barn med lesevansker og skrivevansker

Dette gjør du når barnet sliter med lesing og skriving

Omtrent 3-5% av barn sliter med lese- og skrivevansker fordi de har dysleksi.

BARN MED LESEVANSKER OG SKRIVEVANSKER: Man ser ofte at personer med dysleksi har et svakt verbalt korttidsminne, og at de ikke er så gode på hurtig benevning.
BARN MED LESEVANSKER OG SKRIVEVANSKER: Man ser ofte at personer med dysleksi har et svakt verbalt korttidsminne, og at de ikke er så gode på hurtig benevning. Foto: Getty Images
Publisert Oppdatert

Det er ulike årsaker til at personer kan streve med lesing og skriving. Noen har ikke fått god nok opplæring eller nok lesetrening, noen har genetiske disposisjoner, og noen har språkvansker som gjør det utfordrende å forstå eller huske det som leses.

- Elever med dysleksi strever med å avkode ord, det vil si at de har vansker med den tekniske delen av lesingen. De bruker mye energi på selve avkodingen, og det kan medføre at de har begrenset kapasitet til å få med seg innholdet i det de leser, forklarer rådgiver Elisabeth Jørgensen Kolvik i Statped.

Hvis en tekst leses høyt, vil mange barn med dysleksi fint klare å få med seg og forstå innholdet. Noen har imidlertid språkvansker i tillegg til dysleksi. Disse barna strever med å forstå hva ord og setninger betyr, i tillegg til at de har vansker med å avkode ord.

- Det er også vanlig at andre vansker som for eksempel ADHD opptrer sammen med dysleksi. Barn med ADHD strever med konsentrasjon og oppmerksomhet, og det kan føre til ekstra store vansker med å tilegne seg lesing og skriving, sier Kolvik, og legger til:

- Hvis barn strever med lesing og skriving, er det altså viktig å finne ut om det kan dreie seg om dysleksi, språkvansker, ADHD, andre vansker eller flere vansker samtidig.

Barn med lesevansker og skrivevansker

Kjennetegn på dysleksi endrer seg med alder og lese- og skriveutvikling. For barn i barnehagealder skal man være oppmerksom dersom barnet viser liten interesse for bokstaver og høytlesing, har vansker med å rime, klappe stavelser og lytte ut lyder i ord når det nærmer seg skolealder.

- Man vet at det er sammenheng mellom ordforråd i førskolealder og leseferdigheter senere i livet. Det er for tidlig å si om et barn har dysleksi når det går i barnehagen, men det er all grunn til å sette inn tiltak dersom de viser tidlige risikotegn, påpeker Kolvik.

- Dette gjelder særlig om de har familiemedlemmer som har dysleksi eller språkvansker.

I den begynnende leseutviklingen kan barn med dysleksi streve med å forstå det alfabetiske prinsippet. Det vil si å forstå at ord kan deles opp i lyder, og at bokstavene representerer disse lydene.

- Noen lærer seg flere bokstaver, men forstår ikke at disse skal settes i rekkefølge og trekkes sammen til ord. Disse barna kan noen ganger forsøke å lese ved hjelp av visuelle holdepunkter, for eksempel ved å se på formen til ordene heller enn bokstavene. Dette er en avsporing fra den normale leseutviklingen, og det er viktig at disse barna oppdages tidlig og får tilpasset leseopplæring, råder hun.

Vis barnet støtte

Kjersti Lundetræ er førsteamanuensis og senterleder ved Lesesenteret. Hun opplever at det for mange barn kan føles frustrerende å måtte jobbe ekstra med noe man ser at er lett for andre i klassen.

- Ofte går det utover motivasjon og interesse for lesing, slik at elever som strever med lesing gjerne unngår å drive med nettopp dette. Slik får de mindre lesetrening. På lang sikt kan det dessverre også gå utover selvbildet og troen på at man skal klare nye utfordringer.

Derfor er det så viktig at barn som strever får hjelp og støtte ikke bare fra lærere, men også foreldre. Vær oppmuntrende, les høy sammen med barnet og påpek det når du merker fremgang.

- Det er lurt å hjelpe barnet til å få gode strategier for å forstå det som leses. Begynn gjerne med å se på bilder og illustrasjoner, og les overskrifter. Snakk om hva dere tror teksten handler om, og eventuelt hva barnet kan om dette fra før. Kanskje kan du selv lese teksten høyt en gang først, mens barnet fører fingrene under ordne etter hvert som de leses, råder Lundetræ.

Hun får støtte fra Kolvik, som fremhever viktigheten av at barnet selv vet hva dysleksi er og hva det innebærer. For mange vil det oppleves som en lettelse å få en forklaring på hvorfor lesing og skriving er vanskeligere for dem enn for andre.

- Det kan være viktig å få informasjon om at dysleksi er en nokså vanlig vanske, og ikke har noe å gjøre med hvor ”smart” eller flink man er for øvrig. Noen foreldre og lærere er bekymret for at dysleksidiagnosen skal bli en «hvilepute», hvor eleven tenker «jeg kan ikke gjøre dette, for jeg har dysleksi», forklarer hun.

Her blir det viktig å styrke elevens tro på at lesingen kan bli enklere med trening, og fremheve ressursene og styrkene eleven har. Barnet bør bli møtt med omsorg og forståelse for at det kan være belastende å streve med lesing og skriving. Samtidig er det viktig at barnet ikke undervurderes, av hverken foreldre, lærere eller seg selv.

- Noe av det beste man kan gjøre for barn med dysleksi er å hjelpe dem med å utvikle selvtillit, tro på egne ressurser og optimisme med tanke på fremtiden, sier Kolvik.

Les også: Slik lærer du barnet å lese

Tips til foreldrene:

- Ros barnet for innsatsen. Si gjerne bra jobbet fremfor du er flink når barnet får til oppgaven.

- Det er viktig å lære barnet at innsats og jobbing nytter, og det kan være uheldig om barnet får en oppfatning av ikke å være flink fordi han eller hun strever med lesing og skriving.

- For litt eldre barn kan det også være betydnigsfylt å ha andre arenaer der man opplever mestring og får det til, som eksempelvis idrett, Fifa-spill, musikk eller matlaging.

Fakta om lese- og skrivevansker hos barn

- Flere gutter enn jenter har dysleksi.

- Lese- og skrivevansker er ganske vanlig. Ofte gjelder det 2-3 elever i hver klasse.

- Ofte ser man at de med dysleksi har andre i familien med tilsvarende vansker.

- Dysleksi henger ofte sammen med fonologiske vansker, så dette er en klar risikofaktor. Dette innebærer blant annet å ha utfordringer med å oppfatte og skille språklyder i ord fra hverandre.

- Ofte ser vi at elever som senere får lese- og skrivevansker synes det er vanskelig å lære å koble bokstav og bokstavlyd.

- Noen strever også særlig mye med å skille formlike bokstaver som B og D.

- Man ser ofte at personer med dysleksi har et svakt verbalt korttidsminne, og at de ikke er så gode på hurtig benevning.

Kilde: Kjersti Lundetræ, førsteamanuensis og senterleder, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning, og Elisabeth Jørgensen Kolvik, rådgiver, Statped

- Elever med dysleksi har særlig behov for at undervisningen tilpasses den enkeltes forutsetninger, og dette er noe de har krav på.

- For å fremme leseferdigheter må man jobbe med lesing på det nivået barnet faktisk er. Dette kan innebære at man må tørre å gå langt tilbake.

- Finn tekster som er interessante og nyttige for barnet å lese.

- I skolen er det viktig at barn med dysleksi får benytte hjelpemidler som kompenserer for lærevanskene. Dette kan eksempelvis være data eller nettbrett med lese- og skrivestøtteprogram, og mulighet til å diktere inn tekst.

- Det foregår en rask og spennende utvikling innen teknologi og digitale verktøy, og både foreldre og lærere bør sette seg inn i disse.

- Man må alltid gjøre en grundig utredning av synet når barn strever med lesing og skriving. Man kan også merke seg at noen har samsynsvansker i tillegg til dysleksi.

- Ta gjerne barnet med til optiker/optometrist

Kilde: Kjersti Lundetræ, førsteamanuensis og senterleder, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning, og Elisabeth Jørgensen Kolvik, rådgiver, Statped

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning