Forskjellen på mormor og farmor: Avliver myte

Det har i mange år vært en kollektiv oppfatning at mormor er «bedre» enn farmor, men slik er det ikke lenger, sier psyko- og familieterapeut Ulla Drewsen Lidsmoes.

Tidligere var det kvinnenes oppgave å ta seg av barna, og moren var derfor deres primære omsorgsperson. Kvinnene i forskjellige generasjoner organiserte seg i mindre enheter for å støtte og hjelpe hverandre.

Derfor var det også mer naturlig at moren og kvinnene rundt henne var nærmest, forteller Drewsen Lidsmoes og utdyper:

– Tradisjonelt sett har de fleste kvinner vært nærmere sin egen mor og brukt henne mer både følelsesmessig og praktisk, og det har selvfølgelig hatt en betydning i forhold til mormorens relasjon til barnebarna. Å oppdra barn er en krevende oppgave, og derfor har man naturligvis behov for støtte, sier hun og fortsetter:

– For mange kvinner er det lettere å være sårbar, spørre om råd og be sin egen mor om hjelp enn sin svigermor. Akkurat som det ofte har vært lettere å ta uenigheter med sin egen mor i forhold til syn på barn og verdier enn med svigermor, fordi relasjonen har vært nærmere mellom mor og datter.

Se video: Alexandra Joner: - Jeg tror ikke dattera mi kommer til å tenke at jeg var kul

Med de nye foreldregenerasjonene har det imidlertid skjedd et skifte de siste tiårene: Mor og far har blitt mer likestilte når det kommer til å ta seg av barna, og det påvirker relasjonen til besteforeldrene.

– I dag insisterer far i større grad enn tidligere på å spille en tydeligere rolle i barnas liv. Og jo nærmere far har kommet barna, jo nærmere har farmor også kommet dem. Mange fedre har et godt forhold til sine mødre, og på samme måte som kvinnene har mennene også lettere for å spørre egne foreldre til råds enn svigerforeldrene. Så min opplevelse er at det i mange familier i dag har blitt større likestilling mellom mormor og farmor, akkurat som det er mellom mor og far.

Det er en veldig god utvikling, slår Drewsen Lidsmoes fast.

– Mange barnefamilier føler seg veldig presset i dag, så jo flere ressurser, gode hender og hjerter rundt barnefamiliene, jo bedre.

Den gode besteforelder

Mens foreldrenes rolle er å oppdra, gripe inn og lære bort, er besteforeldrenes fremste oppgave å stå rett bak barnet og støtte det, mener familieterapeuten.

– Verdifulle besteforeldre er de som synes at man er herlig som man er, og det kan være super-verdifullt for barn.

– Jeg snakker med mange foreldre som har hatt et komplisert forhold til egne foreldre, mens besteforeldrene har vært den sikre basen og omsorgspersonene som har støttet dem 100 prosent. Disse besteforeldrene har klart å se bak barnebarnets til tider trøblete adferd, har forstått smerten bak og har kunnet gi mye omsorg til tross for det.

Det kan derfor ha stor betydning for barnebarnets selvforståelse og selvfølelse at besteforeldre kan skape et fristed hvor barna føler seg sett og akseptert, forteller Drewsen Lidsmoes.

– Barn elsker dessuten at de får lov til litt mer hos besteforeldrene enn hjemme, at de får være oppe litt lengre og spise litt mer godteri enn ellers og lignende. At det er litt mer kos og friere rammer. Men det skal være grenser. Det er veldig viktig at man som besteforelder tør å sette noen rammer og si, «her i huset gjør vi det sånn og sånn», og at man veileder kjærlig hvis barna ikke gjør som de blir bedt om. Hvis det ikke er noen rammer, grenser eller struktur, blir barna helt forvirret.

Må finne kompromisser

Det krever ofte en forventningsavklaring for å komme frem til noen gode kompromisser, og det er ikke alltid lett.

– Spesielt ikke i den brytningstiden vi befinner oss i akkurat nå, hvor mange foreldre er i gang med å implementere et nytt syn på barn og dermed ta et oppgjør med noen av besteforeldrenes verdier.

– Det ses blant annet i forhold til hvordan det settes grenser og snakkes om følelser. Nye foreldre i dag er generelt veldig opptatt av å lære å sette grenser som ikke går utover barnas selvfølelse, men derimot hjelpe barna gjennom de vanskelige følelsene. Nye foreldre er i gang med en omstilling som er supervanskelig, og som til tider kan være en litt rotete affære, fordi de mangler klare nye rollemodeller, forklarer Drewsen Lidsmoes.

Hun legger til at dette for mange besteforeldre kan være vanskelig å være vitne til. De har selv oppdratt barn ut fra et annet syn, basert mer på «kjeft, ris og retning». Eller en tilnærming hvor man skulle skjule sterke følelser, eller at protester og konflikter ikke var tillatt.

Selv om det er viktig at besteforeldre setter grenser for sine barnebarn, er det samtidig viktig at man støtter opp om foreldrenes verdier.

– Hvis far og mor sier at det ikke skal spises godteri og sees for mye TV på en hverdag, så er det viktig å respektere det, også selv om man har lyst til at det skal være på barnas premisser når man er sammen med dem, forteller Drewsen Lidsmoes og legger til at man som foreldre også skal gi besteforeldrene litt mer slakk enn man kanskje selv vil ha.

Når foreldrene forsøker å oppdra ut fra det nye synet på barn, ser besteforeldrene mest av alt at barn og foreldre er forvirret og kjemper med store følelser, og så får de lyst til å bruke sine egne gamle strategier: Å irettesette, skjule følelsene, eller please barnebarnet for å unngå konflikter.

– Det føles ikke som en hjelp for foreldrene. Det er jo nettopp slikt de forsøker å unngå selv, og da kan det raskt oppstå konflikter. Det er smertefullt, og her blir dialogen ekstra viktig. Det gjelder egentlig for begge parter, men det er spesielt viktig at man som besteforeldre prøver å bruke sin nysgjerrighet og forsøker å sette seg inn i hva det er foreldrene forsøker å gjøre.

– «Jeg ser at dere gjør slik og slik, det blir jeg nysgjerrig på, så jeg kanskje kan gjøre det samme.» Man må som besteforeldre innstille seg på å lære noen andre måter å stille krav og sette grenser på, og foreldrene må anerkjenne at det kan være svært vanskelig siden de har et annet utgangspunkt.

En viktig ressurs

Selv om det ikke lenger er farmor som per definisjon er ute i kulden, kan det fortsatt være farmødre og mormødre som ikke føler seg invitert inn i flokken og som skulle ønske at de hadde en tettere relasjon til sine barnebarn.

I den situasjonen er det viktig at man som besteforelder prøver å få en dialog med mor og far om hva som skal til for at det kan bli annerledes, mener familieterapeuten.

– I virkeligheten skal man se det som å skape et samarbeid, og derfor blir man nødt til å ha noen samtaler hvor man avstemmer forventninger og finner noen kompromisser. Det er viktig at man som besteforelder ikke blir stående som «såret», men derimot insisterer på å ha en relasjon ved å gå i dialog og stille spørsmål som: «Hva skal til for at dere vil bruke meg mer?»

Hvis man som forelder er redd for å gjøre forskjell på mormor og farmor, kan man med fordel fokusere på styrkene deres og deretter prøve å bruke dem.

– Det kan godt være at barnet skal sove mest hos mormor, men så er farmor den man drar på tur med, eller den man gjør noe annet morsomt med – eller omvendt, foreslår Drewsen Lidsmoes.

– Jeg tror at hvis man fokuserer på besteforeldrenes respektive styrker, unngår man langt på vei å forskjellsbehandle. Når det er sagt, så er det også avgjørende for relasjonen hvem som har flest ressurser, hvem som har mest overskudd, om man har gått av med pensjon eller fortsatt jobber, og hvor nærme man bor hverandre.

– Det er mange ting som spiller inn. Det kan være skjevheter som gjør at det er lettere for den ene parten enn den andre å tre til, og som gjør det vanskeligere å skape likeverdighet mellom farmor og mormor. Uansett tror jeg det er viktig at det ikke blir en konkurranse og forsøke å skape noe som er likeverdig. Det gjør man ved å se besteforeldrene som en ressurs som kan brukes på forskjellige måter.

My var 14 år da hun ble gravid. Slik reagerte mamma Lotta