Slik overlever du ferien med barna

Dette er en kommentar og representerer forfatterens meninger. 

Alle gleder seg til ferie. I dette tilfellet fra barnehage; både innsatte (= barn og foreldre) som ansatte, som jeg pleier å si. 

Har du noen gang fundert over at gledingen til ferien er noe av det beste? Det har jeg. Det betyr ikke at ferie i seg selv ikke er fint, men tanken kan være (urealistisk) finere. 

Ferie er ofte synonymt med kvalitetstid med familie og avslapning. Er du småbarnsforelder eller skal på ferie med småbarn, er det ikke fenomenet avslapning som ringer først i bjella.

Snarere er det kanskje planlegging og pakking av bil fra 24 timer i forkant av avreise, bleiepakker hit og solkrem dit, vogner, solparasoller og sandleker som får svetten til å hagle. 

Passtimer som bookes og glemmes og bookes. Kosebamser og fullagrede iPads.

Iskrem og sand med den allerede nevnte solkremen. For ikke å snakke om pakkelister…

Etter at alle forberedelser er gjort står omsider feriedagene for døren. Det er godt med avbrekk fra hverdagen for både barn og voksne. 

Les også: Barnehagepedagogens beskjed til foreldre: – Ikke gjør dette

Slipper travle morgener

For barna innebærer det fri fra noen hundre inntrykk de opparbeider seg i løpet av barnehagedagen. 

De slipper konflikter med rapping av leker og mangel på delingsvilje. De slipper å stå i kø for joggesko- og refleksvesthjelp, og å kjempe om oppmerksomheten med 17 andre barn. 

De slipper travle morgener før og på vei til barnehagen, for så å bli hentet i hui og hast til full ettermiddagskalender med egen turnidrett, og deretter som tilskuer på storesøsters håndballtrening. 

Når ferien trer inn, senkes tempoet og de får ro til å holde på med egenvalgte aktiviteter og det de ellers måtte finne for godt. 

Å få være i sitt eget hode, sitt eget fokus, og det alene, er en ganske god følelse. 

Ved å kunne ha litt lenger fri, som ferieuker, får barna også mulighet til å knytte sterkere bånd til familien sin, og å oppleve annen læring og få annen stimuli i tillegg til det de får i barnehagen.

Aktiviteter med foreldre og søsken, museumsbesøk, bibliotek, utflukter er eksempler på dette.

Man behøver ikke å proppe ferien full av alskens aktiviteter og fornøyelsesparker ukene igjennom. Det er helt greit å ha litt hjemmeferie også. 

Barna har godt av å holde på med sine egne saker og ting, de. Om de skulle klage over at de ikke har noe å gjøre, at de kjeder seg, så får de bare gjøre det. 

La kreativiteten blomstre- og jobbe! Ferietid innebærer tett på hverandre- tid. Det kan bli så tett at man ryker i tottene på hverandre. 

Barna som til vanlig kan være gode venner og vel forlikte, blir til Knoll og Tott, og Tuppen og Lillemor på en gang.

De krangler, skriker, gråter, kaster leker på hverandre og lugger. Den ene surmuler i sin krok mens den andre furter i den andre. «Jeg kjeder meg» inntreffer høyst sannsynlig.

Les også: (+) Svar fra eksperten: Barnefar henter i barnehagen når han vet det er min tur

Bruk aktiviteter barna liker

Som jeg nevnte, må kreativiteten få blomstre. Men det forekommer at den ikke kommer lenger enn knoppstadiet.  Da er det egnet å kunne ha en sekk eller kasse, eller hva som er mest praktisk, med noen aktiviteter en vet barna liker. Om det er et par bøker, Lego, små spill, tegnesaker, nettbrett med nedlastinger av ulike slag etc.

Joda: Nettbrett er en menneskelig nyttig ting å ha, og lov å bruke noe. Igjen- tilpass ut fra deg og dine. 

Jeg slår alltid et slag for NRK Super som har veldig mye bra for ungene! Og det er mer å ta seg til der enn Paw Patrol, og Grizzly og Lemen… 

Andre triks er å sette vannsprederen under trampolinen. Om det er varmt nok, vel å merke. Da blir det badeland. 

Å lage sin egen is er en aktivitet som barna høster gode frukter av. 

Om man ryker skikkelig i tottene på hverandre, (og det kan være de voksne så vel som barna); del barna mellom foreldrene og finn på noe hver for dere.

Enten det er å gå på en lekeplass, bade i sjø/ basseng, eller å shoppe vekk feriepengene sine- barna, altså.

Men; er det noe som er helt basic når konflikter og uenigheter oppstår mellom foreldre/ andre voksne er det viktig å svare sant på spørsmålet «krangler dere? Er dere sinte på hverandre?» 

Barn må få forklaring på både på egne følelser og følelser de observerer hos andre. Ferie eller ei. 

Det er godt å høre at «ja, nå ser jeg at du er sint! Det forstår jeg...» eller å få bekreftet «ja, nå krangler pappa og jeg.» i stedet for «nei, vi bare diskuterer.» For barn er det likestilt med krangel. 

Barn behøver å få det bekreftet når deres antakelser og observasjoner ikke er feil- enten det er på godt eller vondt. 

Men barna trenger ikke å vite årsaken til krangelen. Hvis de ikke spør, da, og årsaken er enkel å forklare og ikke vond å bære. Du har forresten lov til å si at du trenger en pust i feriebakken alene en liten stund.

Man skal ha lov til å kunne si «nå trenger jeg å puste litt alene». Eksempelvis et par timer du kan bruke som du vil? 

Enten det er å hogge ved på hytta, ta et bad i Sydenbassenget eller rusle seg en tur. Lese en bok på en benk, gjøre ingenting eller unne seg en is- uten barn.

Les også: Gi foreldre til barn med diagnoser påfyll – ikke pekefinger

Helt greit at rutinene sklir ut

Mange foreldre klarer å holde på rutiner- måltider som leggetider. Andre igjen lar det skli litt eller mye ut. 

Man gjør det man synes passer best for sine barn og familien, men noen får bare ikke til å holde liv i leggetid kl. 19 for den grensetestende treåringen sin. 

Og særlig når man er i det store landet Syden. Bevares- vi lot det skli ut i ferier med våre egne barn.

Spaniaturer med legging av barn kl. 19? Glem det. Litt lengre kvelder var fint for både døtrene våre og oss som familie. Kvalitetstid. 

Det tok noen dager før døgnrytmen ble omvendt igjen når striskjorta og havrelefsa satte inn igjen, men det var helt levelig. Vi hadde tatt med oss gode ferieminner og overlevde ganske greit uten de største tumultene tross utsklidd døgnrytme.

Til syvende og sist må alle føle på hva de synes er ok for seg og sitt. Å dømme og klandre noen for at de ikke klarer å holde frem med hverdagsrutinene i ferien, er lumpent.

At noen kan bruke iPad og nettbrett over en lav sko, forstår jeg. For jeg har opplevd småbarnsfamilier på både fly og lengre togreise. 

Og vært igjennom slike med mine to egne. Selv om ingen av dem var verken skrikete eller sutrete av seg. Når bøker og spill ikke funker, ja, da tyr du til iPaden. Som i og for seg kan arte seg på samme måte som smokk. 

Man kan faktisk risikere at gråten stopper. Og det unner jeg feriefolk. Både mine egne og andres.