Slakter skjønnhetstrend blant barn: – Absurd!

Det var høstferie, og jeg var i New York med familien – blant dem min ti år gamle datter – da fenomenet Sephora Kids for alvor flyttet inn i livet mitt. Vi var alle enige om at vi skulle besøke Frihetsgudinnen, Times Square og Brooklyn Bridge og selvfølgelig ta en sykkeltur i Central Park og besøke New York City Zoo.

Men så var det en annen destinasjon datteren min insisterte på at hun og jeg måtte innom. Mange ganger. Den store Sephora på Fifth Avenue, hvor hun kunne teste leppepomader, lukte på kremer og kjøpe spesielle sjampoer.

Hun gikk med et målrettet blikk gjennom butikken og visste nøyaktig hvilke merker og produkter lommepengebudsjettet hennes skulle gå til. 

Jeg var målløs. Jeg var overbevist om at trenden jeg allerede hadde lagt merke til på nettet – fremveksten av de såkalte Sephora Kids – ikke var noe som ville påvirke mitt eget fornuftige barn. Jeg tok feil.

Leken er online

Allerede i starten av 2024 kunne nyhetsmedier som CNN og Los Angeles Times rapportere at Generation Alpha – særlig tweens i alderen 8–12 år – stormet inn i skjønnhetsbutikker som Sephora (lignende butikk som «Normal» i Norge).

Der kastet de seg over kjente skjønnhetsmerker og etterlot et salig rot etter å ha klemt på tubene og testet kremene. 

Foreldre, hudleger og skjønnhetsprofiler visste ikke om de skulle være oppmuntret eller skremt over den voldsomme interessen for glød, solfaktor og fukt. Og mediene hadde vanskelig for å avgjøre hvem som skulle bebreides: Er det foreldrene, TikTok eller produsentene som er skyld i (eller er de i hvert fall medansvarlige for) utviklingen?

Hvis man spør den danske trendforskeren Anne Dencker Bædkel, er ikke svaret et enten-eller, men et både-og.

– Det er jo ikke noe nytt at barn eksperimenterer med makeup som en del av en lek. Forskjellen er at vi tidligere lånte fra mors sminkepung, da det fortsatt het sminke og rouge, og vi lagde våre egne masker av havregryn og agurkskiver, minnes hun.

Dagens barn og unge har ikke bare kontroll på hvilke merker som er moderne, de kjenner også ingredienslister, teknikker og skjønnhetstrender. Tendensen bygger i stor grad på den ekstreme kommersialiseringen av mediebildet, og at skjønnhetsritualer er blitt noe vi ikke bare deler med vårt eget speilbilde, men også med hele verden i sosiale medier.

– Allerede for fem år siden begynte TikTok å få fotfeste som en populær app blant barn som hadde fått en smarttelefon av foreldrene sine. Den appen appellerte i særlig grad til barns performative tilbøyeligheter, for her kunne de dele danseferdighetene sine med andre, forklarer eksperten og understreker at den performative leken alltid har eksistert. 

Tidligere handlet det mer om å kle seg ut som Madonna og synge i en hårbørste foran mamma og pappa. I dag har den leken flyttet seg ut på de digitale mediene, og «performances» er blitt noe man gjør med og for jevnaldrende. Og dansen har fått hard konkurranse fra omfattende skjønnhetsritualer.

Og selv om man kanskje har nektet barna sine å være på TikTok, eller å få en smarttelefon for den saks skyld, finner beautyvideoene likevel veien til dem via YouTube eller venninnene. Samtidig er helse og skjønnhet i økende grad smeltet sammen de siste 20 årene, og når mamma ikke lenger bare er opptatt av sunne matpakker og måltider, men også av solfaktor, hårkur og fuktighetskrem – smitter den oppmerksomheten over på barna. Dessuten er hele skjønnhetsindustrien blitt mye mer synlig i mediebildet.

– Det lanseres hele tiden nye produkter som særlig skal appellere til stadig yngre målgrupper – gjennom duft, tekstur og selvfølgelig spesielt innbydende innpakning, sier Anne Dencker Bædkel.

Til slutt peker hun på ett spesielt element i tidsånden som gjør skjønnhetsritualene så innbydende. Vi lever i tid der det ikke er samme struktur i hverdagen som tidligere rundt lekeavtaler, faste måltider og barne-TV kl. 18. Men det betyr ikke at barn ikke oppsøker rutiner og ritualer – tvert imot. Og her kan skjønnhetsproduktene spille en vesentlig rolle, der man etterligner moren sin eller en influenser fra YouTube alene eller online med vennene sine.

– Det som nok overrasker mange av oss, er hvor flinke de helt små barna er med sosiale medier. De er nesten bedre enn oss i alt i den sfæren: Å legge makeup, navigere i sosiale medier, sortere hva de vil lære, og hvilke merkevarer som snakker til dem, sier Dencker Bædkel.

Les også: Barnelegens hjertesukk: – Ofte lurer jeg på hvem som skal bestemme - foreldre eller barna?

Sunn fornuft

Den danske skjønnhetsekspert Charlotte Torpegaard husker godt sin egen fascinasjon da hun som barn drømte om et sminkedokkehode fra leketøysbutikken. 

– Det var det nivået vi var på den gangen. Jeg fikk aldri lov til å få et, men hjemme hos bestemor eksperimenterte jeg med hennes pudder og gamle leppestifter på et isoporhode som egentlig var beregnet til parykkene hennes – for ja, det hadde man den gangen på 70-tallet, husker hun.

Senere kom eksperimentene med koboltblå maskara og en femfarget øyenskygge – en uskyldig lek med voksenlivet som ser ganske annerledes ut i dag, hvor sosiale medier flommer over av videoer av unge influensere som demonstrerer avanserte hudpleierutiner med opptil 12 trinn med sterke produkter som retinol og syrebehandlinger.

– Selv voksen hud ville krympe seg under en slik behandling, bemerker Torpegaard, som mener skjønnhetsindustrien bærer en stor del av ansvaret for unge jenters omfattende rutiner. Hun nevner spesielt amerikanske Drunk Elephant som et godt eksempel. Merkets såkalte Skincare Smoothies – en metode der man blander produkter som om det var en smoothie for huden – henvender seg direkte til de unge.

Les også (+) Er jeg hun hysteriske moren i barnehagen?

– Det er absurd

Torpegaard forstår veldig godt hvorfor jentene blir fascinerte.

– De bruker produktene slik vi en gang brukte kofferten med gamle klær til å kle oss ut. Men forskjellen er at de i dag bruker sitt eget hode som sminkedokkehode, og det har en helt annen effekt, sier hun og påpeker at dermatologer nå advarer mot konsekvensene av omfattende bruk av skjønnhetsprodukter i ung alder. Hennes bekymring stopper ikke ved hudens ve og vel.

– Vi ser 7-, 9- og 11-åringer som googler hvordan de kan få en yngre hud. Det er absurd. I min generasjon har vi kjempet for å fjerne ordet anti-age fra skjønnhetsbransjens ordbok, men nå ser vi en ny generasjon der barn allerede i barndommen utvikler en angst for å bli eldre, forklarer hun.

Mye tyder på at denne besettelsen av kropp og selvbilde har konsekvenser. At jo tidligere man begynner å betrakte ansiktet og kroppen sin som noe som kan forbedres, desto lettere fokuserer man på feil fremfor kvaliteter. Statistikker viser en økning i stress, angst, depresjon og selvskading blant unge, og selv om det ikke bare kan tilskrives skjønnhetsindustrien, er det en del av et større bilde der særlig de voksne bør ta et større ansvar, mener Charlotte Torpegaard.

– Det er på tide vi lærer barna våre at skjønnhet ikke handler om perfeksjon og lange rutiner, men om velvære og selvtillit. Og at selv om lek er en viktig del av barndommen, så er retinol og fruktsyrer ikke det.

Les også (+): Jeg har alltid hatt hele ansvaret for å lage jul for familien. Men nå var det nok

Råd til foreldre

Tilbake hos fremtidsforskeren er det ingen tvil: Tweens ligger et skritt foran når det gjelder måten vi forbruker skjønnhetsprodukter på. For dem handler det ikke bare om utseende, men i like stor grad om velvære. 

De er kritiske forbrukere som bryr seg om hva produktene inneholder, og om de faktisk gjør det de lover. Denne bevisstheten er ikke bare en kortsiktig trend, men en videreutvikling av en tendens som alltid har eksistert, forteller eksperten.

– Vi har gått fra agurkskiver på øynene til en mer raffinert tilnærming til skjønnhet. Det vil alltid være store svingninger, slik vi har sett gjennom historien – tenk bare på de ville skjønnhetsrutinene på Versailles-slottet på Marie Antoinettes tid og hippienes anti-skjønnhet. Men grunnleggende vil denne utviklingen fortsette langt inn i fremtiden, mener Anne Dencker Bædkel.

Hun håper fremtidens tenåringer og tweens forblir kritiske forbrukere som ikke bare forholder seg til ingredienslister, men også til etikk.

– De vil etterspørre veganske produkter og «moralsk sminke» – skjønnhet som ikke bare handler om dem selv, men også om verden rundt dem, sier hun.

Nettopp denne økte bevisstheten henger sammen med en større tendens hun ser vokse frem: Vennlighet.

– Det blir kult å snakke ordentlig og være et godt menneske. Vi vil se en bevegelse mot større nestekjærlighet som en motreaksjon på de siste årenes harde tone på nettet. Det gode og ordentlige vil til og med bli kommersialisert – en dynamikk som vil prege samfunnet bredt. Og til oss foreldre som kan føle oss maktesløse overfor barnas skjønnhetsinteresse, har hun et klart råd:

– Vær påpasselig – og lek med! Vis interesse for ingredienser, unngå parfyme, og hold dere unna alt som kan utløse allergier og sensitiv hud. Jo mer bevisst du er som forelder, jo bedre kan du veilede barnet ditt i en skjønnhetsverden som kan være vanskelig å navigere i.