Historien om Kjell Hanstad er hentet fra Villmarksliv nr. 4 2019
I SALG NÅ: Historien om Kjell Hanstad er hentet fra Villmarksliv nr. 4 2019 Foto: Villmarksliv

Holder på å druk­ne

– Det før­s­te jeg ten­ker, er at det­te skal gå bra. Det­te skal jeg kla­re! Så har jeg en fø­lel­se av at jeg står stil­le og at snø­en ra­ser, men i vir­ke­lig­he­ten er jeg i full fart på vei ned­over fjell­si­den, sier Han­stad.

Han kjem­per fe­brilsk for å hol­de seg opp­reist idet han går kast i kast ned­over. Et par gan­ger fal­ler han, men kla­rer å rei­se seg opp igjen. Han blir ført 100 me­ter ned­over fjell­si­den av det 400 me­ter bre­de flak­skre­det. Det nes­te han hus­ker, er at han blir kas­tet bak­over i en vold­som kraft og lan­der med krop­pen skrått ned­over i snø­en.

Da skre­det er over, lig­ger han i 45 gra­ders vin­kel med ho­det ned­over og an­sik­tet vent opp­over. Bei­na er nes­ten i spa­ga­ten. Han har venst­re­hån­da over mun­nen, og i høy­re­hån­da hol­der han hag­la på strak arm. Han er helt fast­låst i snø­en. Over ham hø­res fire–fem kor­te drønn, og så blir det stil­le.

– Jeg har snø i mun­nen og luft­vei­ene, og jeg har snø i hele an­sik­tet, så jeg hol­der på å druk­ne. Jeg har­ker og hos­ter, og gra­ver ut snø av mun­nen med venst­re­hån­da. Og plut­se­lig får jeg luft, sier Han­stad.

<b>LÅ EN TIME UNDER SNØEN: </b>Kjell Han­stad ble tatt av snø­skred i fjel­let oven­for hyt­ta si. I over en time ble han lig­gen­de før han ble red­det. Den røde rin­gen vi­ser hvor skre­det gikk, og den blå rin­gen vi­ser hvor hyt­ta hans lig­ger ved Altevann og hvor fa­mi­li­en hans var da det skjed­de.
LÅ EN TIME UNDER SNØEN: Kjell Han­stad ble tatt av snø­skred i fjel­let oven­for hyt­ta si. I over en time ble han lig­gen­de før han ble red­det. Den røde rin­gen vi­ser hvor skre­det gikk, og den blå rin­gen vi­ser hvor hyt­ta hans lig­ger ved Altevann og hvor fa­mi­li­en hans var da det skjed­de.

– Og det nes­te jeg hø­rer, er min egen stem­me som skri­ker om hjelp.

Hard som be­tong

Fra midt på brys­tet og opp har Han­stad snø­blok­ker over seg. Han får luft og ser små hull i snø­en over som slip­per inn lys. Det har en form for be­ro­li­gen­de ef­fekt. Den ne­der­ste de­len av krop­pen er dek­ket av helt kom­pakt snø – hard som be­tong. Han prø­ver å røre bei­na, men sit­ter helt låst. Han­stad prø­ver snakke høyt til seg selv. Han for­tel­ler seg selv at han må ta det med ro, at alt kom­mer til å gå bra.

Og så kom­mer pa­nik­ken. Han­stad er redd for å be­svi­me. Han be­gyn­ner å hy­per­ven­ti­le­re, og kjen­ner et vold­somt press på brys­tet. Han ten­ker: «pust ro­lig» – og det kla­rer han noen se­kun­der før han be­gyn­ner å hy­per­ven­ti­le­re igjen.

LES OGSÅ: Dommedagsflyet Avro Vulcan ble laget for å slippe atombomber over Sovjetunionen

– Jeg er døds­redd sam­ti­dig som jeg kla­rer å ta meg sam­men og ten­ke ra­sjo­nelt. Jeg viss­te at jeg var ale­ne, og at in­gen had­de sett meg el­ler fått med seg hva som had­de skjedd, for­tel­ler han.

Et­ter hvert kla­rer Han­stad å dytte vekk litt snø rundt an­sik­tet og brys­tet med venst­re­hån­da. Han får også løs høy­re­ar­men, mens hag­la står fast i snø­en over ham.

Leg­ger igjen be­skjed

Kl. 14.25: Van­lig­vis har Han­stad mo­bil­te­le­fo­nen lig­gen­de i buk­se­lom­ma, men nå kom­mer han på at han for an­led­nin­gen har lagt den i bryst­lom­ma på ano­rak­ken for å hol­de den varm. Han får lir­ket den ut av lom­ma, og med te­le­fo­nen noen cen­ti­me­ter fra an­sik­tet får han ringt det sis­te bruk­te num­me­ret. Te­le­fo­nen går til hans sam­bo­er – nå ek­te­fel­le – Re­gi­na.

– Det slår meg ikke å rin­ge 113 el­ler noe sånt, men jeg ten­ker at jeg må vars­le Re­gi­na for­di hun er godt kjent i om­rå­det, og der­for kan jeg for­kla­re hvor jeg lig­ger, sier Han­stad.

Hjem­me i stua i Bar­du rin­ger Re­gi­nas te­le­fon, men hun er på vas­ke­rom­met og vas­ker klær. Hun hø­rer te­le­fo­nen, men vel­ger å gjø­re seg fer­dig. Han­stad leg­ger igjen en be­skjed på sva­re­ren.

– Det nes­te jeg ten­ker, er at jeg må vars­le søn­nen min, John, som er nede på hyt­ta. Jeg kla­rer å finne fram num­me­ret hans, og rin­ger ham.

– Hjelp meg! Slå alarm!

John, sam­bo­e­ren og to kom­pi­ser hol­der på ute ved hyt­ta da te­le­fo­nen rin­ger.

– Vi hør­te noen drønn, men tenk­te ikke noe sær­lig over det. Så rin­ger Kjell, og det enes­te jeg hø­rer, er et skrik før vi blir brutt, sier John.

<b>DRAMATISK TIME:</b> Flere tilfeldigheter gjorde at Kjell Hanstad både får varslet om skredet og blir funnet.
DRAMATISK TIME: Flere tilfeldigheter gjorde at Kjell Hanstad både får varslet om skredet og blir funnet. Foto: Kjell Hanstad, illustrasjoner Mona Henriksson

Han rin­ger opp igjen, og får kon­takt med Han­stad, som for­tel­ler at han er tatt av et skred. John og kom­pi­se­ne hi­ver seg på scoo­te­ren og kjø­rer ned mot van­net for å få bedre over­sikt over fjell­si­den. Der ser de hvor ras­ket gikk, og de drar opp­over gjen­nom sko­gen og mot skred­om­rå­det.

I farta glem­mer de både spa­de og ski. Fo­ku­set er å kom­me seg ras­kest mu­lig opp til skre­det, men un­der­veis kjø­rer de seg fast i snø­en fle­re gan­ger. Til slutt be­slut­ter de at John og den ene kom­pi­sen skal fort­set­te til fots opp fjel­let, mens den and­re kom­pi­sen drar løs snø­scoot­e­ren og prø­ver å finne en an­nen rute opp.

21 skredoffer på fem år

888 per­so­ner har vært in­vol­vert i snø­skred­ulyk­ker fra 2014 og fram til den­ne sa­ken gikk i tryk­ken.

21 av dis­se per­so­ne­ne om­kom. (Kilde: Varsom.no)

Kl. 14:35: I Bar­du sjek­ker Re­gi­na en­de­lig te­le­fon­sva­re­ren. Be­skje­den Han­stad har lagt igjen, er pre­get av pa­nikk: «Hjelp meg! Jeg er gått i et snø­skred, Re­gi­na, rett opp ved hyt­ta. Oppe i Naidon. Jeg sit­ter fast, Re­gi­na. Slå alarm! Hjelp! (hy­per­ven­ti­le­ring)».

Re­gi­na vars­ler AMK i Tromsø, som sen­der he­li­kop­ter og la­vi­ne­hun­der. Så rin­ger hun til­ba­ke til Han­stad og for­tel­ler at hun har vars­let, og at han må ta det ro­lig.

Ser hag­la

Un­der snø­mas­se­ne kan Han­stad se at det be­gyn­ner å bli mørkt, og med mør­ket kom­mer fryk­ten for at in­gen skal kla­re å finne ham. Han ten­ker også på at det kan gå fle­re ras og at han kan bli enda dy­pe­re be­gra­vet. Nå rin­ger også nød­sen­tra­len. De stil­ler en del test­spørs­mål for å sjek­ke om Han­stad er ved sine ful­le fem, og er opp­tatt av å vite om han er ale­ne, el­ler om det er fle­re sam­men med ham.

Kl. 15.25: Jon og ka­me­ra­te­ne job­ber seg opp snø­skred­om­rå­det. Svet­ten renner, men det kjen­nes som om alt går vel­dig tregt.

– Plut­se­lig hø­rer jeg fa­ren min skri­ke, og jeg får øye på noe mørkt og langt i land­ska­pet, sier John.

<b>KJENT OMRÅDE:</b> Kjell Han­stad setter ut­for fjell­si­den på ski. Umid­del­bart et­ter at han har be­gynt å kjøre, går det et 400 me­ter bredt snø­skred.Kjell Hanstad er godt kjent og har aldri tidligere sett ras i dette området.
KJENT OMRÅDE: Kjell Han­stad setter ut­for fjell­si­den på ski. Umid­del­bart et­ter at han har be­gynt å kjøre, går det et 400 me­ter bredt snø­skred.Kjell Hanstad er godt kjent og har aldri tidligere sett ras i dette området. Foto: Kjell Hanstad
<b>SKREDOMRÅDET:</b> To da­ger et­ter skre­det, dro hele fa­mi­li­en opp til om­rå­det hvor Hanstad ble begravet av snømassene.
SKREDOMRÅDET: To da­ger et­ter skre­det, dro hele fa­mi­li­en opp til om­rå­det hvor Hanstad ble begravet av snømassene. Foto: Kjell Hanstad

In­stink­tivt be­ve­ger de seg mot den mør­ke «stok­ken», og da de er nær nok, ser de at 30 cen­ti­me­ter av et hagle­løp stik­ker opp av snø­en. Med bare fing­re­ne be­gyn­ner de å gra­ve.

– Jeg har job­bet som brann­mann i man­ge år, og jeg har vært med på fle­re red­nings­ak­sjo­ner, men det er noe helt an­net når det gjel­der en av dine egne, me­ner John.

Kl. 15.30: Far og sønn ser hver­and­re igjen, an­sikt til an­sikt.

– Den fø­lel­sen – da søn­nen min rek­ker ned hån­da – er ube­skri­ve­lig. Verken han el­ler jeg kla­rer å si et ord, sier Han­stad.

LES OGSÅ: Årets lekreste PC? Test av Surface Laptop 2

Ned­kjølt og ut­mat­tet

Da han gra­ves fram, er Han­stad så ned­kjølt og ut­mat­tet at han skjel­ver og ris­ter. Han kla­rer verken å gå el­ler stå, og blir plas­sert på scoo­te­ren. Nede ved van­net ven­ter he­li­kop­te­ret og le­gen, og Han­stad blir un­der­søkt på hyt­ta. Han er litt for­slått, men har in­gen brudd­ska­der. Le­gen me­ner at han ikke tren­ger å dra til sy­ke­hu­set, og at det beste han kan gjø­re, er å be­ar­bei­de opp­le­vel­sen sam­men med fa­mi­li­en.

30 grader

Den vik­tig­ste lær­dom­men er at man skal unn­gå ter­reng med over 30 gra­ders hel­ling. Der jeg ble tatt, er det ak­ku­rat 30 gra­ders hel­ling. Og der­som man opp­le­ver en slik trau­ma­tisk hen­del­se, som å bli tatt av snø­skred, er det vik­tig å be­ar­bei­de opp­le­vel­sen in­nen 48 ti­mer, sier Han­stad.

– To da­ger se­ne­re er jeg oppe i om­rå­det sam­men med beg­ge søn­ne­ne mine og Re­gi­na, og der gra­ver vi fram ski og sta­ver og noe an­net ut­styr. Å se om­rå­det var en del av be­ar­bei­din­gen.

Det hø­rer med til his­to­ri­en at Han­stad og Re­gi­na gikk Norge på langs året et­ter. Han­stad fikk fle­re gan­ger en fø­lel­se av utrygg­het i fjel­let, selv om det ikke var noen re­ell fare. I dag, 11 år et­ter hen­del­sen, er et­ter­virk­nin­ge­ne bor­te, og hvert år er Han­stad på ry­pe­jakt ved hyt­ta.

PODKAST: Kan et geværskudd utløse et snøras? Dette og mer får du høre mer om i denne episoden fra Podkasten Villmarksliv, der skredekspert Krister Kristensen er gjest.

Denne saken ble første gang publisert 14/03 2019, og sist oppdatert 05/04 2023.

Les også