Veronica (27) mistet omsorgen for tre barn

Den sønderknuste moren har foreløpig ikke fått noen krisehjelp.

Historien om Veronica og hennes tre barn er lang og følelsesmessig brutal. På mange måter startet det hun betrakter som et mareritt i 2012, skriver Rogalands Avis.

Med aleneansvar for tvillinger og en sønn på fem år tok 27-åringen kontakt med barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) for å finne ut om femåringen hadde diagnosen ADHD.

På bakgrunn av undersøkelsene sendte avdelingen en bekymringsmelding til barnevernet. Et halvt år senere opprettet de sak, og etter seks ukers observasjon ved mor- og barnesenteret på Stavanger universitetssjukehus, begynte hun å ane hvor det bar.

– Disse to årene har vært så ubeskrivelig vonde at det ikke kan forklares med ord. Jeg har kjempet med alt jeg har, men nå har jeg mistet alle tre barna, sier Veronica til RA.

I korte trekk mener barnevernet at tvillingene ikke i stor nok grad bruker mor som tilknytningsperson, at de sjelden eller i liten grad søker trøst når de har det vondt, og at de har redusert sosial og emosjonell utvikling.

– Jeg er i full jobb, ungene går i gårdsbarnehage og eldstemann er i skolealder. Til tider har det vært tøft, og jeg har søkt om bistandshjelp, sier hun.

Sendte begjæring

Uenigheten med barnevernet førte ikke fram, og i april mottok Veronica begjæring om at barna kom til å bli tatt fra henne.

– Jeg hadde et lite håp om å nå fram, men da jeg fikk beskjeden, knakk jeg sammen, sier moren.

24. september ble vedtaket fattet i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Der fikk hun beskjed om at de allerede hadde funnet fosterhjem til tvillingene og deres tre år eldre bror.

– Jeg fikk en voldsom angst for at de skulle hente dem uten at jeg var til stede. Derfor kjørte jeg for å hente barn på skole og barnehage. Jeg forklarte så godt jeg kunne til min sønn at han måtte flytte. Han forsto litt, men skjønner selvfølgelig lite. Vi satt i bilen og holdt rundt hverandre en time mens tårene rant, forteller Veronica.

Ville bli med hjem

Den tredje oktober måtte mor og sønn overlate tvillingene til sine nye foreldre. Barnevernet ønsket at hele familien skulle være til stede for å si adjø.

– Ord kan ikke beskrive hvordan det var å se da hylende tvillinger på tre år gjorde forsøk på å åle seg ut av hendene til de andre voksne. De forsto ikke hvorfor de ikke fikk være med hjem. På armen hadde jeg min sønn. Han forsto det samme kom til å skje med ham tre dager senere, forteller moren.

Moren forteller at den andre overtakelsen gikk noe bedre, men at hun torsdag fikk vite at hennes sønn var det barnevernet kalte trist.

Det var én av grunnene til at den obligatoriske timen foreldrene får sammen med barnet to dager etter overtakelsen, ville skje på barnevernets kontor.

– Jeg fikk ikke møte sønnen min hjemme hos fosterforeldrene. Det som da skjer er at vi må møtes på et kontor, hvor andre ser inn i rommet gjennom speil. Det er min egen sønn vi snakker om. En jeg har tilbrakt hver eneste dag med de siste seks årene, sier Veronica.

Valget av fosterhjem har trebarnsmoren ingen inflytelse over, noe hun også reagerer sterkt på.

Lite hjelp

Nå er den 27 år gamle trebarnsmoren overlatt til seg selv.

Det finnes fint lite Barnevernet kan tilby mennesker som opplever noe av det verste foreldre kan tenkes å bli utsatt for.

– Jeg er blitt fratatt tre barn i løpet av fire dager. Rett eller galt er vi uenige om, men at det ikke finnes krisehjelp for oss i slike situasjoner, er ufattelig, sier Veronica.

– Tøff situasjon

Fungerende barnevernssjef, Venke Corneliussen i Stavanger kommune, forstår at det å miste omsorgen for et barn oppleves veldig vondt og smertefullt.

– Det er uten tvil en stor psykisk påkjenning for foreldre å oppleve at barnet deres blir flyttet ut av hjemmet. Foreldre som får helsemessige problemer har krav på hjelp fra helsevesenet på lik linje med andre som får reaksjoner på kriser de har opplevd. Ifølge lov om barneverntjenester plikter barneverntjenesten i kommunen å følge opp foreldre etter en omsorgsovertakelse. Barneverntjenesten jobber med å finne en form på denne oppfølgingen som foreldre vil oppleve som respektfull, hensiktsmessig og god, sier Corneliussen.

I tillegg til den psykiske belastningen foreldre utsettes for, får mange foreldre også praktiske utfordringer.

– En omsorgsovertakelse vil for foreldrene innebære store følelsesmessige påkjenninger, praktiske utfordringer og omsorgsovertakelsen kan få store økonomiske konsekvenser for foreldrene, sier den fungerende barnevernssjefen.

Disse utfordringene er Veronica klar over.

– Jeg mister barnebidrag, barnetrygd og den bostøtten jeg har fått som alenemor til tre barn. Jeg skal likevel ikke gi opp kampen om retten til omsorgen, selv om det skulle bli en livslang kamp, sier hun, og legger til at vedtaket fra Fylkesnemnda er anket.

Les flere saker fra Rogalands Avis her!