Mannen min drikker hver dag. Hva bør jeg gjøre?

Jeg har vært gift med mannen min i snart 50 år, vi er begge i midten av 70-årene. Det har ikke vært et ukomplisert ekteskap, likevel har jeg blitt i det, fordi vi har hatt barn og det har i perioder vært veldig fint. 

Mannen min har alltid hatt et problematisk forhold til alkohol. Det var langt verre før i tiden, men han drikker fortsatt daglig. I dag er han mest hjemme, men slik var det ikke tidligere. 

Da kunne han godt forsvinne og bli borte, og jeg vet at han flere ganger har vært utro mot meg. Hver gang har det vært i forbindelse med at han har drukket. Jeg tilga utroskapen hans, men det sitter fortsatt i meg. 

I dag er jeg likevel sikker på at han er ferdig med slikt – han er rett og slett for dårlig og for gammel. Mannen min er også overvektig og tar ikke vare på seg selv. 

Hver gang jeg nevner for ham at han bør ta bedre vare på seg selv, blir han irritert. Den dårlige helsen hans har bekymret meg gjennom årene og gjør det fortsatt.

Det er også viktig å si at mannen min har gode sider. Han har alltid vært lyttende, kjærlig og omsorgsfull og ofte sagt at jeg er den eneste kvinnen han har elsket, og det tror jeg er sant. 

Barna og barnebarna våre er også glade i ham. Barna vet godt at faren deres drikker, men på sin egen måte har han alltid vært en god og kjærlig far for dem. Jeg mener at mannen min og jeg i dag har et langt mer rolig og harmonisk liv enn vi hadde før. 

Likevel lengter jeg etter en tilværelse der jeg ikke hele tiden må bekymre meg for ham. Datteren min vet hvordan jeg har det. Hun sier at jeg nå skal gjøre det som er best for meg selv. 

Jeg er i tvil, for man vet jo hva man har og ikke hva man får – og samtidig elsker jeg mannen min.

Vibeke Dorphs råd

Det høres ut som om du har måttet svelge ganske mange kameler underveis i ekteskapet ditt. Likevel fornemmer jeg også at du virkelig elsker mannen din, og at det er gjensidig. 

Du skriver at dere, til tross for drikkingen hans, også har det godt sammen, og ikke minst at han er et menneske som selv etter så mange års ekteskap fortsatt ser deg, er glad i deg og vil deg ditt beste.

Hvis det forholder seg slik, så er det en del å kjempe for før du eventuelt bestemmer deg for å kaste inn håndkleet og gå fra ham.

Den kampen tror jeg du må kjempe alene. Du har brukt mange år på å bekymre deg, rydde opp etter mannen din og holde sammen.

Du er medavhengig, fordi du har levd tett på en misbruker og har brukt altfor mye energi på å være fornuften i forholdet deres.

Du trenger kort sagt å flytte fokus bort fra mannen din og over på deg selv. Øv deg på dette. 

Prøv å finne én ting hver dag som du er glad i, og som du bare gjør for deg selv. 

Det behøver ikke være noe stort, du kan helt fint begynne med en lang spasertur, lage en blomsterkasse til balkongen eller et bed i hagen, lese en god bok eller lage mat som er litt mer avansert enn det du pleier å lage. 

Det viktigste er at du er bevisst på at du gjør dette for deg selv. Lykkes du med det, vil du etter hvert oppdage at du selv begynner å ta mer plass i ditt eget liv, i stedet for at det er omgivelsene dine som gjør det.