Psykologen med varsko om leken: – Barns timeplan pakkes helt full

Ifølge psykologspesialist Heine Steinkopf er ikke leken borte i 2025, den er misforstått.

Og det skal ikke mer enn 15 minutter med ekte nærvær til for å dekke barns behov og gi ro i foreldresamvittigheten.

I denne saken har vi blant annet spurte barna hva de liker best å gjøre – gaming kom ikke på lista.

En hektisk timeplan 

– Lek er ikke nødvendigvis en aktivitet, det er mer en tilstand. Når vi leker, slår vi av den delen av hjernen som evaluerer og kritiserer oss selv og andre. Det trenger vi alle mer av, sier Heine Steinkopf, spesialist i barne- og ungdomspsykologi ved RVTS Sør.

Steinkops har forsket på hjernens utvikling i mange år, og er tydelig på at lek fortsatt har en avgjørende plass i barns liv – også i 2026. 

Utfordringen er ikke at barn har sluttet å leke, men at hverdagens timeplan er så tettpakket at lekens tilstand kan opphøre.

– Lek handler om vitalitet, glede og velvære. Det kan være når man ser favorittlaget spille fotball, når man strikker en genser, spiller og er i samspill med andre mennesker, leker rollespill, driver med brettspill eller bare sparker i en brusboks i skolegården, sier han og legger til:

– Det vi har lagt merke til over en tid, er hvordan barns timeplan pakkes helt full, slik at de ikke rekker å komme inn i lekens tilstand grunnet stress, forventninger og prestasjonsjag. Det er uheldig.

Lek for følelsesregulering Lek er ikke bare hyggelig tidsfordriv. Ifølge Steinkopf spiller den en viktig rolle i hjernens utvikling.

Når barn leker, øker produksjonen av både dopamin og oxytocin – signalstoffer som gir følelse av belønning, trygghet og velbehag. Samtidig aktiveres vekstfaktorer som gjør det lettere for hjernen å danne nye nervebaner.

Det er nettopp derfor lek er så viktig for læring, følelsesregulering og sosial utvikling. Og det er også grunnen til at den ikke trenger å vare lenge for å ha effekt.

– Hvor lenge du leker spiller ikke så stor rolle. Det viktigste er at du gjør det, og at du gjør det jevnlig. 15 minutter kan være mer enn nok, mener Steinkopf.

Små øyeblikk setter dype spor 

Når vi spør barna selv hva lek er for dem, handler det sjelden om skjerm. De minnene som kommer frem er først og fremst tilstedeværelse, fantasi og samspill.

– Jeg husker så godt at mamma hoppet sammen med meg på trampolina når jeg hadde bursdag. Det var skikkelig gøy, så det gleder jeg meg til vi skal gjøre det igjen, sier Leah (9).

– Jeg liker at pappa tuller og lager rare stemmer. Da bruker han å løpe etter meg og søsteren min og kile oss. Sammen med venner liker jeg å være ute, spille fotball eller leke boksen går, forteller Henrik (9).

På besøk i barnehagen er barna mer preget av rollespill og fantasilek.

– Jeg synes det er artig å spille brettspill og drikke kakao sammen med mamma og pappa. Når jeg har venner på besøk så bruker vi å tegne, eller å kle oss ut, det er gøy, forteller Othilie (5).

Felles for svarene er ikke hvor lenge leken varer, ei heller fokuset på skjerm. Men følelsen av å bli sett og relasjoner til andre.

Les også: Dette enkle trikset styrker barnets lek. Én spesiell setning er viktig

De vanskelige overgangene 

Mange foreldre opplever at konflikter, mas og frustrasjon ofte oppstår i overgangene i hverdagen – fra lek til opprydning, fra barnehage til hjem, fra tv-titting til påkledning.

Disse overgangene kan og stå i veien for selve leken.

– Å tørre å la barn kjede seg slik at fantasien kommer i gang, det kan mange ganger være et godt sted å starte, sier pedagog og barnebokforfatter Vegard Eines, før han legger til:

– Masemonsteret handler ofte om vår egen uro. For å unngå det, må vi møte barnas behov først. Noen barn trenger at voksne tar en mer ledende rolle i leken, mens andre trenger at vi lar oss lede. Det handler om å lese barnet, ikke styre leken.

Eines, kjent fra sosiale medier som «Pedledern», har jobbet med over tusen barn og skrevet boken Pedlederns metoder. Han er opptatt av at løsningen sjelden ligger i strengere grenser eller høyere stemmebruk, men i kontakt og relasjon.

– Når vi snakker til barn som likeverdige mennesker, og viser genuin interesse, skjer det magiske ting. Kommunikasjonen er nøkkelen. Ikke overforklar, og ikke krev at de skal forså alt med én gang. Bare vær der.

Les også (+): Er det greit å si nei til sønnen min når han spør om å leke? Noen ganger ønsker jeg tid for meg selv

Voksnes ansvar for lek 

Steinkopf forteller at det ofte er de voksne som trekker seg ut av leken først. Ikke fordi de ikke vil, men fordi mange har med seg en forestilling om at lek er barnslig, ineffektiv eller noe man bør vokse av seg.

– Det kan være nyttig å tenke tilbake på hva du selv likte som barn. Hvilke aktiviteter fikk deg til å glemme tid og sted? Ofte ligger nøkkelen for å finne tilbake til lek der, sier han.

At skjermen tar opp mye tid i dagens samfunn er nesten ikke til å unngå, men også voksne har behov for tilstanden lek som en motpol til skjermbruken.

– Når vi ser på lek som en tilstand og ikke en konkret aktivitet, ser vi at også voksne er i tilstanden der tiden bare flyter. Det kan være når de gjør husarbeid, jogger i skogen, ser på fotballkamp, maler hus eller driver på i hagen, sier Steinkopf.

Lek fremmer kreativitet, problemløsning, språk og sosiale ferdigheter, samtidig som den bidrar til å regulere stress – både hos barn og voksne.

Ikke underholdning hele dagen Å gi barna det de trenger gjennom lek betyr ikke at voksne skal være lekekompiser fra morgen til kveld. 

Steinkopf og Eines understreker at barn også trenger rom for egen lek og kjedsomhet.

– Barn skal ikke ha full oppmerksomhet hele dagen. At de kjeder seg og kan holde på for seg selv er bare fint, mener Steinkopf.

Kanskje handler ikke spørsmålet om barn leker mindre enn før. Kanskje handler det om at voksne ser etter leken på feil sted.

– Det beste tipset er enkelt, sier skolestarterne i barnehagen: Bare spør om noen vil leke så blir det lek!

Les også: Slår alarm om hvordan dagens barn leker: – Et tap for barndommen

Barna har svaret 

Når barn blir spurt direkte om hva voksne kan gjøre for å leke mer sammen med dem, er svarene konkrete og enkle:

– Spill brettspill - gjerne som en turnering eller flere på rad

– Hoppe i basseng og på trampoline!

– Leke gjemsel, kanonball og stiv heks

– Være med på sminkeleken

– Pusle, perle, tegne, spille Pokémon GO, synge og danse

Les også: (+) Hjelp. Skjermene fyller all tid når barna er hos eksen