Dette er Norges mest brukte etternavn – og slik endrer trenden seg

Kjenner du noen med et av Norges vanligste etternavn – eller har du kanskje et selv?

ETTERNAVN: Har du et av Norges mest brukte etternavn?
Publisert

Kjenner du noen med et av Norges vanligste etternavn – eller har du kanskje et selv?

Det er en historisk grunn til at så mange i Norge deler samme etternavn. Frem til navneloven kom i 1923, var det vanligst å bruke patronymer.

Slektsnavn som gikk i arv

Et patronym er dannet av farens fornavn med endelsen -sen eller -datter (for eksempel Hansen eller Hansdatter), noe som gjorde at etternavnet endret seg for hver generasjon.

Se video: Sebastian Solberg: - Jeg føler jeg vant det lotteriet

Med navneloven i 1923 ble det imidlertid påbudt å ha faste slektsnavn som gikk i arv. Mange familier valgte da å beholde datidens patronym som sitt faste etternavn. Dermed var det ikke lenger bare sønnen til Gunder som ble hetende Gundersen, men også barnebarna og generasjonene etter ham. Dette er grunnen til at mange i Norge deler samme etternavn, skriver MyHeritage. 

Dette er de 15 vanligste etternavnene i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB):

  • Hansen – 53 011

  • Johansen – 50 088

  • Olsen – 49 303

  • Larsen – 37 869

  • Andersen – 37 025

  • Pedersen – 35 145

  • Nilsen – 34 734

  • Kristiansen – 23 397

  • Jensen – 22 879

  • Karlsen – 21 234

  • Johnsen – 20 650

  • Pettersen – 20 101

  • Eriksen – 19 136

  • Berg – 18 080

  • Haugen – 14 346

Gårdsnavn blir mer populære

Bare rundt 20 prosent av nordmenn har i dag et etternavn som slutter på -sen (patronym), anslår navneforsker Olav Veka.

Utviklingen er tydelig: I 1994 var det nesten 64 000 personer i Norge med etternavnet Hansen. I dag er tallet nede i drøyt 50 000.

Dermed kan en eldgammel norsk tradisjon – som strekker seg helt tilbake til vikinger som Olav Tryggvason og Ragnhild Magnusdatter – være på vei ut.

– Det er en ganske dramatisk tilbakegang. Med tanke på at folketallet i Norge har økt betydelig de siste årene, er nedgangen enda større enn tallene isolert sett viser, sier Veka til forskning.no.

Hvorfor velger folk bort -sen-navnene?

– De blir kanskje oppfattet som for anonyme og kjedelige, forklarer Veka.

Samtidig som patronymene forsvinner, blir tradisjonelle gårdsnavn – som Bondevik, Dagestad, Aarø og Ihle – stadig mer populære. Særlig i forbindelse med giftermål benytter mange anledningen til å bytte ut et -sen-navn med et gårdsnavn.

– Hvis Olav Hansen gifter seg med Nina Dagestad, velger paret i dag som regel Dagestad som felles etternavn, sier Veka.