Slik får du tenåringen til å åpne seg: Fem råd for gode samtaler
Svarer tenåringen din ofte «fint» eller «ok» når du prøver å starte en samtale om hvordan han eller hun har det? Ny forskning viser hvordan du kan få tenåringen til å åpne seg.
Som forelder er det viktig å ikke gi «korrekthetstilbakemeldinger», presse på eller stille enda flere spørsmål dersom det oppstår stillhet når du snakker med barnet ditt om hvordan det har det. Det viser ny forskning fra forskningsprosjektet VoiceWell.
Cæcilie Damgaard og Camilla Maria Lindskov har erfart at metoden man bruker når man snakker med barnet sitt om trivsel, med fordel kan være en annen enn den man vanligvis bruker. Den gode samtalen starter nemlig med å spørre på en annen måte, gi dialogen tid og lytte.
Da forskerne gjennomførte samtaler om trivsel med ungdommene på rundt 13 år som deltok i prosjektet, oppsto det raskt en utfordring: Ungdommene syntes det var vanskelig å snakke om et så abstrakt begrep som trivsel når forskerne brukte tradisjonelle, åpne og utforskende spørsmål. Forskerne bak studien utviklet derfor en intervjumetode som i stedet skaper dialog og deltakelse.
Se video: Nicolay Ramm: - Nå er det blitt dønn seriøst
De erfarte at denne metoden ga langt bedre muligheter til å snakke med ungdommene – og det er denne innsikten de fem rådene er basert på:
1. Start samtalen på et mindre personlig plan
Å starte et nøytralt sted kan gjøre det lettere for ungdommen å knytte samtalen til egne erfaringer uten å føle seg presset til å fortelle alt med én gang. Det kan nemlig oppleves overveldende hvis man spør direkte om ungdommens egen trivsel. Derfor kan det være lurt å begynne et annet sted, for eksempel med en tenkt situasjon, en klassekamerat eller en felles opplevelse. På den måten snakker dere om trivsel, men uten at søkelyset rettes direkte mot ungdommen selv.
Slik kan du spørre:
«Hva tror du skal til for at man skal trives godt i en klasse?»
«Hvordan kan man merke om man er en del av et godt fellesskap?»
«Hvis man skulle lage en oppskrift på en god uke, hva ville den inneholdt?»
«Hva tror du kan gjøre en skoledag vanskelig for dem på din alder?»
2. Utforsk sammen
Trivsel betyr ikke nødvendigvis det samme for deg som for tenåringen din. Forskning viser at unge forstår trivsel på mange ulike måter, og derfor er det viktig å ikke anta at man kjenner svaret på forhånd.
Prøv sammen med tenåringen å undersøke hva trivsel betyr for ham eller henne. Ta gjerne utgangspunkt i opplevelser fra hverdagen for å gjøre det mer håndgripelig. Det kan være en inngang til en mer nyansert samtale om det abstrakte – altså hvordan den unge egentlig har det. Hvis du stiller det generelle spørsmålet «Hvordan har du det egentlig?», vil svaret nemlig ofte bare være «Fint» eller «Ok».
Unngå å stille alle spørsmålene rett etter hverandre. Gi samtalen tid, lytt, og finn ut hvilke spørsmål som åpner opp for en god dialog.
Slik kan du spørre:
«Når merker du at en dag har vært god?»
«Hva kan gjøre en dag lettere?»
«Hva kan gjøre en dag tung eller vanskelig?»
«Hvem eller hva gir deg energi i løpet av uken?»
«Hva betyr det for deg å ha det bra?»
3. Lytt uten straks å vurdere, løse eller trøste
Unngå å opptre som den som sitter med fasiten. Som voksen bør du ikke svare med «det er riktig» eller «slik må du ikke tenke», men heller hjelpe den unge med å utdype egne tanker. Du kan for eksempel reagere med et interessert «å ja» eller «ok», ettersom slike responser er mer nøytrale. Vis likevel et oppriktig engasjement, og vær nysgjerrig gjennom hele samtalen.
Slik kan du spørre:
«Kan du si litt mer om det?»
«Hva mener du med ’presset’?»
«Når merker du det mest?»
«Er det noe du vil ha hjelp til, eller vil du helst bare fortelle meg om det?»
4. Gi tid, pauser og rom for halvferdige tanker
Å gå i dialog med hverandre krever øvelse, og det er viktig å sette av tid til ettertanke og tilstedeværelse. Dialog tar tid, og stillhet er ikke et problem i seg selv. Stillheten kan tvert imot være nødvendig når unge skal tenke over komplekse spørsmål og finne ord for opplevelser de kanskje aldri har formulert før – verken for andre eller for seg selv.
Det kan derfor være en fordel å snakke sammen mens dere gjør noe annet, for eksempel når dere kjører bil, går en tur eller lager mat. Forskning peker på at det ofte er lettere å snakke om vanskelige eller abstrakte temaer når man slipper direkte øyekontakt. Det gjør situasjonen mindre intens og gir ungdommen mer ro til å tenke og svare.
5. Målet er ikke sannheten, men en trygg samtaleform
Noen ganger er det viktigste ikke at ungdommen forteller alt, men at han eller hun opplever at det er trygt å snakke uten å bli korrigert, overtolket eller møtt med et krav om at problemet straks må løses. Still spørsmål på en måte som gir ungdommen kontroll, og som gjør relasjonen likeverdig. Prøv å se på barnet ditt som eksperten på egne erfaringer.
Slik kan du spørre:
«Jeg vil gjerne forstå dette bedre. Har du lyst til å fortelle litt mer?»
«Takk for at du deler det med meg. Jeg vil veldig gjerne bli bedre kjent med din verden.»
«Det du forteller meg nå, forblir mellom oss, hvis det er det du ønsker.»
«Det er lenge siden jeg var ung – har du lyst til å forklare meg litt om hvordan det oppleves for deg og vennene dine?»
Denne artikkelen ble første gang publisert på alt.dk, og er gjengitt med tillatelse. Dette er en redigert versjon.
