Fakta om skolemat
- I Vejle i Danmark tok skolelegen blodprøver av skolens 140 elever, som var delt i to grupper: En med matpakke, en med varmt skolemåltid. Etter åtte uker viste forsøket vesentlige forskjeller på barnas blodprosent, der barna som spiste næringsmessig korrekt varmmat fikk bedre målinger.
- Omega 3 gitt på riktig tidspunkt kan øke barns IQ med 6-8 poeng
- Enkelte land, som England og Sverige, har opplevd at skolematen har variert kraftig mellom kommuner/regioner. I Sverige disponerer kommunene midler til skolemat og noen bruker mindre enn andre på riktig mat. De er på vei til å legge retningslinjene for ernæring i skolekantinene under svensk lov.
- Den norske matpakken ble innført etter initiativ fra staten på begynnelsen av 1900-tallet.
- Det er gjennomført flere forsøk med skolemat i Norge, bare siden 2004 har 350 skoler vært med i slike forsøk.
- Det er innført skolefrukt mot foreldrebetaling i barneskolen, og gratis frukt på ungdomsskolen
- Maten i matpakkene blir lett bedervet. Lett bedervelige næringsmidler som servelat, skinke og leverpostei bør maksimalt ligge to timer i temperaturer over syv grader.
- Hjernen må få nok væske for å fungere optimalt. Studier har vist at barn som drikker opptil 8 glass vann om dagen presterer bedre på skolen enn andre.
- Mange skoleelever, særlig på ungdomstrinnet, kjøper søppelmat i storefri. Forskning viser en direkte forbindelse mellom junkfood og voldelig adferd.
- Mange barne- og ungdomsskoler bryter forskriftene om skolemat. De har for dårlige lokaler og for kort lunsjpause.
- En av tre elever mellom 13 og 15 år har ikke med seg matpakke på skolen.
(Kilder: wikipedia.se, regjeringen.no, Helsedirektoratet, Skolematens Venner, Utdanningsdirektoratet , Bill Lucas - Power Up Your Mind - 2001, The Guardian, NRK , Aftenposten )
Denne saken ble første gang publisert 23/04 2009, og sist oppdatert 30/04 2017.