Reddet forholdet på én uke med ChatGPT

Forholdet befant seg på et stadium der verken den danske podcasteren Ditte Okman eller kjæresten Bastian visste hva de skulle gjøre.

Faktisk hadde de hatt en måneds pause fra hverandre da Ditte Okman bestemte seg for å søke hjelp hos en chatbot. Det forteller hun i danske ALT for damernes podkast «Skål Søster».

– Du var på spaopphold med kjæresten din i sommer, hvor dere brukte en time hver dag på å snakke om forholdet deres. Hvordan kom dere på den ideen?

– På det tidspunktet hadde vi en stor krise. Virkelig en slik krise hvor vi tenkte «hva i all verden foregår mellom oss?» Hva slags forhold har vi egentlig? Det var en reell krise vi hadde. Før krisen hadde vi planlagt å dra på et spa-opphold sammen ved Vesterhavet, men vi hadde hatt en måneds pause hvor vi ikke egentlig så hverandre – vi hadde litt kontakt, men vi var begge ganske forvirrede – og så sa jeg til ham: «Hør her, jeg synes vi skal dra dit sammen, og så skal vi finne ut hvordan fremtiden vår ser ut? Hva er egentlig problemet vårt? Forstår vi hverandre?» Deretter spurte jeg ChatGPT, hvor jeg forklarte hva problemet vårt var, og så laget den en ukeplan for oss, sier hun i «Skål Søster».

– Hva slags ukeplan var det?

– Den sa for eksempel: «Det høres ut som om dere skal snakke om A, B, C, D og E. Jeg vil foreslå at dere begynner hver samtale med å si, 'Vi er her sammen, vi er her for å lytte, vi er her ikke for å vinne, vi er her for å bygge på den kjærligheten som tross alt også er der.'» Det var så et tema for hver dag med fire spørsmål vi skulle stille hverandre, men også svare på selv. Og det fulgte vi slavisk og tok det veldig alvorlig. Vi hadde printet ut papirer og hadde en liten mappe hver. Men det var jo også fordi vi veldig gjerne ville få det til.

– Chatboten sa at vi skulle bruke en time, maks halvannen, på samtalen hver dag, og vi skulle avslutte hver «økt», som jeg kaller det, med å gjøre hyggelige ting. Det kunne være å klemme hverandre i 20 minutter, det kunne være å sette seg i en sanddyne og se litt utover vannet mens vi holdt i hånden, det kunne være å spise en lunsj. Poenget var at vi fikk det avsluttet ordentlig. Så det gjorde vi, og det var både spennende og rørende.

– Hva fikk dere ut av det?

– Jeg blir helt rørt av å snakke om det, men jeg lærte ham virkelig bedre å kjenne, og jeg lærte i et eller annet omfang mer om meg selv, fordi det som intuitivt kommer til én når man skal svare på slike spørsmål, kanskje er noe som ligger langt tilbake, eller noe som jeg i hvert fall ikke umiddelbart kjente svaret på. Det ble noen sinnssykt gode samtaler.

– Vi sjekket inn med hverandre på forhånd og spurte «er du klar for dette?» Jeg tror det var på dag fire, hvor jeg var trøtt, og jeg hadde overhodet ikke lyst til å ha den samtalen, men da vi var ferdige, hadde det bare vært så flott. Vi hadde bare den sykeste uken, og vi var høyt oppe lenge etter.

– Fikk dere løst den konflikten som hadde hopet seg opp?

– Vi ble i hvert fall bedre forståelse om hva det handlet om, og jeg fikk bedre forståelse for ham og hans bakgrunn, og hva han har med seg. Det var veldig omsorgsfullt og enormt kjærlig. Vi har avtalt at det er noe vi ikke må gi slipp på, og vi skal løpende sjekke inn med hverandre, for det er også en god idé å gjøre når man har det bra.

– Hvor langt lå det fra din normale konflikthåndtering å gripe deres krise an på den måten?

– Jeg er sammen med en mann som er utrolig god til å reflektere og samtale - jeg har aldri noen gang snakket så godt med noe menneske som jeg snakker med ham. Men jeg kan godt være en som sier «stort nei takk herfra». Jeg er normalt en som stikker. Jeg har det sånn: «Bort med meg, jeg skal ikke ha problemer i mitt liv, jeg er for gammel for dette», eller «dette gidder jeg ikke å finne meg i» – og så fjerner jeg meg.

- Jeg kan også godt finne på å kaste folk ut og si «nå skal du gå», og så er jeg helt lettet når de har gått, fordi jeg tenker «pjuh, så slapp jeg det» – men jeg vet godt at problemet ikke nødvendigvis forsvinner av den grunn.

 – Har dere tatt noen av disse tingene med hjem til hverdagen?

– Det er klart, jo lenger det går, jo mer blir det hverdag igjen, men vi er begge to blitt ekstremt opptatt av vår relasjon og utvikling. Men vi er også sammen på en annen måte, fordi vi ikke bor sammen. Det er vi enige om at vi ikke skal. Vi er sammen på en måte hvor vi ikke snakker altfor mye om klesvask, eller hvorfor det alltid er meg som handler inn.

– Skal dere ha slike samtaleøkter igjen?

– Det håper jeg. Det har åpnet seg en ny dør for meg, i hvert fall i mitt forhold. Jeg skulle ønske at jeg var så velutviklet at jeg kunne si at nå hadde roen senket seg, og at jeg vil ta det å snakke alt igjennom med inn i alle mine relasjoner, men slik ender det nok ikke. Men det har skapt en bevissthet om hva Bastian, kjæresten min, og jeg kan finne ut av å ha sammen, og at vi godt kan finne ut av å ha de samtalene.

Denne artikkelen ble først publisert på Alt.dk og er en redigert versjon.