Symptomer på adhd hos barn

ADHD eller bare litt urolig?

Dette er tegnene du skal se etter.

ADHD HOS BARN: Selv om et barn er aktivt nærmest døgnet rundt, er det vanskelig å stille ADHD-diagnose når de er under seks år.

ADHD HOS BARN: Selv om et barn er aktivt nærmest døgnet rundt, er det vanskelig å stille ADHD-diagnose når de er under seks år. Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Publisert Oppdatert

- Det er veldig stor forskjell på barn i førskolealder når det gjelder aktivitetsnivå og konsentrasjonsevne. Den normale variasjonen er veldig vid. Det betyr at barn kan ha temmelig høyt aktivitetsnivå og liten lyst til å konsentrere seg, uten at det er noe unormalt med det, sier Heidi Aase, avdelingsdirektør i Område for psykisk og fysisk helse, avdeling for oppvekst, utvikling og kulturelt mangfold i Folkehelseinstituttet.

Tidlige tegn er vanskelig

Hun forteller at ADHD sjelden diagnostiseres hos barn under 6 år. Det er også store forskjeller i landet på hvor barn får flest ADHD-diagnoser.

- Minst to av tre mødre rapporter til oss at å være i aktivitet fra barnet står opp om morgenen til det legger seg om kvelden, er vanlig eller svært vanlig for deres barn, opplyser Aase.

Utredning av ADHD hos barn

I tillegg til at barnet kan synes som drevet av en motor, er det flere andre kjennetegn man ser etter når et barn utredes for ADHD.

De tre hovedsymptomene er:

  • Hyperaktivitet
  • Impulsivitet
  • Uoppmerksomhet

De fikler ofte med ting, har mye uro med hender og føtter og tenker seg ofte ikke om før de handler.

- Konsentrasjonsvansker eller problemer med å holde oppmerksomheten på én ting over tid viser seg ofte først når barna blir eldre, mest fordi det ikke er så vanlig at førskolebarn skal klare dette, forteller Aase.

Noen barn kan ha problemer med lesestund eller andre rolige aktiviteter som krever litt oppmerksomhet. Noen har problemer med å «lese» det sosiale spillet og kan buse inn i andres lek og ødelegge leken.

- Førskolebarn som har vansker som kan være relatert til ADHD, er ofte nokså impulsive. De tenker seg ikke om før de handler og kan finne på ting som kan ha uheldige konsekvenser, som å sette utfor en altfor bratt bakke på sykkel, klatre høyt i et tre uten å vite hvordan de skal komme seg ned og lignende. Dette er situasjoner et barn med ADHD kan befinne seg i til stadighet, uten å lære av konsekvensene. De utsetter dermed seg selv for fare gang på gang, sier Aase.

Les også: Slik får du fysisk aktive barn

Adhd og små barn

Aktive barn med sprellende føtter og gøyale påfunn er noe de fleste foreldre ser på som positivt. Likevel kan mange bli bekymret dersom barnet har vansker med å roe seg ned, eller om han eller hun har problemer med å holde seg til en aktivitet av gangen.

- Det finnes ikke definerte grenser mellom normal aktivitet og hyperaktivitet. Hvorvidt et barn vurderes som hyperaktiv, henger sammen med barnets alder og kjønn, situasjon og om det er andre forhold som kan forklare aktivitetsnivået. Mindre barn er mer fysisk aktive enn eldre, og gutter er generelt mer aktive enn jenter, forteller Aase.

Psykolog Nina Rohrer-Baumgartner tok tidligere i år en doktorgrad ved Folkehelseinstituttet på ADHD-symptomer og språklige ferdigheter hos små barn.

Hun jobber nå ved Sunnaas sykehus, og forteller at det er uvanlig å diagnosere små barn i Norge.

Hun mener helsepersonell ofte har en vent-og-se-holdning til diagnosen.

- For å vurdere en ADHD-diagnose hos et lite barn, må barnet vise hyperaktivitet, impulsivitet og eventuelt uoppmerksomhet som skiller seg betydelig fra det som forventes av et barn på samme alder. Videre må denne adferden føre til problemer for barnet i hverdagen, og den må være til stede i flere situasjoner, for eksempel i hjemmet og i barnehagen over lengre tid. Dessuten er det svært viktig å avklare om symptomene kan være tegn på noe annet enn ADHD, slik som språkvansker eller traumatiske hendelser, sier Rohrer-Baumgartner.

Les også: Slik forhindrer du overgrep mot barn

Be om hjelp

Rohrer-Baumgartner oppfordrer bekymrede foreldre til å i første omgang ta kontakt med barnehagen eller skolen. Hvordan oppfatter barnehagepersonell, lærer eller helsesøster barnet?

- Det er ofte nyttig for foreldrene å snakke med disse personene som både kjenner barnet godt, og som har erfaring med barn på samme alder, sier hun.

Barn og medisiner mot adhd

  • Det anbefales ikke medisiner til barn under 6 år, og forøvrig ellers kun til dem som er tyngst rammet.
  • Fortrinnsvis gis en sentralstimulerende medisin som øker aktiviteten/våkenheten i hjernen. De fleste barn blir da mindre hyperaktive, bedre til konsentrere seg og mindre impulsstyrt.
  • Det mest brukte stoffet heter metylfenidat og øker konsentrasjonen av signalstoffet dopamin.
  • Deksamfetamin brukes også, og ligner på metylfenidat.
  • Har barnet tics eller angst i tillegg, anbefales atomoksetin.

Kilde: Felleskatalogen

Dersom flere deler bekymringen eller foreldrene er svært bekymret, vil det være naturlig å kontakte Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) og fastlegen.

- Diagnosen stilles først etter en grundig utredning ved barne- og ungdomspsykiatrisk (BUP), diagnosen gjør det mulig for barnet og familien å få hjelp. Når det er sagt, er det naturligvis ingenting i veien for at barnehagen eller skolen prøver å legge til rette for barnets behov så godt det lar seg gjøre allerede før diagnosen er stilt, sier Rohrer-Baumgartner.

Tilrettelegging for barn med ADHD

Ekspertene har fem råd til foreldre om hvordan de best kan tilrettelegge hverdagen for barn med ADHD-symptomer:

1. I situasjoner hvor det kreves at barnet skal sitte i ro, kan foreldrene foreslå at barnet skal sitte inntil dem, holde barnet i hånden og si at «nå skal vi to sitte helt stille her, få se om du klarer det».

2. Lag avtaler med barnet før man går inn i situasjoner som for eksempel butikken, på konsert, forestilling eller i selskap. Gi påminnelser underveis, og masse ros når barnet har klart en situasjon bra.

3. Vær i nærheten når barnet leker med andre, og veiled dem diskret i lekesituasjonen ved å minne om at de andre barna også må få prøve, at barnet må vente, og at han eller hun må huske på hva man har snakket om før om slike situasjoner.

4. Beskjeder du gir bør være korte og tydelige. Ha blikkontakt med barnet når beskjedene gis.

5. Ikke heng deg opp i uønsket adferd, men gi positive tilbakemeldinger til barnet når det gjør noe bra. Dette gjelder også når barnet forsøker å få til noe, men ikke får det til. Innsats bør belønnes, ikke bare resultatet.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag