Martine (18): - Da vi var 15 år, hadde flere av venninnene mine slankekonkurranse med mødrene sine
Martine Halvorsen mener foreldrene bør ta sin del av ansvaret for ungdommens prestasjonsjag.
(SIDE2):«Kjære mamma og pappa, dere som kritiserer vår generasjon - ikke glem hvem som oppdro den.
Dere er faktisk våre rollemodeller, så slutt å klage over at dere ikke strekker til. For ja, mamma og pappa - det tar mye tid å trene til Birken, reise i jobben, trene lillebrors fotballag og invitere til fest i det nyoppussede huset. Smitteeffekten ovenfor oss barn og unge er større enn dere tror.»
Det skriver Martine Halvorsen i et av ukens mest leste blogginnlegg. 18-åringen er en del av den såkalte «generasjon prestasjon»; ungdommer som har alle muligheter foran seg, men som stresser seg syke. De vil prestere på alle områder - på skolen, idrettsbanen, Instagram og treningssenteret - men i stedet for å klappe seg på skulderen over egne prestasjoner, så møter de veggen i en alder av 16 år. Utslitte, deprimerte og, ifølge seg selv, mislykkede.
Men hvor kommer presset fra? Hvem er det egentlig som ber ungdommene om å være perfekte?
- Presset kommer fra mange hold. Jeg bruker å si at det kommer fra samfunnet generelt, og tenker da spesielt på skole, venner, familie og sosiale medier. Vi har snakket mye om både skole, venner og sosiale medier, så nå er det kanskje på tide å se på foreldrenes rolle i dette. De er tross alt forbildene våre, sier Martine til Side2.
Har slankekonkurranse med mamma
Martine er en av syv jenter som har fortalt sin historie i TV-serien «Sykt perfekt», der hun viser frem sin travle hverdag. Hun spiller fotball, trener styrke og jobber hardt med skolearbeidet. Venner blir ofte nedprioritert. Avslapping i sofakroken blir nesten alltid nedprioritert.
LES INTERVJU med Thea fra Sykt perfekt her: - For ett år siden klarte jeg ikke å bevege meg utenfor soverommet mitt
- Men foreldrene mine legger ikke press på meg, og det er jeg så takknemlig for. Tenk om mamma og pappa også skulle presset meg, hvordan skulle det gått? Det er jo hjemme jeg får rom til å puste, til å sitte litt i sofaen og slappe av, sier Martine.
For blogginnlegget handler ikke om hennes egne foreldre. Hun skrev det likevel fordi det er et viktig tema, og fordi hun vet at mange ungdommer opplever at foreldrene legger mye press på dem. Det ser hun nemlig ofte blant venner og bekjente på Nesodden.
- Da vi var 15 år, hadde flere av venninnene mine slankekonkurranse med mødrene sine. Faren i familien ga penger til den som gikk ned flest kilo, forteller Martine.
Nå har både hun og venninnene fylt 18 år, men Martine tror fortsatt at svært mange ser opp til foreldrene sine. Hvis man er vant til at mamma kritiserer egen kropp, stadig er på slanker'n eller bruker utallige timer foran speilet, så blir gjerne datteren opptatt av det samme, mener Martine.
- Jeg har venninner som går på «juice-kurer» sammen med mødrene sine. Målet er å gå ned i vekt og få «sommerkroppen». Hvis mamma har slike verdier, så er det ikke rart at barna også får det, mener hun.
Foreldre skryter av egne barn
Martine tror mange foreldre bruker barna sine som symboler på egen vellykkethet.
- Foreldre deler sjelden bilder av seg selv på sosiale medier, de deler heller bilder av barna. Enten roser de dem opp i skyene over idrettsprestasjoner eller karakterer på skolen, eller så går det i såkalte «hverdagsseire». «Åå, så deilig at min fantastiske sønn har lagd treretters middag til en sliten mamma som kom rett fra skitur,» for eksempel, sier Martine, og legger til:
- Hvorfor må alt være så himla perfekt? Kunne ikke mamma ha skrevet om da storebroren min strøk på matteeksamen? «Det var dumt, men vi prøver igjen,» skulle hun skrevet. Det er så viktig med selvironi, vi må kunne le litt. Tulle litt med dette prestasjonsjaget og gi litt faen.
- Men din egen Instagram-konto er også full av lykkelige, suksessfulle øyeblikk. Hvorfor deler du ikke mer av det negative?
- Kanskje jeg skulle gjøre det? Jeg vet ikke om det ville hjulpet, men jeg har tenkt på det. Men én ting bør alle vite: Jeg deler aldri bilder når jeg har det kjipt. Så hvis jeg smiler på et bilde på Instagram, så er det smilet ekte.
LES INTERVJU med Tringa fra «Sykt perfekt» her: - Jeg stresser så mye med å passe inn i to kulturer at jeg aldri føler meg bra nok
Redde for å få stygge barn
Det hender at Martine gruer seg til å få egne barn. For hvis presset etter å være perfekt er såpass stort i dag, hvordan er det om 10 år? 15 år?
- Noen ganger hører jeg venninner si at de ikke vet om de tør å få barn fordi de er så redde for at barnet deres skal bli stygt. Så viktig er det altså blitt å se bra ut, at det å få et barn som ikke er helt perfekt, er en reell frykt, sier Martine og rister på hodet.
De siste ukene har det vært mye debatt rundt plastiske operasjoner, spesielt når det gjelder unge jenter. Operasjon-debatten er ikke ny, men den blusset opp igjen etter at blogger Isabel Raad skrev at hun vil operere rumpa for å få den større. Det fikk mange til å reagere, blant annet blogger Kristin Gjelsvik, som blant annet uttalte at «plastisk kirurgi skal for faen ikke normaliseres».
Martine reagerer på måten enkelte foreldre forholder seg til spørsmålet om å operere seg til det perfekte utseendet.
De fleste foreldre har nok brukt argumentet om at «mamma og pappa får lov fordi de er voksne, men du må vente noen år» når det gjelder alt fra hva barna får se på TV til når de må legge seg om kvelden. Ifølge Martine blir dette argumentet også brukt når barna spør om lov til å operere pupper eller rumpe.
- Det er jo som å si til barna at det er greit å operere seg, men du må vente til du blir voksen. 17-åringen får ikke lov, men mamma på 40 kan operere hva hun vil.
Mange foreldre sier noe, men gjør noe helt annet
Linn Rødevand, klinisk psykolog ved Ullevål universitetssykehus, tror mange ungdommer blir forvirret av det hun selv kaller en dobbeltkommunikasjon fra foreldrene sine.
- Det er gjerne sånn at det folk gjør har større betydning enn det de sier. Så selv om foreldre sier til barna sine at det ikke er det å være pen og flink som er det viktigste, så gjør de kanskje noe annet selv. Hvis foreldrene jobber til langt på kveld og trener etterpå uten å ha noe særlig glede av det, så får barna også inntrykk av at det er viktig, sier Rødevand.
Hun oppfordrer foreldre til å skape samsvar mellom ord og handling.
- Mange foreldre i dag har nok lyst til å fremstå som yngre enn de er. Og hva signaliserer det egentlig om det å bli eldre, som egentlig er en naturlig og nødvendig utvikling?
- Definisjonen på vellykkethet har endret seg
Rødevand har også inntrykk av at foreldre bruker egne barn som et symbol på egen vellykkethet, akkurat som Martine sier. Samtidig påpeker hun at mange foreldre kjenner på sitt eget prestasjonspress. Jakten på det perfekte liv er nemlig ikke noe som er forbeholdt ungdommen.
- Det er naturlig å ville ha flinke barn, ikke bare fordi det gjenspeiler at man har gjort en god jobb som forelder, men også fordi man vet at det vil åpne for gode karrieremuligheter for barnet senere i livet. Men all lykkeforskning viser at det ikke er karrieren som gir et godt liv, men heller det å kunne holde på med noe som vekker interesse og glede, i tillegg til å bygge gode relasjoner. Og akkurat det lærer man ikke så mye om som ungdom i dag.
- Men har ikke foreldre alltid skrytt av barna sine?
- Jo, det har de nok. Men definisjonen på vellykkethet har nok endret seg. Før holdt det kanskje å være flink i fotball eller matte, men i dag skal man helst være flink i alt.
- Kanskje de kan lære oss å gi litt faen?
Martine tror det aller viktigste for dagens foreldregenerasjon er å være bevisst sitt eget ansvar.
- Foreldre må ønske å være rollemodeller. De må vite at de i ganske mange år er den aller viktigste stemmen for barna sine. Det de gjør blir etterfulgt.
Hun påpeker at hun absolutt ikke mener at foreldrene må ta hele ansvaret for at dagens ungdom stresser seg syke. Men noe av ansvaret ligger hos dem, mener Martine.
- Det er foreldrene våre som lærer oss å gå, å snakke og å spise. Kanskje er det også mamma og pappa som skal lære oss å gi litt faen?
Se et klipp fra TV-serien «Sykt perfekt» her:
Screen9na04
LES OGSÅ: Stadig flere barn blir utbrent