Skjermene fyller all tid når barna er hos eksen
En leser er uenig med sin eksmann om hvordan barna deres skal oppdras når det gjelder skjermbruk. Hva skal hun gjøre? Les hva Vibeke Dorph råder til.
Jeg er mor til to yngre barn. Deres far og jeg ble skilt for to år siden. Skilsmissen var min beslutning, forholdet var rett og slett dødt – følte jeg.
Det var en vanskelig periode, men jeg er glad for beslutningen min. Jeg har dessverre en følelse av at eksmannen min fortsatt lever et, i mine øyne, sløvt liv foran enten TV-en, datamaskinen eller telefonen sin.
Skjermer er også noe jeg kjemper med her hjemme. Jeg forsøker nemlig hele tiden å sette grenser for barnas skjermbruk, men det er en evig kamp.
Problemet mitt er at eksmannen min ser annerledes på det. Når barna er hos ham, er de enten på telefonene eller datamaskinene sine hele tiden, og det settes ingen begrensninger. Jeg har forsøkt å snakke med ham om det, men uten hell. Svaret hans er at jeg ikke skal blande meg i hvordan han lever livet sitt med barna.
Likevel mener jeg at jeg kan blande meg i at eksen min fortsetter å game på nett med barna når de har kommet hjem til meg. Det fører til at skjermene har fått enda større plass, for de kan ikke forstå at de ikke kan være sammen med faren sin på den måten, og det bebreider de meg.
Hjelp får jeg ikke fra faren deres, som mener at hvis jeg ser på skjermer som et problem, må jeg løse det selv.
Det er bare vanskelig, for barna beskylder meg for at jeg igjen tar faren deres fra dem, så hva gjør jeg?
Vibeke Dorphs råd
Jeg synes også det er en trist, dødsens kjedelig og uengasjert hverdag eksmannen din byr seg selv og deres felles barn. For heldigvis roper stadig flere opp om hvilket rusmiddel disse skjermene kan være for både barn og voksne, hvis vi ikke er oppmerksomme på hvordan vi omgås dem.
Det ser dessverre ikke ut til at eksmannen din bekymrer seg om det, noe som kan undre. At han har det slik, kan vi nok ikke gjøre noe med, for når barna er hos ham, foregår tingene på hans måte. Du har gitt tydelig uttrykk for hva du mener; mer kan du ikke gjøre.
Til gjengjeld er det du som setter dagsordenen når barna er hos deg, og her mener jeg at du fortsatt skal sette noen svært klare rammer for hvordan tingene skal være. Først og fremst bør du skynde deg å lukke ørene for barnas forsøk på å manipulere deg følelsesmessig.
For det er jo det de gjør når de beskylder deg for å ville frata dem retten til å være sammen med faren deres, bare fordi de ikke får lov til å game på nett med ham når de er hos deg. Slike former for manipulasjon er også barn flinke til, men de blir sjelden gladere av at vi går med på dem.
Tvert imot. Barn blir både gladere og tryggere av faste rammer, satt av den voksne som passer på dem. Se for deg rammene som vegger i rommet de skal bevege seg i, og forestill deg så at veggene ikke fantes.
Det ville jo ikke være særlig trygt eller behagelig for barna å orientere seg i.
Så stå støtt, lukk ørene og forklar barna dine hvorfor du handler som du gjør, og fortsett å gjøre det. Det er som sagt slik vi skaper trygge, sterke og glade barn.