Mammaens hjertevarme farvel med barnehagen: – Vi så takknemlige for at det ble akkurat dere

Dette er en kronikk og representerer forfatterens meninger.

En æra er over, en 11 års epoke nærmer seg ubønnhørlig slutten.  Siden jeg første gang debuterte som barnehageforelder august 2015 er det nå på tide å ta med seg skiftetøykassen en siste gang.

Se om det ligger noen fingervanter bortgjemt et sted og huske å tømme matboksen som sikkert ligger nederst i sekken. Klar for å mugne

Jeg har vært utrolig heldig å ha hatt mine barn i opptil flere gode barnehager.  Steder med trygge voksne, flotte uteområder og gode rammer. Jeg kjenner på en dyp takknemlighet til alle dere som har tatt vare på ungene mine disse årene.

Se: Ida Celines video gikk viralt: «Hvor mye penger klarer du å bruke før du føder?»

Jeg vil vite at dere skal vite at vi som foreldre er utrolig takknemlig for jobben dere gjør, selv om vi ikke alltid husker å si det til dere.

Takk for trøstende ord, plaster på knær, et fang til vanskelige morgener og en klem på litt lange ettermiddager.

Takk for en uendelig mengde bleieskift og et ukjent antall klesskift.

Takk for tålmodighet i møte med tydelige meninger og sterke viljer. Og da tenker jeg også i møte med oss foreldre. Som kan oppføre oss som de mest selvopptatte mennesker innimellom og evner kun å se vårt eget barn og dets behov.

Takk for at dere møtte ungene våre og SÅ de. At dere har vist interesse i dem og vært nysgjerrige på hva slags mennesker de er i ferd med å vokse til og bli.

Takk for visdom der har delt med våre barn og kunnskapen dere har sendt med dem videre i livet. Takk for den delen av oppdragelsen som dere har tatt hånd om i vårt fravær.

For la oss være ærlige, dere har utgjort en stor del av våre barns hverdag. Så takk for at dere har tatt storparten av jobben med å gjøre ungene våre klare for skolen.

Takk for tydelighet og forventninger til ungene våre, slik at også de lærer seg å ta vare på flokken rundt seg, uansett hvem den måtte inneholde.

At BliMe ikke bare er en dans, men en måte å tenke på. Takk for krav og utfordringer til barna på det mellommenneskelige plan. En lærdom som forhåpentligvis varer livet ut

Takk for at dere også har utfordra ungene våre til å klatre i trær og prøve seg på den store steinen. Lært de å håndtere både grønnsakskniv og spikkekniv lenge før mor trodde de var klare for det.

Takk for at dere har vært en trygg havn, der dere samtidig har pusha ungene våre til å teste nye ting langs veien.

Takk for turglede, naturnysgjerrighet, matlyst og utforskertrang. At dere har vist dem at det finnes ikke dårlig vært, bare dårlige klær som far har sendt med.

Takk for all nåde dere har utvist for alt vi har glemt å ta med, når strikk mangler på regnbuksa og vi presterte å sende med to venstrevotter og ingen matboks. Takk for at dere lærte ungene våre å dele når noen hadde glemt å sende med termos.

For i den salige blandinga av dårlig tid og samvittighet som ofte preger småbarnsfasen, så har vi kunnet samtidig slappet av, vel vitende om at ungen min har det bra i barnehagen.

De har nemlig ikke vært på et sted for ren oppbevaring, men på en plass der har de har fått være med på opplæring, opplevelser og oppdagelsesferder!

Så kommer vi neppe til å savne skiftekassen, eller når dere plutselig endrer turdag og vi står måpende og uvitende ved porten.

Eller ber oss om å ta med en isskulptur vi visstnok «skulle lage hjemme denne uka» (?!?) Vi kommer heller ikke til å savne beskjeder om barnemark, omgangen som går og lus som hopper fra hode til hode.

Men TRO meg, vi kommer til å savne dere.

Smilet hver morgen i farta og den lille praten vi får når vi henter ungen vår som ikke er klar for å bli henta helt ennå.

Når dere tar dere tida til å fortelle oss om akkurat vårt barn: Hva de har mestra, hva de har slitt med og hvordan dagen har forløpt. Som myrsnipe-foreldre syns vi jo at våre barn, helt subjektivt, er best! Og det å oppleve deres genuine interesse i våre barn har smeltet foreldrehjertet.

Så skal vi prøve å klare oss selv til høsten. Smøre en haug med matpakker, bli kjent med nye voksne og barn. Manøvrere oss gjennom leksene. Venne oss til en hverdag uten dere.

Men så er vi så takknemlige for at det ble akkurat dere, som i de første sårbare årene av småbarnslivet, ble våre medsammensvorne i dette store oppdraget vi har tatt på oss: Oppdragelsen

Så igjen, takk. TUSEN takk

Og en utrolig velfortjent sommerferie til dere alle.