EVNERIKE Barn:

Maja Lena (10) kunne lese som fireåring

Dette er tegn på at barnet ditt er evnerikt.

TIDLIG UTE: Maja Lena (10) elsker å lese. Hun lærte seg det allerede som fireåring, og skriver nå på en egen bok.
TIDLIG UTE: Maja Lena (10) elsker å lese. Hun lærte seg det allerede som fireåring, og skriver nå på en egen bok. Foto: Privat
Publisert Oppdatert

– Jeg tror aldri jeg tenkte på ordet «begavet» selv, men merket jo at hun tok ting lett. Maja Lena har alltid hatt en forståelse for tall og mengde. Det var nesten sånn at hun kunne regne før hun kunne snakke skikkelig, forteller Elisabeth Nordin (31) åpenhjertig.

Allerede før datteren var to år pekte hun på ting og sa antallet. Før hun var fire visste hun hvor mye de skulle betale i butikken og hvor mye vekslepenger de skulle ha igjen.

– Plutselig en dag da hun hadde overnattingsbesøk hørte jeg at Maja Lena leste for venninnen. Ganske overrasket spurte jeg om hun kunne lese. «Eeh, ja? » svarte hun som om det var en selvfølge. Da var hun bare fire, sier mammaen.

– Hun har alltid spurt om bokstaver og ord, og jeg sier hva som står. Så har hun bare forstått det av seg selv. Klokken lærte hun også både analogt og digitalt mens hun enda gikk i barnehagen, legger hun til.

Se kjennetegn på spesielt evnerike, begavede eller smarte barn nederst i saken.

Hør vår podcast om søvnløs småbarnstid:

Vurderte tidlig skolestart

Mammaen forteller at Maja Lena alltid har stilt reflekterte spørsmål og aldri godtatt et «enkelt» svar.

– Hvis hun lurte på hvor strømmen kommer fra, så kunne jeg ikke bare svare fra stikkontakten i veggen. For hun lurer faktisk på hva strøm er og hvor den kommer fra.

En ny kjæreste var den første til å antyde at datteren mest sannsynlig var svært intelligent. Som førstegangsmamma visste ikke Elisabeth hva som egentlig var normalt og hva man kunne forvente.

– En dag fortalte han om en artikkel han hadde lest om evnerike barn, og på listen over tegn mente han at Maja Lena innfridde alle. Etter den samtalen ble jeg mer bevisst på det selv og la merke til flere ting. På et tidspunkt vurderte jeg å søke om tidlig skolestart, men konkluderte med at det var viktigere at hun fikk gå med jevnaldrende, forteller mammaen.

NÆRT FORHOLD: Mamma Elisabeth sammen med Maja Lena og familiens katt Brownie i sofaen hjemme i Stavanger. Mammaen er utrolig stolt av datteren, og setter stor pris på alle de fine og interessante samtalene de har
NÆRT FORHOLD: Mamma Elisabeth sammen med Maja Lena og familiens katt Brownie i sofaen hjemme i Stavanger. Mammaen er utrolig stolt av datteren, og setter stor pris på alle de fine og interessante samtalene de har Foto: Privat

Kamp mot skolen

Da Maja Lena begynte på skolen, følte mammaen seg veldig sikker på at hun var svært intelligent. Hun var bekymret for om datteren ville komme til å kjede seg, og vurderte frem og tilbake hva hun skulle gjøre med det.

– Skulle jeg stole på at lærerne ville se det selv, eller skulle jeg sende en mail og informere om at hun mest sannsynlig trenger større utfordringer? Jeg jobber i skolen selv, og ville ikke være den mammaen som trodde at akkurat jenta mi er spesiell, sier Elisabeth.

Det tok ikke lang tid før Maja Lena begynte å vise tegn på mistrivsel. Det ble opplevd som en kamp å få henne til skolen hver morgen og det var en kamp med lekser hver eneste dag. Vendepunktet kom en dag da hun kom over en mattelekse til en sjuendeklassing, og uten problemer løste denne.

– Da jeg tok opp med skolen at hun mestret matte på sjuende trinn, var svaret at hun måtte gå gjennom det samme som alle andre. Da startet kampen med å få skolen på lag. Det var ubehagelig. Jeg ble ikke hørt, Maja Lena ble ikke sett, og vi følte oss begge misforstått, forteller mammaen, og utdyper:

- I slutten av førsteklasse fikk jeg vite at hun gråt på skolen hver eneste dag, og at de var bekymret for henne. De sendte henne til samtaler med helsesykepleier som konkluderte med at hun var høysensitiv.

Les også: Tegn på at du er høysensitiv

Toppresultat i evnetest

I slutten av andre klasse flyttet mor og datter til en ny by. Her tok det ikke lang tid før Maja Lena ble sett av læreren, som mente det ikke var noen som helst tvil om at jenta trengte større utfordringer. Likevel var de også her bekymret for henne fordi hun gråt hver eneste dag. Da bestemte Elisabeth seg for at noe virkelig måtte gjøres for å bedre hverdagen.

– Jeg meldte meg inn i Mensa, og det første jeg gjorde var å spørre etter andres erfaringer med evnerike i møte med skolen og hva jeg kunne gjøre. Det var ikke vanskelig å ta valget om å bruke noen tusenlapper for å få testet Maja Lena, forteller Elisabeth.

I rapporten kom det frem at Maja Lena virket som en trygg, optimistisk og nysgjerrig jente med et svært godt ordforråd. Videre at hun hadde et veslevoksent språk, og at det var slående å merke at hun virket intellektuelt mye mer moden enn alderen og den fysiske modenheten skulle tilsi.

Maja Lena på skogstur sammen med lillebroren Amund Axel (2).
Maja Lena på skogstur sammen med lillebroren Amund Axel (2). Foto: Privat

– Hun hadde som åtteåring en kognitiv alder på 12, og fikk høyest mulig resultat på evnetesten med en IQ på over 145. For meg var det en lettelse å lese dette, sier mammaen.

Lyser opp på mensatreff

Maja Lena hadde selv flere ganger gitt klart uttrykk for at hun ikke ønsket å være annerledes, og Elisabeth bestemte seg derfor først for ikke å si at hun var spesiell på noen måte.

– Men jeg oppsøkte jo andre i Mensa som hadde barn på samme alder som også var testet. Det var utrolig å se hvor raskt de fant tonen, og barna selv visste ikke hva som var grunnen til at vi «spleiset» dem, sier Elisabeth.

Siden datteren kognitivt er eldre enn sin alder, merker mammaen nå på store frustrasjoner i mange situasjoner.

- Det er ganske frustrerende for henne å forholde seg til andre som «ikke skjønner hva som er viktig i livet». Da har jeg vært nødt til å ha noen samtaler med henne hvor jeg har sagt at dette kommer hun alltid til å kjenne på, at hun bare må tilpasse seg det samfunnet vi lever i og begynne å øve seg på å godta det.

Mammaen gleder seg over at Maja Lena etter en vanskelig periode sosialt nå ser ut til å ha funnet seg veldig godt til rette med vennene sine i klassen.

– Det skyldes nok mye at hun har blitt flink til å tilpasse seg. På mensatreff lyser det av øynene hennes, og jeg ser hvor mye hun koser seg. Jeg opplever at det føles godt for henne å ha flere arenaer å treffe folk på.

– Hun er jo ti år og på mange måter er hun sin egen alder. Så da er hun tiåringen Maja Lena når hun er med klassevenninner, og så er hun helt seg selv når hun er med mensafolk. Der går hun godt overens med alle i alle aldre, og det er utrolig fint å se på, forteller mammaen stolt.

På spørsmål om hvordan Maja Lena selv opplever å være ekstra begavet kommer svaret ettertenksomt:

– Det som er fint er jo at ting kan være litt lettere på skolen. Men … noen ganger kan det være litt irriterende at de andre ikke er på samme nivå når de absolutt tror at de har rett i noe og jeg vet at de tar feil.

Den aktive tiåringen elsker å være sammen med venner, strikke, øve på piano og spille i korps. Også lesingen gir stor glede.

– Aller mest ønsker jeg å bli forfatter. Det har jeg ønsket i minst fire år! Jeg har skrevet mange småbøker, men i fjor begynte jeg på en skikkelig bok. Men ellers så tror jeg faktisk at jeg vil bli lærer. Eller kanskje bibliotekar. Det hadde vært kjekt!

Les også: Symptomene på Asperger hos barn

Ikke en diagnose

– Det er viktig å påpeke at det å være evnerik ikke er noen diagnose. Derfor får barn sjelden denne «tittelen». Det er mer en beskrivelse av en generell elevgruppe, som utover det å dele egenskaper som kreativitet, intelligens og evnen til å lære raskt, har mange forskjellige personlighetstrekk, forklarer Jørgen Smedsrud, forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu).

Smedsrud, som er utdannet spesialpedagog, har skrevet doktoravhandling om nettopp begavede barn.

Han påpeker at vi i Norge har en tendens til å betrakte de barna som får gode karakterer, eller gjør det bra på skolen, som evnerike. Samtidig viser forskning at dette ikke nødvendigvis er samme gruppe elever.

Jørgen Smedsrud
Jørgen Smedsrud Foto: Nifu

– Dette blir da problematisk i forhold til hvilke barn vi anser som spesielt evnerike. Videre hender det en sjelden gang at PP-tjenesten har gjennomført tester på et barn som kan være henvist av andre grunner, men etter utredning viser det seg at barnet er over gjennomsnittlig intelligent. PP-tjenesten følger da sjelden opp dette barnet i skolehverdagen, sier Smedsrud, og utdyper:

– Dette har sammenheng med at evnerike elever er utelukket fra § 5-1 i opplæringsloven og har ikke rett på spesialundervisning, noe som er veldig problematisk og direkte ekskluderende i skolesammenheng og bryter på mange måter med en inkluderingsideologi.

Råd til de med et evnerikt barn:

  • Les deg opp, og ha tålmodighet med systemet. Du er den som kjenner ditt barn best, og du må stå på og samarbeide med både barnehage og skole for å finne løsninger.
  • Forklar og hjelp dem til å forstå hva som fungerer og ikke fungerer for ditt barn, og hva slags behov det har. Kom med forslag til stimulerende aktiviteter.
  • Ikke bytt skole om skolen ikke har kompetanse; be heller skolen få hjelp til å skaffe seg den nødvendige kompetansen.
  • Prøv å ivareta barnets interesser og ønsker for læring.
  • Forebygg barnas psykiske helse ved å ivareta de spesielle behovene som de har: Elever med stort læringspotensial har spesielle læringsbehov. Dersom disse ikke tilfredsstilles, kan det føre til frustrasjon, dårlig selvfølelse, atferdsproblemer, emosjonelle problemer, kjedsomhet, latskap, underprestering og frafall.
  • Hvis man ønsker å treffe andre foreldre kan man gå inn på lykkeligebarn.no som er en foreldreorganisasjon for spesielt evnerike elever.
  • Tiltak som kan være av interesse: Talentsentrene (Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø), Den virtuelle matematikkskolen, FabLab.
  • Husk at disse barna ser verden med andre briller, kan finne løsninger på komplekse problemer, og at det beste vi kan gjøre er å støtte dem. De er fremtiden vår.
  • Kilder: Ella Idsøe og Jørgen Smedsrud

Se kjennetegn på spesielt evnerike eller begavede barn nederst i saken.

Leker ofte med eldre barn

Ifølge forskeren, oppdager foreldre ofte at barnet er begavet gjennom at det starter i barnehage eller skole, og på den måten sammenlignes med andre jevnaldrende. Atferd som foreldre har trodd er normal, viser seg å være annerledes.

– For eksempel kan barnet vise interesse for universet eller andre avanserte fenomen som andre barn ikke har interesse for over hodet i denne alderen. De kan snakke et annet og mer avansert språk, stille veldig mye spørsmål om verden rundt seg og lure på hvordan ting henger sammen, sier Smedsrud.

Samtidig kan de oppleve at det sosiale ikke fungerer så godt. Dette er ikke fordi evnerike barn er sosialt dårlige, men fordi de rett og slett kan være høyere utviklet enn andre barn, og på den måten sosialt sett matcher dårlig med sine jevnaldrende.

– Det er typisk de barna som legger til en 3-4 regler i en lek fordi de synes det er spennende, noe andre barn kan mislike. Man ser derfor enkelte ganger at de leker med yngre barn, fordi de da kan styre leken, eller med eldre barn og voksne, fordi de da opplever at samtalen foregår mer på deres nivå, påpeker Smedsrud.

– Disse barna vokser ofte enormt på å møte likesinnede som deler deres interesse og engasjement for interessefeltene deres, legger han til

Han får støtte av Ella Idsøe, professor i pedagogisk psykologi ved Naturfagsenteret, UIO.

– Barna kan oppleve å bli avvist av andre barn allerede i barnehagen fordi de har et mye mer utviklet språk og mer komplekse måter å leke på. Det er absolutt et behov for identifisering og tilpasning for disse barna tidlig i barnehagen for å støtte både den kognitive utviklingen, men også den sosiale og emosjonelle utviklingen.

Les også: Har barnet ADHD eller er det bare urolig?

Opplever stigmatisering

Maja Lena er veldig glad i å spille instrumenter; spiller både piano og i korps, og får også her utløp for sin begavelse.
Maja Lena er veldig glad i å spille instrumenter; spiller både piano og i korps, og får også her utløp for sin begavelse.

Smedsrud mener det i utgansgspunktet ikke er noe negativt forbundet med å være spesielt evnerik: Det betyr at man har et høyt læringspotensial, og at man med god tilrettelegging og forståelse kan mestre det meste i livet og lære ting på en raskere måte enn snittet.

– Utfordringen ligger i at vi ikke er gode nok til å møte barna i norsk skole. De kan da bli skoletapere, og i ytterste konsekvens utvikle psykososiale vansker eller ende opp som urokråken i klasserommet, sier forskeren.

Han mener det trolig er mange evnerike elever som mister motivasjonen allerede på barneskolen fordi de opplever skolen som meningsløs og altfor lett.

– Se for deg at du kan lese, skrive og regne før du starter på skolen, for så å starte med bokstavtrening på første skoledag.

Når det gjelder foreldrene, vil de kunne oppleve stigmatisering både fra andre foreldre og skolen fordi de snakker om barnet sitt som evnerikt.

Professor Ella Idsøe forteller at foreldrene til evnerike barn ofte støter på stigmatisering fra skole og andre foreldre.
Professor Ella Idsøe forteller at foreldrene til evnerike barn ofte støter på stigmatisering fra skole og andre foreldre. Foto: Bjarne Røsjø, UiO

– For foreldrene kan det føles som en kamp; en kamp mot systemet, en kamp med barnehagen og skolen som ikke har de riktige brillene på for å se behovet til disse barna, og dermed tilrettelegge læringsmiljøet deres, forteller Idsøe.

Forskeren påpeker at disse barna ofte sliter med å finne likesinnede på skolen, og på denne måten kan føle seg annerledes eller lite sosialt stimulert, dette gjelder også på eldre aldrestrinn.

– De kan gjerne oppleve hverdagslige samtaler som lite meningsfylte, og savner dype, informasjonsrike samtaler som reflekterer deres interesser og forståelse av forskjellige fenomener. Dette kan i ytterste konsekvens føre til ensomhet over tid, noe som ikke er bra, sier Smedsrud.

Kjennetegnene du må se etter

På oppdrag fra Klikk.no har professor Ella Idsøe satt opp en liste med kjennetegn som kan indikere at man har et spesielt evnerikt eller begavet barn.

IKKE SOM ALLE ANDRE: Det var mamma Elisabeths nye kjæreste som merket at Maja Lena ikke var som alle andre.
IKKE SOM ALLE ANDRE: Det var mamma Elisabeths nye kjæreste som merket at Maja Lena ikke var som alle andre. Foto: Privat

Tidlig språkutvikling: Mange av disse barna formulerer setninger på et tidspunkt hvor andre barn så vidt har begynt å koble ord parvis. Tidlig utvikling av et rikt vokabular; elsker ord, rim, ordleker, kan konstruere komplekse setninger.

Tidlig motorisk utvikling: Mange av disse barna lærer å gå og springe ganske mye tidligere enn vanlig. Uvanlig flinke med tall; kapasitet til å forstå abstrakte matematiske begreper uvanlig tidlig.

Omgås eldre: De har en tendens til å foretrekke å være sammen med barn som er litt eldre, og noen ganger flere år eldre: Deres avanserte intellektuelle utvikling, deres nivå når det gjelder lesing og leker, og deres relativt emosjonelle modenhet kan føre til at de søker eldre barn som er på samme utviklingsnivå som dem selv.

Humor: Noen har utviklet en uvanlig moden humoristisk sans.

God til abstrakt tenking: I stand til å anvende abstrakte symboler betydelig tidligere enn det som er vanlig: Disse barna kan plukke opp lesing og tall fra TV, gatenummer og andre kilder lenge før de begynner på skolen

Mamma Elisabeths tips til de som tror de har et evnerikt barn:

1. Først og fremst; ta en IQ-test i regi av Mensa og se om dere kan få meldt dere inn.

2. Hos Mensa får dere mye «gratis » i form av råd, tips, veiledning, dele erfaringer, få ut frustrasjon og få støtte. Da er det også god mulighet for å møte likesinnede, og få venner for livet.

3. Lykkelige barn (lykkeligebarn.no) er også å anbefale. Der er det ikke krav om testing for å melde seg inn.

4. Evnerike barn har behov for en arena hvor de kan omgås andre høyt intelligente barn og voksne, for å opprettholde sin identitet og utvikle sosiale ferdigheter sammen med likesinnede. Ellers kan de utvikle en følelse av å være annerledes, misforstått og at det er noe galt med dem, og i neste omgang isolere seg fra jevnaldrende.

5. Det kan være svært sårbart og kan fort forrykkes dersom de over tid ikke opplever å møte motgang og faglige utfordringer fordi de er vant til å få til alt på første forsøk, og alltid være best i alt.

6. Derfor er det svært viktig å ha skolen på banen. Alle elever har rett på tilpasset opplæring men noen ganger trenger skolen et ekstra dytt. Vi erfarte at det hjalp å få det svart på hvitt. Om dere ikke har råd til å teste barnet privat, går det an å sende henvisning til PPT som foreldre. Det trenger ikke gå gjennom skolen.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning