Barnehagepedagog tenkte det var inntog av nok et «hysteri». Enda en trend vi skulle ha inn i barnehagen

Dette er en kommentar og representerer forfatterens meninger.

Da psykologen Maslow presenterte behovsteorien sin på 1940-tallet, Maslow-pyramiden, tviler jeg på at det var begrepet ultraprosessert mat som sto fremst i pannebrasken på ham. 

Det var heller mat som sådan, som et av de fysiske, grunnleggende behovene som er nødvendig for at mennesket skulle kunne utvikle seg på best mulig måte. Det handlet om trygghet, sosial kontakt, selvhevdelse og selvrealisering.

Da begrepet ultraprosessert mat dukket opp, tenkte jeg først at det var inntog av nok et «hysteri». Enda en trend vi skulle ha inn i barnehagen som ville stjele fokus fra mandatet vårt; å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og å fremme læring og danning som grunnlag for den allsidige utvikling. 

La meg for ordens skyld understreke at et stort flertall av foreldrene ser barnehagens mandat som det viktigste. 

Det er på langt nær alle barnehageforeldre som rir ultraprosessertbølgen. Eller «kortreist og økologisk-bølgen», for den saks skyld.

Industribakt brød

Jeg måtte søke litt i forskningen på denne varianten, og endte opp på Helsenorges sider.

 Graden av bearbeiding sier ikke nødvendigvis noe om maten er sunn eller ikke, men mye mat som er ultraprosessert er ofte rik på mye salt, sukker eller mettet fett og lite fiber. Da sier det seg selv at denne maten ikke er i tråd med kostrådene.

Likevel er det altså ikke bearbeidingen av maten i seg selv som definerer hvorvidt den er sunn eller usunn. Industribakt brød er et av eksemplene på den prosesserte maten.

I en større barnehage jeg kjenner til, tilbød et foreldrepar seg å bake brød til barnehagen. Virkelig et fantastisk initiativ, men det hadde blitt veldig tidskrevende for dem med drøye 100 mager å mette.

Kjøkkenassistentene som var i de kommunale barnehagene i min kommune for 30–40 år siden, finnes ikke lenger, så vidt jeg vet. De jobbet i hovedsak ikke daglig, men dagene de var på huset ble det både hjemmelaget mat og bakst. 

Den sosiale rollen de kunne ha for barna var også uvurderlig. Nå er det dessverre ikke tilstrekkelig med midler hos oss til å ha en slik, noe jeg antar er gjengs i mange kommunale barnehager over hele landet.

Les også (+):  Kan barnehagen nekte sønnen min å spise medbrakt mat?  

Bærekraft og emballasje

Foreldre betaler månedlig en gitt sum kostpenger som skal dekke barnas behov for melk og frukt, matvarer til smøremåltider og varmmat. 

Jeg har i løpet av årene fått et lite innblikk i priser og anskaffelser av matvarer til barnehagen. Det er anbud og avtaler som gjelder for de kommunale barnehagene i min kommune, og det er ikke bare pris som stilles som betingelse for avtaler. Neida.

 Avtalene vektlegger også elementer som bærekraft, produksjon, emballasje, transport etc. Det er dermed ikke så lettvint som en skulle tro å eksempelvis kjøpe inn både kortreist og økologisk. Slike matvarer koster mer og det er heller ikke sikkert at de ligger i avtalesortimentet. Dette sånn passe kort forklart.

Så er det slik at den lite prosesserte maten ikke nødvendigvis er dyrere enn den som er ultraprosessert. Her handler det mest om å finne frem til hvilke gode varer til hvilken laveste pris, og som innfrir de tidligere nevnte kravene.

 Da er det kjekt at andre har gjort jobben og utarbeidet lister som er tilgjengelige på det famøse internettet slik at man slipper å lete seg helt svett. Sett ovenfra er det altså et stort maskineri med ulike tannhjul som skal virke sammen når det gjelder barnehagenes mattilbud.

Barna bryr seg ikke

Jeg har full forståelse for at foreldre bryr seg om hva barna putter i munnen. 

Jeg har vært småbarnsmor selv og leste ingredienslister så det holdt. Men barna – de bryr seg egentlig katta om ultraprosessert, kortreist og økologisk; de spiser seg mette når de er sultne, og liker det de liker. 

Noen vil bare ha smør på brødskiva (og noen vil ha kun det lyse brødet eller det mørke), andre kyllingfilet, makrell i tomat, gulost eller tubeost. 

Kresne barn er det hvert barnehageår, men det går seg som oftest til. Mattilbudet er det samme for alle uansett, med unntak av medisinske tilstander som krever tilrettelegging.

Det forbauser meg litt at oppmerksomheten på mat tilsynelatende kan synes å være så stor blant barnehageforeldre. Den fysiske aktiviteten til både små og store barn, nevnes ikke fullt så mye. 

Faktisk viser jo forskning at barn er mindre aktive enn før, og at de bedriver mindre uteaktivitet. Rammeplan for barnehagen er tydelig på at det skal være en miks hvor barna har mulighet for lek og aktivitet både ute og inne. I tillegg til læring om måltid og kosthold.

Les også:  En melding fra sønnens skole fikk Katrine til å reagere: «Hvorfor får vi ikke lov til å si nei lenger?»

Vi dyrker kortreist!

I barnehagen min sås og dyrkes det diverse maksimalt kortreiste produkter. Vi snakker salater og tomater, squash, agurk og rødbeter. Gulrøtter og urter, jordbær langs veggen, og bærbusker. For å nevne noe. 

De stakkars bærbuskene får ikke alltid båret frem sine frukter da bærkart bl.a. er yndete ingredienser i sølesupper og gjørmekaker. Alt brukes i mat som lages til og av barna.

 Vi plukker også bær på turer og bruker dem til det som er mulig å lage av syltetøy, bakverk og smoothies. Vi har hundredevis av hekkemeter med svartsurbær, også kjent som Aronia, her vi holder til. De har ikke den mildeste og søteste smaken barn kan tenke seg, men er sunne som søren og fine å lure opp i smoothien.

Tilbake til fysisk aktivitet er det forresten én snedig sak: Det er alltid noen barn som er henholdsvis inne- eller utebarn. Enten i den forstand at de trives like mye med begge deler eller det ene mer enn det andre.

Jeg tipper at det har noe å gjøre med hvor mye barna er uteaktive hjemme, på fritiden, og/eller noe å gjøre med personlighet. Jeg kan vise til 26 års erfaring og observasjon, men dessverre ingen forskningsrapporter som viser en korrelasjon mellom uteaktivitet hjemme og i barnehagen.

Alle koser seg på tur

Vi går turer i nærmiljøet, skog og mark. Vi bygger hinderløyper ute og inne. Og med på tur er det matpakker, med brød eller grillmat. Matpakkene kommer pakket hjemmefra. Med både brødskiver og sunt snadder i.

 Av og til tenner vi bål og griller. Pølsene er sannsynligvis ultraprosesserte i lange baner, men de smaker godt lell. Det samme gjelder fiskekakene og toastene laget med industribakt brød. Men alle koser seg, gjerne med litt maur i skoen eller på sitteunderlaget attåt.

Barnehagens hovedformål

«Huttetutrender», som jeg nå velger å kalle dem, er ikke ubegrunnete. Samfunn og foreldre tar utgangspunkt i forskning og mener det bare godt. Det er derimot om fokuset skjevfordeles og blikket flyttes vekk fra barnehagens hovedformål, at jeg blir betenkt.

Det er mulig Maslow hadde betraktet slike fenomener med en anelse skepsis og tenkt noe sånt som «hvordan skal de få tid til alt? Bake brød til flerfoldige barn, lese ingredienslister, og finne ut av e- stoffer, mettet fett og sukker? Når får arbeidet med trygghet, tilhørighet og mestring tid?»

Jeg tenker at Maslow gjerne måtte få bli med oss på tur og også ta seg en svingom i hinderløypene våre. Da hadde han fått oppleve både trygghet, mestring, selvhevdelse og lykke i praksis. Som jo er behov i teorien hans. Med mat som drivstoff, det kan være ultraprosessert eller ren mat, kortreist eller langreist.