Slik sørger du for at barnet ditt ikke blir en mobber
- Det er lett å tro at egne barn er englebarn, sier FUG-leder Gunn Iren Gulløy Müller.
(SIDE2): Denne uken har Side2s foreldreblogger Marte Frimand-Anda, også kjent som CasaKaos, skapt debatt med innlegget om barn og mobbing.
«Er det egentlig noe rart at barna våre mobber hverandre, når vi ser hvordan vi voksne holder på? For vi er nemlig ikke det sprøyt bedre,» skriver Frimand-Anda, og lister opp en rekke ting voksne gjør som barna gjerne lærer av:
Vi kritiserer, rister på hodet og snakker negativt om de som er annerledes, de vi ikke forstår.
«Og dette gjør vi gjerne foran barna våre. Eller på nett, der barna våre også er og leser det vi skriver.»
- Tenk over hvordan du snakker om andre
Frimand-Anda mener foreldre må ta ansvar for å sørge for at barna ikke blir mobbere. Først og fremst ved å være et godt forbilde, men også ved å snakke med barna om mobbing.
- Man må være åpen for at ens egne barn kan mobbe, og det er det ikke alle som er. Det er mange som er helt fremmed for tanken på at ens egne gullunger kan oppføre seg dårlig, mener Frimand-Anda.
Hun anbefaler alle foreldre å tenke over hvordan de selv snakker om andre mennesker, spesielt foran barna. Selv har Frimand-Anda to barn, og innrømmer at hun må ta seg selv i nakken enkelte ganger.
- Mannen min og jeg kan sitte og prate ved kjøkkenbordet mens barna er i stua, og kanskje vi diskuterer en person vi ikke liker så godt. Og selv om vi ikke sier noe stygt, så er det måten vi snakker om personen på som blir lagt merke til av barna. Kanskje himler vi med øynene eller ler av noe personen har sagt, og det oppfatter jo ungene.
Må snakke med barn om god oppførsel på nett
Frimand-Anda gruer seg til barna blir tenåringer og skal begynne å bruke sosiale medier. Nettmobbing blir et stadig større problem, og det kan være vanskelig for foreldre og lærere å ha kontroll på alle «likes» og kommentarer på Instagram.
Hun understreker at hun kommer til å følge nøye med, og at hun skal snakke med barna sine om retningslinjer på nett. Samtidig ønsker hun å finne en god balanse, der hun også respekterer barnas privatliv.
- Foreldre må følge med og vite hva barna driver med på nett. Man må snakke med de om hva som er greit, og hva som ikke er greit. Samtidig kommer jeg ikke til å lese barnas private meldinger.
- Hva ville du gjort om du hadde fått beskjed om at barnet ditt mobbet andre?
- Da ville jeg snakket med barnet mitt. Jeg ville gjort alt jeg kunne for å finne ut akkurat hva som skjer, og dersom det viser seg at mitt barn mobber andre, så ville jeg sagt veldig tydelig ifra om at det ikke er greit. Jeg ville tatt det på alvor, det er helt sikkert, sier Frimand-Anda.
- Lett å tro at egne barn er englebarn
Ifølge Gunn Iren Gulløy Müller, leder av Foreldreutvalget for grunnopplæringen, er det vanskelig for enkelte foreldre å tro at barna deres kan mobbe andre.
- Det er lett å tro at egne barn er englebarn, at de aldri ville mobbet noen. Men hvis foreldre får informasjon om at barnet mobber, så må man ta det seriøst, understreker Müller, før hun legger til:
- Det viktigste er å finne ut hva som har skjedd. Dette kan man gjøre i samråd med lærere eller andre foreldre, målet er å nøste opp i det som har skjedd. Mange foretrekker å bruke skolen som en slags nøytral hjelp. I tillegg må man snakke med barnet sitt og finne ut om dette er noe som har foregått over lengre tid, eller om det er et engangstilfelle. Kanskje kan man innføre positive tiltak i klassen, og også i idrettslag og andre fritidsaktiviteter, slik at miljøet i klassen blir bedre.
De populære barna har et ansvar
Müller mener at foreldre bør snakke med barna sine om at mobbing og utestenging uavhengig av eventuelle beskjeder de har fått om klassens miljø. Man bør diskutere det fellesansvaret alle barna har for å skape et godt miljø, og for å sørge for at ingen blir mobbet og holdt utenfor.
Hun henviser til en artikkel i Bergens Tidende, der journalist Trine Eilertsen forteller om en episode fra sin egen ungdomstid, der klassens mest populære elever fikk streng beskjed fra læreren om å ta bedre vare på klassens mobbeoffer. Det var deres ansvar, mente læreren.
- Man bør snakke med barna om akkurat dette - at selv om de har en vennekrets og trives på skolen, så betyr ikke det at alle andre har det bra. Snakk med barna om at de må være rause, at det kan finnes barn som ikke har det så bra og diskuter om det er noe ditt barn kan gjøre for å hjelpe til med å skape et bedre miljø.
- Alle bør inkluderes i bursdagsfeiringer
Akkurat som Frimand-Anda, mener Müller at foreldre bør gå foran som et godt eksempel, slik at barnet lærer å behandle andre med omtanke og respekt.
- Foreldre bør forsøke å ha en åpen holdning og være inkluderende selv. Man bør tenke på at det skal være rom for alle. Diskusjonen rundt barnebursdager dukker stadig opp, og her bør man prøve å inkludere alle. Hvis man har for liten plass hjemme så kan man ofte låne SFO-lokaler eller lignende helt gratis på skolen, det ordner seg for de aller fleste, sier Müller.
Hun er også opptatt av at foreldre skal være nøye med hva de sier om andre foran barna sine.
- Det er hjemme, under praten rundt middagsbordet, at foreldrene setter et eksempel. Jeg har alltid vært veldig bevisst det, og har hatt det med meg hele tiden. Man må aldri snakke negativt om andre foran barna, enten de er i barnehage- eller skolealder. Et eller annet sted skal man som voksen naturligvis få lov til å ventilere, men det kan man gjøre under fire øyne med samboer eller ektefelle, ikke foran barna.
Når det gjelder sosiale medier mener Müller at det som forelder er helt greit å følge med på hva barna driver med.
- Foreldre bør i alle fall informere barna om at de kan sjekke loggen på PC-en. Så trenger man ikke nødvendigvis å gjøre det hver kveld, men barna bør få vite at mamma og pappa kan sjekke om de ønsker det. I tillegg bør man være flinke til å snakke med barna om livet på nettet. Det bør være like naturlig å spørre barna om hvordan de har hatt det på nett i dag, som å spørre dem om hvordan de har hatt det på skolen. Man bør ha en åpen tone, slik at barna selv sier ifra til foreldrene hvis de opplever noe vanskelig, sier Müller.