Bonusbarn:
Når kjæresten har barn fra før
Møt to kvinner som fikk barn i bonus da de møtte kjærligheten.
Jesper Juuls tips til bonusforeldre
- Det er ikke galt å være forelsket, men din kjærestes barn vil merke det og opplever dermed nok et tap i tillegg til skilsmissen. Barnet mister opplevelsen av å være det absolutte sentrum for fars eller mors oppmerksomhet. Dette krever at de voksne skaper plass for barnets reaksjoner og møter barnet med forståelse og empati.
- Glem alt om påtatt barnevennlighet: I forhold til barn er det kun den ekte varen som skaper kontakt, tillit og vennskap.
- Før du blir en del av den nye familien, må du sannsynligvis innta rollen som gjest i kjærestens hjem mange ganger. I denne rollen er vennlighet, høflighet og interesse viktige kvaliteter.
- Du må innstille deg på at kjærestens barn spiller hovedrollen i hans/hennes liv. Det partneren din anser for å være nødvendige hensyn til sine barn, vil alltid ha førsteprioritet.
- Ditt ansvar i forhold til din kjærestes barn, er så vanskelig - og så enkelt - som å bygge opp et forhold preget av gjensidig respekt, og som får tid nok til å utvikle seg slik at begge parter er fornøyd.
(Kilde: Jesper Juul: Bonusforeldre - muligheter og fallgruver)
Kan man elske andres barn? Bør bonusforeldre bidra i barneoppdragelsen? Når er det greit å få felles barn?
Å være bonusforelder er både utfordrende og berikende på samme tid, mener bonusmødrene Sofia Gravesen og Cathrine Melby Martinsen.
To barn på kjøpet
Sofia Gravesen var bare 24 år da hun forelsket seg i Christian for 13 år siden. Men situasjonen var langt fra den hun hadde drømt om. Kjæresten ventet barn nummer to med en annen kvinne, sin ekskjæreste.
- Det var en komplisert og vond situasjon for oss alle tre. Jeg var jo redd for at han skulle gå tilbake til ekskjæresten da barnet ble født - men den risikoen var jeg villig til å ta, forteller hun.
I dag bor paret i en leilighet i Frederiksberg i Danmark sammen med bonusdøtrene Sofia (15) og Augusta (13) og parets felles døtre Ella (9) og Linnea (5).
- Det var helt bevisst at vi ventet fem år med å få egne barn. Jentene skulle få tid til å vokse opp først. Da vi omsider fikk felles barn, snakket vi masse med barna om det, og passet på at Christian satte av ekstra tid til dem når de var hos oss. Som bonusmor må man gi plass, råder Sofia.
Elsker ikke bonusbarna
Sofia har skrevet boken Bonusmor - uten filter om sine personlige erfaringer som bonusmor. Hun har også lansert nettsiden Bonusmor.dk, hvor bonusmødre kan dele erfaringer og komme med råd. Hun ser tydelig hvilke problemstillinger som går igjen.
- Mange bonusmødre tar på seg rollen som ny mor uten å faktisk ha blitt tildelt denne rollen. Det er også typisk at en bonusmor i begynnelsen vil at alt skal være bra. Hun stiller opp, lager mat, hjelper med lekser og bretter tøy, oppgaver som faren egentlig burde ta seg av. Konsekvensen er at hun, etter noen år, føler seg brukt. Hun sier at nå er det kjærestens tur til å komme på banen. Dette skaper konflikter, forklarer hun.
Ifølge bonusmoren er det også normalt å ikke elske sine bonusbarn.
- Jeg er takknemlig for å være en nær person for bonusdøtrene mine. Men det blir aldri det samme båndet som mellom meg og mine biologiske døtre. Bonusdøtrene mine har allerede en mor og en far som elsker dem uten forbehold, sier Sofia.
Bestemmer like mye
Da Cathrine Melby Martinsen møtte kjæresten Stian Haugestad Kråkenes i 2009 måtte hun vente nesten ett år med å treffe datteren hans Alva (3).
- Jeg så rommet og lekene hennes, Stian viste meg bilder og snakket masse om henne. Det var rart å ikke ha truffet en så viktig del av Stians liv. Samtidig forstod og respekterte jeg hvorfor jeg måtte vente, forklarer hun.
I dag bor Alva 40 prosent hos Cathrine og pappa Stian og 60 prosent hos mamma Ina Maria Brandsegg (30).
- Det tok en stund før jeg var aktivt inne og satte grenser, men i dag er både jeg og Stian foreldre og bestemmer like mye. Det er ikke lenger sånn at hun spør Stian hvis jeg har sagt nei til noe, sier hun.
Forholdet mellom Cathrine og Alva er nært og kjært.
- Jeg elsker Alva selv om hun ikke er min biologiske datter, forklarer hun.
Problematisk familietype
I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) bor 86 668 barn i Norge sammen med en steforelder. En SSB-studie om samlivskvalitet slår fast at samboere med barn fra tidligere forhold oftere har planer om å flytte fra hverandre enn samboere med felles barn.
Familieterapeut Jesper Juul tror falske forventninger er med på å gjøre bonusfamilien til en problematisk familietype.
- De voksne i bonusfamilien har gjerne kjernefamilien som et forbilde de prøver å leve opp til. Fordi de ikke klarer det, blir mange frustrerte, forklarer Juul.
- Hvordan kan man leve godt sammen i bonusfamilien når det er komplisert nok å leve i en vanlig kjernefamilie?
- Vi har sagt det til par i femti år, og vi sier det fortsatt: Det er en god idé å snakke sammen. Innfør gjerne husmøter to ganger i måneden. I det ene møtet stiller alle familiemedlemmene, og i det andre stiller kun de voksne. Møtene skal fungere som et forum hvor familien kan ta opp konflikter og problemer som oppstår underveis i familiens utvikling. Til tross for utfordringene, understreker Juul at rollen som bonusforelder oppleves som svært berikende for mange.
- Den lille distansen man får til bonusbarna, gjør at man ikke smelter fullstendig sammen med dem, slik biologiske foreldre har en tendens til å gjøre. Man får lov til å lene seg litt tilbake og simpelthen nyte barna.
Stemødre på vei ut
Ordet stemor vekker straks assosiasjoner til falske kvinner med lange negler og høye hæler, som for enhver pris ønsker stebarna ut av veien. Heldigvis er situasjonen til Snøhvit og Askepott langt fra virkeligheten til de fleste bonusbarn. Det er ikke uten grunn at ordet «stemor» er i ferd med å erstattes av det langt vennligere uttrykket «bonusmor».
Juul bruker ordet "bonus" flittig i sin nye bok Bonusforeldre - muligheter og fallgruver.
Gode tips til bonusforeldre
- Det tar tid å finne seg til rette i rollen som fars eller mors nye kjærlighet og som bonusforelder. Gi det tid, som regel tar det to til tre år før de nye vanene og rutinene fungerer godt i en bonusfamilien.
- Ikke ha for store forventninger til det første møtet med partnerens barn. La barna komme til deg i sitt eget tempo, og ikke vær en «leketante» som overøser barnet med gaver. Selv små barn kan gjennomskue en voksen som prøver å spille en rolle hun ikke er komfortabel i.
- La barna få alenetid sammen sin forelder. Husk at barnet først og fremst er der for å se mor eller far, ikke en bonusforelder eller nye småsøsken.
- Prøv å vende det til noe positivt at du har noen timer for deg selv. Dra på kafé, gå en tur med venner eller nyt stillheten i hjemmet.
- Du er ikke alene hvis du ikke elsker partnerens barn. Dette er et stort tabu, men også en naturlig følelse som du deler med mange i samme situasjon.
- Det finnes mange måter å elske på og vise kjærlighet på - vis bonusbarnet at du er der, gi kos og klem, og bygg opp en relasjon sammen med barnet.
- Snakk med partneren din. Ta fatt i problemer som oppstår i stedet for å la dem hope seg opp. Fortell hvordan du har det og hva du føler, selv om det er vanskelig.
- Lytt til hverandre og gi hverandre plass, luft og rom.
(Kilde: Sofia Gravesen, www.bonusmor.dk)
- Ordet bonusforelder gir de voksne et annet mål enn å være ste eller «istedenfor en annen». Som bonusforelder har man sin egen rolle; å være en bonus i barnets liv, påpeker Juul.
- Da boken min skulle utgis i Tyskland, syntes de ordet bonusforelder var for romantisk. Men etter mange runder gikk de med på å kalle den Når steforeldre blir bonusforeldre.
I Danmark omtales steforeldre ofte som plastmødre og plastfedre, ord som antyder at bonusrollen er uekte. Juul husker godt da ordet bonusmor dukket opp i dansk offentlighet første gang.
- Ordet «bonusmor» dukket første gang opp i dansk offentlighet for noen år siden, da en filosofisk anlagt 10-åring sa på tv at hun er glad i både sin egen mamma og sin nye mamma. Hun kalte sin nye mamma for bonusmamma, og seg selv for et bonusbarn. Etter dette ble ordet bonusmor brukt mer og mer, sier familieterapeuten.
Venner med biologisk mor
Det hender Cathrine og Alvas biologiske mor Ina møtes for å diskutere Alva. Ina er lettet over måten Stian og Cathrine har taklet situasjonen på.
- Stian har gjort alt riktig. Han snakket med Alva om Cathrine lenge før de møttes, og ventet også med å si at de var kjærester. Jeg tror det er en fordel for Stian at Cathrine har en så aktiv rolle - og jeg synes det er fint at han lar henne ta den rollen. Cathrine er en enorm glede for Alva, sier hun.
Selv har ikke Ina møtt noen ny partner. Hun legger ikke skjul på at situasjonen til tider har vært tøff, men hun har aldri vært sjalu på Cathrine.
- Det jeg har følt mest på, er en redsel for at Cathrine skal forsvinne ut av Alvas liv. Nå ser jeg at hun har kommet for å bli, forteller Ina.
- Jeg har også hatt dårlig samvittighet overfor Alva, som til tider har uttrykt at hun gjerne vil bo med oss alle tre samtidig.
Vær deg selv
Bonusfamiliene som henvender seg til Jesper Juul for hjelp, har som regel alvorlige problemer de trenger hjelp til å løse. Men ikke alle.
- Jeg har også møtt familier hvor forholdet mellom bonusmor, biologisk pappa og barn har klikket fra starten. Kjemien spiller en viktig rolle. Dessuten oppdager man, når man ser nærmere på disse tilfellene, at de voksne ikke forsøker å spille rollen som verdens beste mamma eller pappa. De bare er den de er, og da blir det også lettere for barna å ta imot, mener Juul.
Cathrine er klar over at mange bonusfamilier er mer kompliserte enn hennes.
- Vi har vært veldig heldige, men også veldig bevisste hele veien, sier hun.
Les også:
Skilsmisse: Separasjon når du har barn
DATASPILL FOR BARN: Foreldre & Barn 3til7 - trygg moro for de minste
Denne saken ble første gang publisert 11/08 2011, og sist oppdatert 29/04 2017.