Slik takler du et sint barn

- Den vanskeligste følelsen å hjelpe barne med å regulere, sier familieveileder Heine Vestvik

VANSKELIG Å TAKLE: Et sint barn har også selv problemer med å takle følelsene sine - derfor må foreldrene hjelpe til.
VANSKELIG Å TAKLE: Et sint barn har også selv problemer med å takle følelsene sine - derfor må foreldrene hjelpe til. Foto: Shutterstock
Publisert Oppdatert

Heine Vestvik er familieveileder og tilknytningsterapeut ved Crux Solstrand Barnevernsenter. Han skriver fast for Foreldre & Barn i denne spalten. Denne gangen er tema egenomsorg i småbarnstiden.

Barnet skriker og sparker, alle rundt stirrer. Plutselig kjenner du en følelse stige raskt i deg. Du har fått nok.

Sinne er for de fleste den følelsen som er vanskeligst å hjelpe barnet med å regulere. Det er en sterk følelse som ofte skaper sterke responser i oss foreldre. Det er også en veldig fysisk følelse, pulsen slår raskt og vi blir varme. Men for å klare å hjelpe barnet, må vi først begynne med å forstå våre egne følelser.

Les også: Derfor trenger du egentid!

Vi har alle med oss ulike erfaringer av å bli møtt på våre sinnefølelser fra da vi var barn. Disse vil i stor grad styre hvordan vi klarer å møte barnets sinne. Noen av oss blir paralyserte. Andre vil bare vekk. Noen blir enda sintere enn barnet, mens andre igjen blir redde eller lei seg, og kan begynne å gråte.

Heine Vestvik
Heine Vestvik Foto: Privat

Tenk over følgende: Hvordan ble jeg møtt da jeg var sint som barn? Var det lov å være sint?

Les også: Derfor sover ikke barnet ditt

På bakgrunn av foreldrenes egne erfaringer utvikler hver familie «regler» for å takle sinne, som: Bare pappa har lov til å være sint i vår familie. Du må på rommet hvis du er sint. Den som er sintest, får siste ord. Barna får bestemme hvis de blir sinte nok. Vi klarer ikke å snakke om sinne, det er for sårt. Og når mamma er sint, blir hun taus og overser oss. Ligner de «reglene» som gjelder for sinne i din familie, på de «reglene» som gjaldt for deg da du vokste opp? Våre egne erfaringer kan være til hinder for hvordan vi takler sinnet til barna våre.

Likevel er du fri til å tenke: Den måten jeg takler mitt sinne på, hjalp meg kanskje da jeg var liten, men den er ikke til hjelp for meg nå som voksen. Jeg kan lage meg en bedre strategi nå.

Les også: - Kunstig søtning har fått et ufortjent dårlig rykte

Hvorfor er barnet sint?

Sinne er en medfødt følelse som vi trenger for å markere, sette grenser og for å forsvare oss selv – for å overleve. Det kan for eksempel være helt nødvendig for barnet å si ifra om at det føler seg urettferdig behandlet, eller at det ønsker noen skal slutte å plage det.

Sinne er en ganske aktiv følelse som ofte er i sving i barnet. Det er også ganske vanlig å være fysisk aggressiv, spesielt i 2–4-årsalderen, hvis barnet er opprørt. Vi har også et angrepsinstinkt som vil kunne slå inn ved følelse av fare, men som også kan bli oversensitivt hvis det bli trigget av for eksempel vold i oppdragelsen eller lignende traumatiske opplevelser. Det kan gjøre at barn blir fysisk aggressive mot andre barn, ofte i situasjoner som ikke er konfliktfylte, men mer som «lyn fra klar himmel».

Les også: Slik inviterer du i barnebursdag

Barn utvikler ofte sinnefølelsen som en forsvarsfølelse mot en annen og mer sårbar følelse. De mest typiske følelsene som ligger bak sinne er redsel og sorg. Noen forskere mener at opp til 80 prosent av alt sinne enten har sorg eller redsel som primærfølelse. Det kan også være frustrasjon over å få nei, sjalusi, separasjoner, tap av kontrollfølelse, tretthet, sult, at barnet er slitent, fysisk smerte, ikke føle seg forstått, å bli ertet eller mobbet eller å føle seg utestengt eller alene. La oss se på et eksempel ved leggetid:

Geir (3): – Jeg vil lese en bok til!!

Pappa: – Nei, nå er det leggetid, har jeg sagt!

Geir: – Jeg vil! (Geir slår i veggen)

Pappa: – Ikke snakk om!

Geir: – Jo! (Geir slår armen til pappa)

Pappa: – Ok, der går grensen. Det blir ingen nattasang når du slår slik. Du får bare ligge her. (Pappa går ut og slukker lyset)

Geir: – Uoææææ!

Her klarer ikke pappa og Geir å finne ut hva som er problemet til Geir. Det ender med at pappa blir slått. Pappa blir da brått redd for hvordan Geir skal utvikle seg som barn, og han føler at han må markere hva som er lov og ikke lov, slik at Geir skal lære noe. Det er slik pappa selv ble møtt da han var sint som barn. Det ender med at Geir blir liggende og gråte, uten å lære annet enn at følelsene til Geir ble for utfordrende for deres relasjon. Pappa var egentlig bekymret eller redd, men hva følte egentlig Geir? Et nytt eksempel:

Geir: – Jeg vil lese en bok til!

Pappa: – Nei, nå er det leggetid, har jeg sagt!

Geir: – Jeg vil! (Geir slår i veggen)

Pappa: – Ikke snakk om!

Geir: – Jo! (Geir slår på armen til pappa)

Pappa (puster dypt inn og ut, og teller til 10 inni seg mens han holder hardt i senga): – Blir du sint når du ikke får lese flere bøker?

Geir: – Ja!

Pappa: – Ja, ok, det forstår jeg.

Geir: – Jeg vil lese mer med deg, pappa.

Pappa: – Synes du det er så kjekt når vi leser sammen? Geir: – Ja. Pappa: – Blir du lei deg når jeg slutter å lese?

Geir: – Ja ...

Pappa: – Det skjønner jeg godt ... Vi fikk ikke lekt så mye i dag, du og jeg. (Stryker over Geirs rygg)

Geir: – Nei ...

Pappa: – Men du kan ikke slå når du bli sint, det er ikke lov.

Geir: – Ok ...

Her får pappa først kontroll på egne følelser, før han tar for seg hvilke følelser som gjør Geir sint. Han overser, i første omgang, at Geir slår, og fokuserer på Geirs følelser. Pappa lykkes, og Geir sovner fornøyd med å bli forstått, og får litt bedre evne til å regulere og kanskje sette ord på sine følelser til neste gang sinnet kommer. Pappa oppdaget at Geir hadde savnet ham, og at han ble lei seg da han skjønte den fine stunden var slutt.

Å tåle barnets sinne

Det er viktig at vi foreldre tåler at barna våre er sinte, fordi de vil være sinte ganske ofte. Å ta imot sinnefølelsen uten å føle for mye selv, blir øvelsen for oss foreldre. Det er ikke kjekt å være sint for barnet, og det trenger din hjelp for å roe seg ned.

Målet blir å klare å behandle sinne som en følelse som andre følelser, og ikke en følelse som skal behandles annerledes enn andre vanskelige følelser i barnet. Det trenger ikke straff og grenser når det er sint, det trenger hjelp. Et barn som gråter og et barn som er sint, har det like vanskelig.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning