Barn i sorg
Slik prater du med barna om døden
Når barn mister en de er glad i, er det viktig at du forsøker å forklare barnet ditt hva som har skjedd på en direkte, åpen og ærlig måte.
Ved å forklare og snakke med barnet om døden, hjelper du barnet å oppklare, bearbeide og forstå, samtidig som det minsker sjansen for misforståelser og fantasier.
Hjelp til å forstå
Barn mangler erfaringen og forståelsen vi voksne har, og trenger derfor hjelp til å forstå hva døden egentlig betyr.
Når noen som er viktig for barnet dør, er det lett å prøve å skåne barnet. Noen sier for eksempel at den døde sover, er gått bort, at den som er død har dratt på en reise, eller er i himmelen. Dette kan lett skape misforståelser og fantasier hos barnet.
Les også: - Barn skyver sorgen til side til de ser at foreldrene har kommet seg over det tyngste
For førskolebarn er det vanskelig å skjønne abstrakte forklaringer, og de kan streve med å forstå at noen er nede i jorden og oppe i himmelen på én gang. Det er lettere for dem å forstå det som er helt konkret. Forsøk å forklare så konkret som mulig:
Foreldrehverdag.no
Foreldrehverdag.no har faste artikler i Foreldre & Barn om foreldrerollen, oppdragelse, barns følelser og parforholdet. Foreldrehverdag.no er utviklet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Rådene bygger på International Child Development Programme (ICPD) og legger vekt på samspillet mellom voksne og barn.
«Du vet at bestemor har vært syk en stund. I natt sluttet hjertet hennes å slå, fordi hun var blitt gammel og syk. Når hjertet slutter å slå, dør vi. Bestemor var på sykehuset, og hadde ikke vondt da hun døde. Hun har hatt et langt liv, og nå sa kroppen stopp. Så nå lever hun ikke lenger. Alle skal dø når vi blir veldig gamle, det er en del av livet. Men det er veldig trist likevel. Det synes i hvert fall jeg.»
Det er altså viktig for barna at du ikke utsetter å fortelle, og at du forteller nokså nøyaktig hva som har hendt.
Må få stille Spørsmål
«Hvor er bestemor nå? Kommer jeg til å møte henne igjen?». Svar så godt og ærlig du kan når barnet spør. Et svar kan også være at du ikke vet, og at du har mange av de samme følelsene og tankene som barnet selv.
Hvis du ikke forteller sannheten, eller bare deler av den, kan det bli vanskeligere for barnet på sikt. Kanskje lager han sin egen historie om det som skjedde, eller får høre sannheten av noen andre, og blir skuffet fordi han ikke fikk vite det av deg.
Å snakke om dødsfall, også ekstra vanskelige dødsfall som selvmord, kan ofte være verre for oss voksne enn for barna. De forholder seg gjerne til dramatiske ting på en direkte måte, og kan stille spørsmål som «hvor skjedde det?» eller «hvordan så det ut?». Noen barn spør mye, men vil kanskje ikke behøve alle detaljene.
Les også: Skilsmisse kan være like traumatisk som dødsfall
Slik kan du hjelpe barn i sorg
• Vær direkte, åpen og ærlig, og forklar på en måte barnet kan forstå. Fortell at den som er død ikke vil komme tilbake.
• Gi mye kos og nærhet, gjør
barnet ditt trygg på at du ikke blir borte.
• Undersøk om barnet har forstått det du har sagt, og prøv
å få ham til å fortelle hva han tenker og lurer på.
• Ikke si at den døde er på reise eller sover, gi heller nøyaktig
informasjon om hva som har skjedd, og hvem som er død. Hvis du ikke gjør det, vil barnet bruke fantasien og lage sine egne forklaringer i stedet.
• Forsøk å holde på rutinene i hverdagslivet, skole eller barne-hage, måltider, tannpuss og leggetid. Det vil gi barnet en følelse av at livet tross alt fortsetter.
• La barnet få fortelle, leke eller gjenskape det som har skjedd på sin egen måte.
Det gir trygghet å forstå. Gjennom detaljerte spørsmål forstår og bearbeider barnet det som har skjedd. Spørsmålene er ofte både direkte og brutale, og kan være smertefulle å svare på når du selv har det vondt. Prøv likevel å spore opp eventuelle misforståelser og fantasitanker hos barnet ditt. Små barn kan tro at et dødsfall er et resultat av noe de har tenkt, ønsket seg eller gjort, og trenger hjelp til å forstå at de er helt uten skyld.
«Tenk om du også dør?»
Når barn mister noen de er glad i, skaper det ofte en følelse av utrygghet. Barnet ditt kan bli redd for at du også skal dø. Dersom hun gir uttrykk for frykt for å miste deg også, er det viktig å berolige henne. Selv om du kanskje ikke kan love noe, kan du fortelle at døden veldig sjelden skjer brått og uventet, at du tar vare på deg selv, og planlegger å leve lenge.
Møt barnets bekymringer, og si gjerne at det er forståelig at hun er redd for å miste deg. Barn går ofte lett inn og ut av temaer, og det kan være godt å runde av en mer alvorlig samtale med å lese en bok, se en film, eller snakke om noe hyggelig dere skal gjøre.
Kan jeg gråte foran barna?
Ofte er dere sammen i sorgen, ved at begge har mistet en dere er veldig glad i. Du er kanskje usikker på om du skal vise sorgen din foran barnet, om dere kan gråte sammen eller om du bare må være en rolig støttespiller uten å belaste barnet med ditt?
Små barn kan
tro at et dødsfall er et resultat av noe de har tenkt, ønsket seg eller gjort, og trenger hjelp til å forstå at de er
helt uten skyld.
Familier er ulike – noen viser mye følelser og kan gråte sammen, mens det for andre ikke er like naturlig. Barn blir ofte urolige når foreldrene er triste, og vil kanskje prøve å få mamma eller
pappa glad igjen. Da kan det hjelpe å forklare hvorfor du er trist, og forsøke å sette ord på følelsene dine.
Sørger forskjellig
Kanskje sørger du på en annen måte enn barnet ditt, og er mer jevnt trist, mens barnet ditt veksler mer? Det er ganske vanlig at barn sørger i rykk og napp. De klarer å kose seg og legge det triste bort mens de leker, og så kommer det kanskje over dem igjen når de skal legge seg.
Når barn skal være med og se den døde
Er det riktig å ta de yngste med for å se den døde? Det er det mange foreldre som er usikre på. Barn kan som regel være med, men hvis
barnet virkelig ikke vil, er det viktig ikke å tvinge dem.
Slik kan du hjelpe barnet ditt før, under og etter en syningsseremoni:
• God forberedelse på forhånd. Snakk med barnet om hvordan det ser ut i rommet hvor den døde ligger, hvordan kisten ser ut, hvordan den døde ser ut, og at han eller hun vil kjennes kald å ta på. Hvis dere ikke vet så mye om hvordan det er der på forhånd, kan en voksen gå inn alene først, og så fortelle barna hva de kan forvente, før de går inn til den døde selv.
• Sørg for at barnet blir fulgt av en de kjenner godt. Det er viktig at barn går inn til den døde sammen med en nær person som de har tillit til. Da kan den voksne forklare hva som skjer, støtte barnet og følge ut igjen hvis han trenger en pause.
• La barnet snakke om opplevelsen, og stille spørsmål i etterkant. Selv om barnet var godt forberedt, kan det ha vært en veldig sterk opplevelse å se den døde. Å få snakke om det hun har vært med på vil kunne hjelpe barnet ditt med å forstå hva som har skjedd, og bearbeide det. Barn i førskolealder vil kanskje gjenskape det de har vært med på, gjennom lek. Det kan være deres måte å forsøke å forstå det som har hendt, og hjelpe dem med å uttrykke tankene og følelsene sine.
Dersom du er veldig trist, kan du si at du vil bli mindre lei deg etter hvert, og at du alltid vil være der for barnet ditt. Hvis du forklarer hvorfor du er lei deg og reagerer slik du gjør, vil barnet bli mindre engstelig og forstå at det er i orden å være trist eller sint når noe vanskelig har skjedd.
Det finnes ingen fasit for hvordan man skal reagere når man mister en man er glad i. Det er viktig at du godtar at barnet reagerer på sin måte, enten det er med sinne, gråt, stillhet eller masse spørsmål. Barnet trenger ofte hjelp til å fortelle eller uttrykke seg. Ved å åpne for at barnet kan uttrykke seg gjennom lek, tegninger eller å spille ut dødsfallet, hjelper du henne med dette.
Les også: Slik takler du et barn som viser sinne
Mange barn begraver dyr og fugler. Det kan være til hjelp når de forsøker å forstå hva som har skjedd med den døde. Både rollespill og tegning kan være fine måter å bearbeide sorg og forstå døden på.
Sammen med barnet kan du også lage et minnealbum med bilder, tegninger eller andre ting barnet har laget. Eller dere kan spille sanger barnet forbinder med den som er borte. Alt dette er uttrykksformer som kan hjelpe barnet å uttrykke følelser og tanker, og som kan løse opp den vonde klumpen barnet går med inne i seg.
Være med i begravelser?
Dersom barnet ikke får være med i begravelsen, vil det i større grad kunne føles som et tap som ikke har blitt bearbeidet. Det kan få̊ stor symbolsk betydning senere i livet.
Mange foreldre lurer på om det er riktig å ta med barn i begravelser, og kvier seg for å ta med barnet på en så trist og
følelsesladet dag. En begravelse representerer også en mulighet til å konkretisere og virkeliggjøre det som har hendt.
Begravelsen kan være en viktig del av å bearbeide sorgen, og kan bidra til å unngå misforståelser og fantasier. Gjennom å legge tegninger, brev, ting eller blomster på kisten, snakke til den døde eller følge kisten til graven, får barnet uttrykt følelser som kan være vanskelige å få ut på annen måte.
Barn uttrykker seg vanligvis mer gjennom handling og lek enn ord, og en begravelse kan hjelpe barnet å få utløp for både ubevisste og bevisste følelser. Samtidig har et ritual som en begravelse en tydelig begynnelse og slutt, og det kan gjøre at følelsene blir lettere å håndtere for barnet.
Siste sjanse
Det å få være med i begravelsen til noen vi har vært glad i, er også en mulighet som ikke kommer tilbake. Dersom barnet mister noen, og ikke får være med i begravelsen, vil det i større grad kunne føles som et tap som ikke har blitt bearbeidet. Det kan få stor symbolsk betydning senere i livet.
Det finnes ingen aldersgrense for når det er riktig å ta med barn i
begravelser, men dersom barnet selv absolutt ikke vil være med, må du selvfølgelig ta hensyn til det. Det er viktig å forberede barn som skal være med i en begravelse på hva som skal skje. Du kan forklare hvordan kisten ser ut, hvem som skal snakke og hva dere skal synge, og at når de voksne gråter og er lei seg, betyr det bare at de var glad i den som er død. •
Noen gode råd på veien
1. Gi barnet ditt litt ekstra kos og nærhet: Det kan være godt for barnet ditt å få litt ekstra kos og nærhet hvis hun sørger over tapet av en hun var glad i. Et varmt blikk med et lite smil på lur kan også gjøre barnet rolig og gi ham en trygg følelse inni seg.
2. Hold på rutinene: Prøv så godt du kan å holde på hverdagsrutiner som barnehage, skole, middag, tannpuss og leggetid. Rutinene vil gi barnet en følelse av trygghet, sammenheng og at mye er som før, til tross for at en viktig person er borte.
3. Fortell det til andre: Det er viktig at andre voksne rundt barnet, enten det er i barnehagen eller på skolen, vet at barnet har opplevd et dødsfall. Det kan hjelpe dem å møte barnet ditt på en god måte. Du kan godt minne barnet ditt på at det er greit å fortelle om det som har skjedd til andre.
4. Forklar at sorgen blir lettere etter hvert: Barn og voksne har ulike
forutsetninger for å håndtere sorg. Vi som er voksne, har allerede noen verktøy gjennom erfaringer vi har gjort oss. Barn er mer «her
og nå» og lever i nuet.
5. Si at det vil gå bra: Evnen til å regulere følelser er fremdeles umoden hos de små, og de trenger hjelp av voksne til å forstå og håndtere følelsene sine. En sorg kan oppleves intens, og barna trenger å bli trøstet. Du som forelder har sikkert erfart at livet har gått videre etter et tap, og at sorgen ble lettere å bære etter hvert. Da kan du si det til barnet ditt, vise at du forstår smerten, men samtidig fortelle at det vil gå bra.
Denne saken ble første gang publisert 13/09 2019, og sist oppdatert 16/09 2019.