barneoppdragelse:

12 signaler som tyder på at barnet ditt er på feil spor

– Når ungdom bryter loven, gjør de det med venner.

VIS KJÆRLIGHET: Selv om barnet har blitt tenåring, trenger det nærhet, kjærlighet og omsorg fra deg.
VIS KJÆRLIGHET: Selv om barnet har blitt tenåring, trenger det nærhet, kjærlighet og omsorg fra deg. Foto: Getty Images
Publisert

Ungdommer og tenåringer har vært involvert i flere voldshendelser i Oslo-området den siste tiden. Men hva gjør du som forelder hvis du mistenker eller vet at ditt eget barn er i ferd med å havne i trøbbel?

- Ungdomstiden preges av store endringer, både emosjonelt, kognitivt og sosialt. Som ungdomsforeldre er det ikke innlysende hvor grensen går for vanlig ungdomsatferd og når varsellampene bør blinke, og det er ikke alltid lett å vite hva man bør gjøre om man er bekymret, forteller Ingvild Stjernen Tisløv, psykologspesialist og fagkonsulent MST, Bufdir.

Familiene hun har møtt i sitt arbeid med ungdom med alvorlig risikoatferd, har gått lenge uten å få hjelp. Mange venter med å fortelle om problemene fordi de skammer seg over å ikke mestre foreldrerollen.

- Da er det så viktig å understreke at barn ikke kommer med en bruksanvisning, og at det som virker for noen ikke virker for andre. Det er like vanlig å trenge hjelp til å forstå og gi god omsorg til en ungdom som det er å ha behov for støtte i andre situasjoner i livet, påpeker Tisløv.

Ingvild Stjernen Tisløv, psykologspesialist og fagkonsulent MST, Bufdir
Ingvild Stjernen Tisløv, psykologspesialist og fagkonsulent MST, Bufdir Foto: Privat

Hun får støtte av Gregory Storm Gurvich, seksjonsleder ved kriminalitetsforebyggende team i Bydel Søndre Nordstrand.

- Det er fint å få et barn, mange sier det er et mirakel. Men det er dermed ikke gitt at barnet kommer til å vokse opp til å bli dette mirakelet, uten god veiledning og tett oppfølging, sier han, og utdyper:

- Tenårene er en helt avgjørende fase der barnet løsriver seg, skal utforske verden og skape sin egen identitet. Så det gjelder å være på, og gjøre sitt beste for at denne prosessen utfolder seg i et sunt og positivt spor.

Endring i atferd

Hvis du er bekymret for barnet ditt er det i følge psykologspesialisten ofte en grunn til det. Du kan ha merket endring i humør, problemer med kommunikasjonen hjemme, eller hyppige meldinger fra skolen om bråk eller fravær.

Gregory Storm Gurvich, seksjonsleder ved kriminalitetsforebyggende team i Bydel Søndre Nordstrand
Gregory Storm Gurvich, seksjonsleder ved kriminalitetsforebyggende team i Bydel Søndre Nordstrand Foto: Privat

- Sønnen eller datteren din slutter kanskje å ta telefonen når du ringer, er ute sent og bryter avtaler og familiens rutiner, sier Tisløv.

Det trenger ikke bety at noe er alvorlig galt, men Tisløv og Gurvich fremhever noen punkter som er tegn på at det kan være lurt å følge ekstra godt med:

12 tegn du kan se etter

1. Ungdommen får venner du ikke kjenner, venner som er mye eldre eller venner som ofte havner i trøbbel.
2. Han/hun viser positive holdninger til kriminalitet og rus.
3. Du har stadig mindre oversikt over hvor ungdommen befinner seg, hva de gjør og hvem de er sammen med.
4. Høyt konfliktnivå med voksne, høyt konfliktnivå med jevnaldrende.
5. Høyt skolefravær og dropp i karakterene.
6. Klær, penger og ting du ikke vet hvor kommer fra.
7. Påfallende uro, rastløshet eller aggresjon.
8. Ungdommen isolerer seg fra familien og dropper ut av aktiviteter han/hun tidligere har vært opptatt av og som før gav glede.
9. Søvnvansker, dårlig matlyst, manglende hygiene, uforklarlige magesmerter.
10. Han/hun går ut på uvanlige tidspunkter og bryter innetider.
11. Rusepisoder, voldsepisoder eller hendelser der politiet er involvert.
12. Ungdommen virker stresset og anstrengt lukket.

Lytt og vis nærhet

- Dette er typisk hva vi ser hos ungdom med alvorlig risikoatferd. Likevel er det viktig å huske at det å ta risiko er vanlig for ungdom. Det er sunt og riktig. Din jobb som forelder er å gjøre utforskningen tryggest mulig, og å hjelpe dem å redusere konsekvensene når det går galt, forteller Tisløv.

Hvordan du gjør det handler ifølge psykologspesialisten om to ting; øke tilsyn og øke varme. Begge deler er like viktig. Når barn blir ungdommer har vi en tendens til å slutte med ting som før var vanlige – som å si god natt, gi en klem eller holde rundt.

- Men kvisete, sure og avvisende tenåringer har like stort behov for fysisk omsorg som yngre barn, faktisk bidrar det til hjernens utvikling, i tillegg til å styrke båndet mellom foreldre og barn, påpeker Tisløv.

- Med små barn endrer vi ofte miljøet rundt barnet for å sikre at de trygt kan bevege seg og utforske: Vi oppholder oss i nærheten, og vi fjerner farlige gjenstander. Dette blir mer komplisert når barnets radius øker, men voksnes tilstedeværelse og involvering er like viktig i ungdomstiden, legger hun til.

Les også: – Systematisk mobbing gjennomsyrer alt og setter dype spor

Gurvich fremhever viktigheten av at barn og ungdom bør bli lyttet til, at vi voksne gir tid og lar dem få uttrykke sine synspunkter. Tilstedeværelse og gode invitasjoner til å dele uten å bli bedømt, er en treningssak for mange av oss voksne.

- Det kan være utrolig vanskelig, og det er ikke sikkert man lykkes med det før barnet har blitt en voksen kar på 30. Men det er uansett nøkkelen til å kunne komme i posisjon, eller opprettholde sin gode posisjon, råder han, og legger til:

Vi bør sørge for at unge opplever at deres tanker, følelser og handlinger blir utforsket fremfor undersøkt og bedømt. Komplimenter og oppløftende snakk knyttet til noe reelt og ekte, vil alltid være bedre enn gjentagende og ensformig mas, og vil skape en positiv ballast.

Ingen homogen gruppe

- I Oslo er det under 3% av barn og unge i alderen 10-17 år som blir registrert hos politiet, og på landsbasis er dette tallet kanskje ecnda lavere. De aller fleste som blir registrert som mistenkt blir registrert med 1 forhold, og den vanligste kriminalitetstypen for de under 15 år er et lite tyveri, sier Lone Strand, avsnittsleder Oslo Politidistrikt Enhet Øst – Stovner politistasjon, Seksjon for Kriminalitetsforebygging.

Hun forteller at man ser at det er noen veldig få ungdommer som begår gjentatt kriminalitet; i 2018 var det 182 unge gjengangere i Oslo av en ungdomsbefolkning på over 50.000.

- Det er selvsagt noen fellestrekk ved disse ungdommene; de har gjerne flere risikofaktorer knyttet til seg og få beskyttelsesfaktorer i livet sitt. Samtidig må vi jobbe individuelt med disse ungdommene, for de er ikke en homogen gruppe, påpeker avsnittslederen.

Det finnes mørketall når det gjelder barne- og ungdomskriminalitet, som varierer med kriminalitetstype.

- I tillegg har vi ulike hendelser med ungdommer involvert, der det ikke opprettes anmeldelser, men som skaper utrygghet i nærmiljøet. Dette kan være slossing, ofte lekeslossing, eller ungdommer som henger ute og er høylytte. Det kan være vanskelig å definere noen som på ”skråplanet” i slike sammenhenger, for hvor går grensen mellom dette og et ”normalt ungdomsopprør”, påpeker Strand.

Tips til foreldre som er bekymret for barnet

  • Søk hjelp! Det er slitsomt å være ungdomsforelder i utgangspunktet. Hvis man i tillegg har et barn det er knyttet bekymring til, kan det være tungt å håndtere dette alene.
  • Det finnes flere instanser man kan ta kontakt med; skole (sosiallærer, miljøarbeider), helsesykepleier/helsestasjon for ungdom, barneverntjenesten, utekontakten, forebyggende politi.
  • Be om hjelp og ta imot hjelp. Kanskje kan det føles litt voldsomt i starten, men det er greit å ha hjelpere å spille på.
  • Og ikke minst; snakk med barnet ditt, ta hans/hennes uttalelser på alvor, vis at dere står sammen og at du som forelder ønsker å hjelpe.

    Kilde: Lone Strand, avsnittsleder Oslo Politidistrikt Enhet Øst – Stovner politistasjon, Seksjon for Kriminalitetsforebygging

Slik kan du hjelpe barnet ditt

1. Jobb med å ikke ta avvisning personlig.

Ungdom er i en fase hvor løsrivelse er deres prosjekt. Å etablere et skille mellom deres meninger og dine er viktig i denne prosessen. Som voksen må vi tåle negative karakteristikker, kjeft og avvisning uten å ta igjen med samme mynt. Se at dette er barnet ditt som strever.

Les også: 10 tips til god barneoppdragelse

2. Bli kjent med ungdommens venner og foreldrene deres.

I ungdomstiden er venner ekstremt viktig for hva man gjør eller ikke gjør. Når ungdom bryter loven, gjør de det med venner. Hvis du vet hvem barnet ditt er sammen med og kjenner foreldrene, har du også mulighet til å samarbeide med dem om hvordan forebygge høyrisikoatferd eller hvordan reagere på negative hendelser.

3. Ha tett dialog med skolen.

Hvis ungdommen din er på skolen, er han/ hun på den arenaen som er den viktigste beskyttelsesfaktoren med tanke på gode fremtidsutsikter. Når barnet ditt sliter på skolen, er dine innspill og samarbeid med lærerne avgjørende for at han/ hun kan bli sett og møtt på en måte som treffer.

4. Let etter muligheter for å gjøre hyggelige ting sammen.

Studier viser at venners tilstedeværelse øker risikoatferd hos ungdom, og at foreldres tilstedeværelse demper risiko. Ungdom er ikke alltid interessert i at voksne skal være der det skjer, men ofte kan man bli enige om rammer som passer til ungdommens modenhetsnivå.

5. Delta / vær til stede på ungdommens aktiviteter

Det er aldri for sent å involvere deg i barnet ditt sin fritid. Enten det er på fotballbanen, i svømmehallen eller online kan du være tilstede. Vis at du er interessert, og tål at du ikke får honnør for å stille opp.

6. Ha fokus på det som fungerer, og si det.

Fokus på problemer og konflikter er regelen heller enn unntaket i foreldre-barn-relasjoner med utfordringer. Å tvinge seg til å endre fokus, legger grunnlaget for en bedre relasjon. Oppmuntring og positiv oppmerksomhet har vist seg å ha langt større effekt enn negative konsekvenser når det gjelder ungdom. Så selv om vi voksne ofte lar oss regulere av straff, er det lite virksomt for å påvirke ungdommen din i en positiv retning.

7. Varme og fysisk omsorg.

Ikke slutt å si godnatt. Vis at du elsker barnet og er interessert. Gi oppmerksomhet for hvem de er og ikke bare på prestasjon.

Les også: Peter bruker evigheter på å legge barna: «Den tiden har jeg»

8. Trygghet

Vær en sikker base for utforskning og trygg havn å komme tilbake til uansett alder.

9. Kommunikasjon.

Snakk sammen, og prøv å forstå: Unngå å kjefte, fordømme og irettesette, men still åpne spørsmål og vis at du er opptatt av hva som skjer med barnet.

10. Vær åpen

Del av egne erfaringer, tanker og følelser under samtaler så det ikke blir et avhør.

11. Forutsigbarhet

Bli enige om klare rammer for hvor det er ok å være, med hvem og når de skal komme hjem. Allier deg med andre foreldre, og hent ungdommen din hjem hvis de uteblir. Hold på grenser, det skaper trygghet.

Kilder i denne saken: Cathrin Dahl-Johansen, enhetsleder i Oslohjelpa på Sagene, Janne Lambertsen, familieveileder i Oslohjelpa på Sagene, Ingvild Stjernen Tisløv, psykologspesialist og fagkonsulent MST, Bufdir og Gregory Storm Gurvich, seksjonsleder ved kriminalitetsforebyggende team i Bydel Søndre Nordstrand.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning