Disse «oldeforeldrenavnene» vil øke i popularitet

Tippoldeforeldrenes navn gjør comeback. Se hvilke gamle jentenavn og guttenavn som trender igjen.

NAVN: Gamle navn kommer gjerne tilbake igjen. Nå ser vi gjerne tippoldeforeldrenes navn bli mer populære.
Publisert

– Navn er ferskvare innenfor et par tiår. Etter det blir de oftest gammeldagse for barn. Et navn kan komme i bruk på nytt igjen når generasjonene der navnet har vært mye brukt, er utdødd, sier navneforsker Ivar Utne til Klikk.no.

Det er navn fra barnas tippoldeforeldregenerasjon, og fra foreldrenes oldeforeldregenerasjon.

Se video: Det ble en brå slutt på søndagskosen da Veronica Jensen oppdaget hva som oppholdt seg inne i kjøkkenskapet.

Nå i 2026 er det navn som ble brukt tidlig på 1900-tallet. Det er også eldre navn fra 1800-tallet.

Smilende mann foran en lys vegg.
NAVNEFORSKER: Ivar Utne

– Navn fra oldeforeldrene til dagens foreldre (tippoldeforeldrene til nyfødte barn) var gjerne vanlige rundt 1900–1920. Det var en tid med mange navn fra middelalderen i Skandinavia, og med andre navn som vi delte med andre land, eller norske former av navn som hadde kommet med kristendommen, forteller navneforskeren. 

  • Navn fra nordisk middelalder på denne tiden var Astrid, Signe, Sigrid, Olav, Sverre og Gustav.

  • Navn som vi delte med andre land, var Emma, Nora, Ella, Mathilde, Anna, Johanne, Sofie, Julie, Agnes, Herman, Edvin, Emil, Henrik og Anton.

  • Navn som hadde kommet med kristendommen og hadde lang tradisjon i Norge, var Jens, Nils, Jakob og Anton. Flere av navnene vi delte med andre land, hadde også kommet med kristendommen tidligere, eller fra tysk for flere hundre år siden.

Ikke alle navn som ble brukt tidlig på 1900-tallet, slår foreløpig godt an i vår tid.

– Det kommer blant annet av at navnene også ble mye brukt senere, og fortsatt finnes blant mange nålevende. Eller det kan være noe med formen på navnene som passer dårlig med dagens trender, sier Utne. 


– Navn som foreløpig passer dårlig inn med dagens trender, er blant annet gamle, lange norske navn som er sammensatt av to ledd, som Borghild, Gunhild, Gudrun, Alfhild, Hjørdis, Ingvald, Thorleif og Ragnvald. Også gamle, enstavede navn brukt tidlig på 1900-tallet lar vente på seg, blant annet Alf, Rolf, Leif, Gerd og Ruth, legger han til. 

Typisk for dagens populære navn er at de ofte inneholder konsonantene L eller M, eller har to vokaler inntil hverandre fra to ulike stavelser.

– Mange av de mest populære navnene har flere av disse lydene, og dette gjelder for begge kjønn. For guttenavn er det i tillegg vanlig med bokstaven K, eller C med k-uttale. Blant jentenavnene ser vi også at tradisjonelle norske navn som Frida og Astrid tas mer i bruk igjen, sier Utne.