Mat og ernæring på skolen

Fedon imponert over skolematen

Varm skolemat gir superelever. - Fantastisk! sier Fedon Lindberg.

Sist oppdatert
EKSEMPEL: Hver dag setter skolekantinen frem et eksempel på hvordan tallerkenen skal fylles, slik at barna får riktig mengde grønt og kjøtt eller fisk.
EKSEMPEL: Hver dag setter skolekantinen frem et eksempel på hvordan tallerkenen skal fylles, slik at barna får riktig mengde grønt og kjøtt eller fisk. Foto: Foto: Camilla Langaas
Du kan ha verdens beste Formel 1-bil, verdens beste bane, og verdens beste sjåfør. Men du blir ikke verdensmester om du heller tresprit på tanken!

På Hundsund ungdomsskole får elevene varm lunsj hver dag. Maten er variert og næringsrik, og porsjonen er tilpasset slik at elevene får det de trenger av energi. Dette har ført til at elevene er mer konsentrerte på skolen og yter bedre. Fedon Lindberg ble med Klikk Foreldre på besøk til skolen, og ble imponert over det han så.

- Dette er langt bedre enn matpakke med brød og brunost!, sa Fedon.

Les også:

Fakta om skolemat

Skolemat i andre land

Vellykket visjon

For 35 kroner dagen, som foreldrene betaler, kan alle elevene ved skolen spise varm lunsj som er sammensatt av alle de næringsgruppene de trenger.

I kantinen på Hundsund ungdomsskole på Snarøya i Bærum sitter en ildsjel og stråler.

Liselotte Bjelke er nestleder i Snarøya kvinne- og familielag (SKF), og det er dette laget som står bak skolens store juvel - varmmattilbud til alle elever hver skoledag.

Måltidet er porsjonsberegnet i forhold til hvor mye denne aldersgruppen skal ha i seg, slik at elevene får i seg det matinntaket de skal. 140 av 150 elever er med på ordningen, og de som ikke er med har valgt det av ikke-økonomiske grunner, fordi SKF har rabattordninger etter samme system som kommunen.

Tok fem år

Det hele startet for fem år siden da den nye ungdomsskolen var under planlegging. På dette tidspunktet var det fokus i media om barn og unges matvaner - og uvaner. Snarøya kvinne- og familielag bestemte seg for at de ønsket å fremme forslag om et måltidstilbud på den nye skolen, og la dette fram for Bærum kommune.

De fikk hva Liselotte kaller en moralsk støtte av kommunen, som gikk med på å bygge lokalene til storkjøkkenet de trengte.

Det er SKF som i dag eier og driver skolerestauranten, og det er laget som selv har kjøpt inn alt av utstyr som trengs for å drive kjøkkenet.

Det har kostet mye tid og penger, men Bjelke er ikke i tvil om at det har vært verdt det.

- Det er for viktig til å la være, konstaterer hun.

Næring = læring

MATNYTTIG DAME: Liselotte Bjelke engasjerte et helt lokalmiljø og klare å innføre varmmat på Hundsund ungdomsskole.
MATNYTTIG DAME: Liselotte Bjelke engasjerte et helt lokalmiljø og klare å innføre varmmat på Hundsund ungdomsskole. Foto: Foto: Camilla Langaas

Hun mener vi blir bedre og bedre når det kommer til fysisk aktivitet, men at det også er essensielt å se på hva barna putter i kroppen. Filosofien bak skolekantinen er at næring er lik læring.

- Vi kan ikke i Norge i dag få verdens beste skole hvis vi ikke også tenker mat, legger hun til.

- Du kan ha verdens beste Formel 1-bil, verdens beste bane, og verdens beste sjåfør. Men du blir ikke verdensmester om du heller tresprit på tanken!

Flere studier viser at mat påvirker både den fysiske aktiviteten og konsentrasjonen hos elevene. Spiser de riktig mat med høyt næringsinnhold, holder de ut lenger.

Les også: Gen får deg til å velge usunn mat

Liselotte Bjelke forteller at hun stadig får tilbakemeldinger fra lærere og elever, og elevene selv, som er udelt positive. Foreldrene ringer til og med og gråter og forteller at de har fått nye barn på ettermiddagen - de orker mye mer.

Lærere forteller at de kan ha dobbelttimer på ettermiddagen, uten pauser, hvor elevene nå er topp konsentrerte.

Sertifisert i Sverige

Da de skulle starte opp varmmattilbudet på skolen, dro Bjelke og to fra kommunen på tur til Sverige, der de har servert organisert skolemat til elevene siden 1948. I dag følger Hundsund skolerestaurant de samme retningslinjene for ernæring som svenske skolekantiner.

På Hundsund-kjøkkenet jobber det profesjonelle kokker og kostøkonomer som passer på at elevene får i seg det de trenger.

Nye matvaner hos elevene

Det er ikke bare konsentrasjonen hos elevene som har forandret seg, også matvanene deres er endret.

Halvparten av alle de kaloriene vi får i oss i løpet av en dag kommer fra to matvarer: brød og sukker.

- Vi ser hva vi kjøper inn, vi ser hva vi serverer, og vi ser hva de kaster, sier Liselotte.

Hun forteller at grønnsakinntaket er formidabelt. Elevene spiser masse grønnsaker, linser og bønner, og de spiser fisk.

- Barna elsker fisk, fastslår Liselotte Bjelke.

Les også: Din skyld hvis ikke barna spiser

Elevene får servert fisk to ganger i uken, og hun mener at om man gir dem et tilbud med fersk mat som ser bra ut og smaker bra, så vil elevene spise det.

Og det gjør de. Elevene forteller at de synes maten er veldig god, og at det er et bedre alternativ enn matpakken. Elev Amanda Tønsberg liker varmmaten bedre enn matpakke.

- Det blir så kjedelig med samme pålegg hver dag, sier hun.

- Når jeg kommer hjem, kan jeg vente med å spise til middag. Og såvidt jeg husker, er jeg blitt mer konsentrert i timen, forteller elev Magnus Tønsberg.

Les også: Hva spiser barna etter skolen?

Foreldrebetaling

Ordningen er selvfølgelig ikke gratis. Foreldrene betaler cirka 700 kroner måneden for maten. Men som Liselotte påpeker, er matpakken heller ikke gratis.

- Regner man pris per matpakke hvis man skal lage den etter norske retningslinjer, og tar med alle kostnader knyttet til den - som papiret, eller boksen, mellomleggspapiret, rengjøringen og så videre, samt det de kjøper på vei hjem eller mellommåltidet etter skolen, vil man oppleve at det blir dyrere enn vårt tilbud. Og hvem vil vel ikke at de skal få nylaget, fersk, riktig mat som holder dem gående hele dagen?, spør Bjelke.

Tilbudet er ren kostpris - pengene går kun til råvarer og lønn til kokken. Snarøya kvinne- og familielag jobber frivillig i turnus på skolekantinen for å få kabalen til å gå opp. I en undersøkelse Klikk Foreldre har gjort, er foreldre villige til å betale i overkant av 400 kroner for et varmmattilbud på skolen.

- Hvis stat eller kommune kan gå inn med den summen som støtte, blir det fint lite du som forelder betaler for et skikkelig måltid på skolen.

Les også: Finanskrisen gjør deg feit

Imponerer Fedon

Det er ikke bare lærere, foreldre og elevene selv som er henrykt over tilbudet. Også Fedon Lindberg er imponert over det de har fått til på Hundsund skole.

ANDRE FÅR FRUKT: Andre elever ved norske skoler, som ikke er en del av statens forsøksprosjekter, har kun tilbud om frukt og melk.
ANDRE FÅR FRUKT: Andre elever ved norske skoler, som ikke er en del av statens forsøksprosjekter, har kun tilbud om frukt og melk. Foto: Foto: Opplysningskontoret for frukt og grønt

- Dette et er fantastisk! Et glimrende eksempel på hvordan det kan, og bør gjøres, sier han.

MATPAKKA UT: Fedon Lindberg er ikke en tilhenger av den norske matpakka.
MATPAKKA UT: Fedon Lindberg er ikke en tilhenger av den norske matpakka. Foto: Foto: Knut Fjeldstad

Kostholdseksperten er, som kjent, ingen stor fan av brød, og mener mattilbudet på Hundsund skole har en langt større variasjon og gir flere næringsstoffer til barna enn en vanlig matpakke.

- En vanlig brødskive har langt flere kalorier, og langt færre næringsstoffer, påpeker han.

Les også: Matpakka er ikke folkets sjel

Barn trenger «mat for hjernen»

Ifølge Fedon Lindberg dekker brød i snitt hele 25 prosent av vårt daglige kaloriinntak, imens sukker dekker i snitt mellom 15 og 20 prosent. Det vil si at nesten halvparten av alle de kaloriene vi får i oss i løpet av en dag kommer fra to matvarer - brød og sukker.

Han mener vi har en stor jobb å gjøre når det kommer til å få folk til å øke spekteret av matvarer elevene får i seg - spesielt grønnsaker og fisk. Det er også viktig at barn får i seg det han kaller «mat for hjernen».

- For at barn skal kunne lære, må de ha en godt ernært hjerne. Riktig mat er undervurdert i forhold til prestasjon, sier Fedon Lindberg, som mener et variert og riktig kosthold er det viktigste forebyggende helsetiltaket man kan ha for fremtiden.

Synes du norske barn skal få tilbud om varmmat i skolen? Si din mening i kommentarfeltet nedenfor!

Les også:

Slik går du opp i vekt

Bli kvitt skyldfølelsen

Gutt kollapset av energidrikk

Her er de beste barnebrødene

Denne saken ble første gang publisert 25/04 2009, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også